Viktige karbonlagre i havet trues

– I Norge tar skogen opp store mengder klimagasser fra atmosfæren og bidrar til karbonlagre på land. Marine naturtyper tar også opp og lagrer mye karbon. De er derfor viktige for livet i havet og for regulering av klimaet på kloden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Viktig kunnskap om karbonlagring i marine områder

På vegne av Miljødirektoratet har Niva laget to rapporter om karbonlagring i marine naturtyper i Norge. Den ene er en kunnskapsoppsummering om områder som er viktige for karbonlagring, den andre identifiserer datakilder for aktiviteter som forstyrrer karbonlagre i havet.

Oppsummeringene identifiserer hvilke marine naturtyper og arter i norske havområder som tar opp mest karbon, og hvilke områder og naturtyper som er viktige for langtidslagring av karbon. Rapportene gir også kunnskap om sårbarhet fra menneskelige aktiviteter og inngrep.

– Dette er kunnskap som kan bidra til bedre forvaltning av karbonrike marine områder og vurdering av muligheter for å beregne utslipp av klimagasser som skyldes menneskelig påvirkning, sier miljødirektør Ellen Hambro.

De karbonrike marine naturtypene utsettes for ulike trusler avhengig av hvor i Norge man befinner seg.
I kunnskapsoppsummeringen er tang beskrevet som en hardfør alge som i liten grad er truet, mens tareskogene har hatt en sterk tilbakegang. I Sør-Norge skyldes nedgangen primært økt mengde næringssalter (eutrofiering) i kombinasjon med klimaendringer. Største trussel mot nordlige tarebestander er nedbeiting fra kråkeboller.
Tidevannseng og -sump og ålegrasenger er økosystemer som ødelegges av en rekke ulike utbyggingsaktiviteter langs kysten. Det kan være kaianlegg, undervannskabler, marinaer, hytter, boliger og næringsbygg. Havnivåstigning er også en trussel mot tidevannseng og -sump, ettersom de lever i skjæringspunktet mellom hav og land. I rapporten er det den marine naturtypen av tidevannseng- og sump (helofytt-saltvannssump) som er omtalt.
Bløtbunnsområder kan ødelegges eller forstyrres av tråleaktivitet, mudring og byggeaktivitet nært land og lenger ut i havet (offshoreaktivitet). Bløtbunnsområdene vil med stor sannsynlighet være mer utsatt for forstyrrelser og inngrep i årene som kommer, som følge av utbygging av vindkraft til havs og mulig utvinning av mineraler på havbunnen.
Tareskog er den vegetasjonstypen langs norskekysten som lagrer mest karbon hvert år, etterfulgt av tangbeltene og ålegrasenger.
Til sammen lagrer disse naturtypene omtrent 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, som tilsvarer 4,5 prosent av Norges årlige samlede CO2-utslipp.
Tilsvarende tall for helofytt-saltvannssump finnes ikke per i dag for Norge, men studier fra Tyskland og Polen peker på at betydelige mengder karbon er lagret i denne naturtypen.

Klimahensyn som selvstendig verneformål

Den nye kunnskapsoppsummeringen er et ledd i arbeidet med å gi klimahensyn status som selvstendig verneformål.

Tilsvarer ti prosent av Norges årlige utslipp

– Det nye kunnskapsgrunnlaget viser at det i gjennomsnitt tas opp og lagres omtrent like mye karbon per arealenhet per år i våre marine områder, som på land, sier Ellen Hambro.

Årlig opptak og lagring er på om lag fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter i norsk territorialfarvann rundt fastlands-Norge i de marine økosystemene omtalt i rapporten. Det tilsvarer omtrent ti prosent av Norges utslipp av klimagasser.

Havbunnen fungerer som langsiktig karbonlager

Havbunnen er endestasjonen for karbonet som blir tatt opp i marine naturtyper, og er det største marine lageret av organisk karbon. Karbon som lagres i havbunnen kan også ha sitt opphav fra land, via elver og annen avrenning til sjøen.

Et konservativt estimat er at mer enn halvparten av havbunnen i territorialfarvannet rundt fastlands-Norge består av karbonrike sedimenter.

Det er estimert at bløtbunnsområder i kystsonen i Norge lagrer omtrent 137 millioner tonn karbon (502 millioner CO₂-ekvivalenter) i øvre 25 centimeter av havbunnen.

For ålegrasenger og tidevannsenger og -sumper skjer det en kontinuerlig opplagring av karbon i sedimentet under plantene. Uforstyrret kan disse økosystemene ha akkumulert karbon i sedimentene over tusenvis av år.

Nibio sammenstiller hvert år ulike datakilder for å dokumentere og modellere opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk på land, som inkluderer skog, dyrket mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal.
Utslipp og opptak av klimagasser fra arealbrukssektoren er inkludert i det nasjonale klimagassregnskapet. Nibio framskriver også data for utslipp og opptak for å vise utvikling basert på dagens forvaltning av arealene.
I tillegg finnes det verktøy for beregning av klimagassutslipp fra inngrep som for eksempel bygging av infrastruktur og omgjøring av arealer fra skog til jordbruksland.
Tilsvarende system for jevnlig kartlegging, overvåkning og modellering av opptak og utslipp av karbon har manglet for våre marine områder. De to nye rapportene gir mye kunnskap om karbonlagring i marine naturtyper.

To rapporter om karbonlagring i havet