Klimasats gir utsleppskutt og grøn omstilling

Klimasats vart oppretta i 2016 for å redusere utslepp av klimagassar og bidra til omstilling til lågutsleppssamfunnet i kommunar og fylkeskommunar. No har Miljødirektoratet vurdert effekten av støtteordninga.

− Medan fleire støtteordningar bidreg til å utvikle ny teknologi, gjer Klimasats-ordninga at kommunane endrar praksis og tek nye løysingar i bruk. Det er viktig for å nå klimamåla og for å utvikle marknaden for grøn teknologi, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Reduserer utslepp, mobiliserer og utviklar løysingar

Evalueringa viser at Klimasats har kutta utslepp av klimagassar, mobilisert kommunar over heile landet, redusert viktige barrierar for lokalt klimaarbeid, endra praksis og haldningar, auka bruken av ny teknologi, og har ført til utvikling av nye metodar og løysingar med stort spreiingspotensial.

Klimasats har også konkretisert og synleggjort kva lokalt klimaarbeid inneber i praksis.

Kommunane har mange moglegheiter

Kommunane kan påverke klimagassutslepp i alle rollene sine, som styresmakt etter plan- og bygningslova og anna lovverk, som innkjøpar av varer og tenester, tenesteleverandør, eigar og driftar av bygg og annan infrastruktur, og som samfunnsutviklar. Dei er viktige i arbeidet for å nå nasjonale klimamål, både fordi dei har utslepp frå eiga verksemd og fordi dei kan vere pådrivar eller bremsekloss for utsleppsreduksjonar i næringslivet og blant innbyggjarar.

Kan påverke store utslepp

Eitt døme er at kommunane, i rolla som planstyresmakt, har avgjerande innverknad på utslepp frå arealbruksendringar som årleg utgjer om lagt 2 millionar tonn CO2-ekvivalentar.

Eit anna døme er klimafotavtrykket til kommunesektoren frå innkjøp av varer og tenester. Ei berekning gjort av Asplan Viak for Miljødirektoratet anslår at innkjøpa i 2022 førte til utslepp av 2,2 millionar tonn CO2-ekvivalentar i Noreg og om lag 2,4 millionar tonn i andre land.

Har talfesta kutt i 692 prosjekt

Av dei over 1850 Klimasats-prosjekta som har fått tilsegn om støtte i perioden 2016-2022, har Miljødirektoratet analysert 1624 prosjekt som er gjennomførte eller er under gjennomføring. Av desse har dei berekna utsleppskutt i CO₂-ekvivalentar for 692 prosjekt.

Samla anslår Miljødirektoratet at desse prosjekta reduserer klimagassutslepp med minst 627 000 tonn CO2-ekvivalentar fram til og med år 2030. Det svarer til cirka til 1,5 gonger det årlege utsleppet i Trondheim kommune. Men resultata som kan talfestast er berre ein del av effekten av Klimasats-ordninga.

Gir grøn omstilling i heile samfunnet

Fram mot 2050 skal Noreg redusere utsleppa med 90-95 prosent. Det krev ei omfattande omstilling, med utvikling av nye arbeidsformer, organisering, metodar og teknologi. Klimasats har støtta mange prosjekt som bidreg til dette, til dømes prosjekt som utviklar eit krinsløpbasert næringsliv som krev minst mogleg energi og ressursar, og prosjekt som støttar opp under det grøne skiftet i næringslivet. Mange av prosjekta har gitt meir samhandling mellom offentleg og privat sektor, noko som er viktig sidan dei fleste utsleppskutt krev koordinert innsats frå fleire aktørar.

− Det kan kanskje opplevast som at 2050 er eit stykke fram i tid. Men det vil ta lang tid å førebu og gjennomføre tiltak som utløyser 90-95 prosent kutt i utsleppa, så grunnlaget for lågutsleppssamfunnet må vi leggje no, seier miljødirektør Ellen Hambro.

Hovudfunn i rapporten

Kort sagt, viser evalueringa at Klimasats har:

• gitt både kvantifiserbare og ikkje-kvantifiserbare utsleppsreduksjonar, på kort og lang sikt, i alle utsleppssektorar, med unntak i olje og gass
• kutta utslepp frå aktivitetar som går i dag føre seg, og hindra nye utslepp frå framtidige aktivitetar
• utvikla det lokale klimaarbeidet – prosjekta kommunane har søkt støtte til er meir heilskaplege og komplekse no enn i 2016
• bidrege til heilskaplege løysingar som i tillegg til klimaomsyn også varetek omsyn til andre miljøutfordringar og økonomisk og sosial berekraft
• bidrege til å oppnå nasjonale klimamål, omstilling til sirkulæ økonomi og auka bruk av offentlege innkjøp som verkemiddel i klimaarbeidet
• bidrege til å utvikle løysingar som kan hjelpe oss til å bli eit lågutsleppssamfunn.
• påskunda institusjonalisering av klimaarbeidet i mange kommunar, auka kompetansen, gitt kommunane nye idear og auka ambisjonane for klimaarbeidet lokalt
• gitt lokal, regional og statleg forvalting mykje kunnskap om kva som er mogleg å få til og lurt å gjere, og kunnskap om barrierar som er viktig for å målrette framtidige tiltak
• bidrege til omfattande kunnskapsdeling og nettverksaktivitetar, som har gjort at kommunane byggjer på erfaringane til kvarandre, samarbeid og inspirasjon