Tiltaka som skal redde Europas siste villrein

Tiltaksplanar for sju nasjonale villreinområde inneheld ei rekkje kraftfulle og nødvendige tiltak for å bevare villreinen.

Publisert 20.12.2023

(Bokmål)

– For å bevare villreinen for framtida må vi i sterkare grad regulere og avgrense menneskeleg ferdsel og stanse og reversere naturinngrep og annan negativ påverknad på villreinen. Forslaga til tiltaksplanar for sju av våre nasjonale villreinområde er eit godt grunnlag for dette arbeidet, seier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Ein ny rapport frå Norsk institutt for naturforsking (Nina) viser at i 12 av dei 24 villreinområda våre er tilstanden så dårleg at områda har vorte klassifiserte til dårleg kvalitet (raud) i kvalitetsnorma for villrein, medan 11 område har middels kvalitet (gul). Berre eitt område er klassifisert til god kvalitet (grøn).

Rapporten supplerer den tidlegare klassifiseringa av dei 10 nasjonale villreinområda. Dårleg tilstand i seks av ti nasjonale villreinområde utløyste arbeidet med tiltaksplanar for å betre kvaliteten.

Foreslår til saman 310 tiltak

Det siste året har prosjektgrupper leidd av statsforvaltarane gjort eit omfattande arbeid med å lage utkast til tiltaksplanar for sju nasjonale villreinområde (seks raude og eitt gult). Målet etter kvalitetsnorma er at områda skal ha minst middels kvalitet (gul). Miljødirektoratet sender i dag over forslaga til Klima- og miljødepartementet med sine overordna vurderingar.

– Å betre forholda for villrein krev kraftfulle tiltak som kan vere både inngripande og kostbare. Mange aktørar vil bli ramma, og fleire av tiltaka vil krevje ytterlegare utgreiingar før dei kan vedtakast eller innførast, seier Myklebust.

Miljødirektoratet har samanfatta dei til saman 310 tiltaka for kvart villreinområde, kommentert tiltaksplanane på overordna nivå og då knytt spesielt til fem tema: arealforvaltning, ferdsel, bestandsforvaltning, helse og restaurering.

Villreinen blir i tillegg ramma negativt av klimaendringar. Tiltak for å avgrense klimaendringar er eit eige politikkområde og omtalast derfor ikkje som eigne tiltak i tiltaksplanane.

Hindre nedbygging av natur

I fleire av planane er det å få kontroll på den store urealiserte hyttetomt-reserven framheva som eit viktig tiltak innanfor arealforvaltning.

– Å hindre ytterlegare hyttebygging i eller inntil villreinområda er eit svært viktig tiltak, og problemstillinga er felles for alle dei norske villreinområda. Hyttebygging tek av naturen og kan ha ein negativ samfunnsøkonomisk verdi totalt sett, seier Myklebust.

Miljødirektoratet trekkjer også fram forslaga om å innføre ei statleg planretningslinje for villreinfjella, bindande regionale planar og mellombels byggje- og deleforbod til kommunane har fått følgt opp desse planane.

Unngå forstyrringar

Det blir foreslått ei rekkje tiltak for å styre og regulere menneskeleg ferdsel i villreinområda, både motoriserte og umotorisert. Tiltak som avgrenser motorisert ferdsel i utmark og på vegar som fører inn i fjellet, kan vere viktig for å redusere den totale mengda ferdsel i villreinområda.

Tiltak som påverkar kor lett tilgjengeleg villreinområda er for friluftsliv kan gi god effekt utan å avgrense retten til fri ferdsel.

– I enkelte område kor menneskeleg ferdsel openbert vil vere skadeleg for villreinen, bør det kunne opnast opp for å innskrenke ferdselsretten, eksempelvis i periodar av året. Vi har likevel ikkje tilstrekkelege juridiske verkemiddel i dag for å gjere dette. Her må vi også undersøkje prinsipielle spørsmål opp mot allemannsretten nærare, seier Myklebust.

I villreinområda er det behov for å lage heilskaplege planar for stiar, løyper og hyttar, der verkemiddel som å flytte eller leggje ned stiar og hytter kan bli nødvendig for å fjerne barrierar for bruken til villreinen av leveområde og trekkvegar. Dette bør søkjast oppnådd gjennom samarbeid med aktuelle aktørar.

Reparere naturen

Mange av tiltaksplanane peikar på fysiske tiltak innanfor restaurering knytt til store infrastrukturprosjekt som til dømes landbru eller tunnelar. Å gi villreinen tilbake funksjonelle trekkpassasjar og større samanhengande leveområde er det viktigaste vi kan gjere for at villreinen er betre rusta i møte med klimaendringane.

– Tiltaka kan ha stor positiv effekt for villreinen, og det er viktig at dei blir synleggjorde i tiltaksplanane slik at alternativa kan vurderast. Infrastrukturtiltak av ein slik storleik må uansett greiast ut grundig før dei eventuelt blir sette i verk, seier Myklebust

Tiltaka som blir foreslåtte må sjåast i samanheng, og tiltaksplanane peikar på pakkar av tiltak som samla gir god effekt for villreinen.

Faktaboks: Slik er prosessen med tiltaksplanane

  • Det siste året har prosjektgrupper leidd av statsforvaltarane gjort eit omfattande arbeid med å lage utkast til seks tiltaksplanar for sju villreinområde.
  • Norsk villreinsenter har som sekretariat for prosjekta bidrege med villreinfagleg kompetanse.
  • Statsforvaltarane har gjennomført prosessar der det har vore vektlagt brei involvering og gode innspelsmoglegheiter.
  • Det blir jobba med ei stortingsmelding om villrein. Ny politikk vil gi nokon rammar for tiltaksplanane som skal vedtakast. Før regjeringa vedtek tiltaksplanane skal dei også sendast på alminneleg høyring.
Les meir