Klima- og naturkrisen krever smartere arealbruk

– Måten vi bruker arealene våre på er helt avgjørende for å løse både natur- og klimakrisen. Derfor er det veldig viktig at vi forstår konsekvensene av våre beslutninger og at kommuner og andre myndigheter får skikkelige konsekvensutredninger når de skal bestemme framtidens arealbruk, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Våre største utfordringer

Miljødirektoratet har ansvar for å veilede om natur- og klimahensyn i arealplanlegging, og har fått i oppdrag å lage en håndbok for konsekvensutredninger.

Utforsk den nye håndboka her:

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet, og den viktigste årsaken til at både arter og naturtyper kommer på rødlista, som betyr at de risikerer å bli utryddet i Norge. Ni av ti truede arter er påvirket av arealendringer.

Arealendringer er også en viktig årsak til klimagassutslipp og et endret klima. Avskoging og nedbygging av karbonrike arealer, slik som skog og myr, fører hvert år til store utslipp av klimagasser.

– Å stoppe tap av naturmangfold og å redusere klimagassutslippene, er de viktigste utfordringene vi står overfor i dag, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Arealendringer som nedbygging og avskoging gjør oss dessuten mer sårbare for ekstremvær. I framtiden vi vil oppleve konsekvenser av tørke, flommer, ras og skred hyppigere enn tidligere.  

Kunnskap om miljøkonsekvenser er avgjørende

Mens Parisavtalen forplikter oss til å redusere klimagassutslippene for å begrense klimaendringene, skal verdens naturavtale fra 2022 sørge for at vi bevarer mer natur, og at all natur skal forvaltes bærekraftig.

Den nye naturavtalen inneholder også forpliktelser knyttet til blant annet strengere miljøhensyn og endringer i måten vi driver næringsaktivitet på.

– Det er krevende å endre arealforvaltningen og arealbruken vår, og vi trenger kunnskap om konsekvensene av våre vedtak for å gjøre de riktige valgene, sier Hambro.

Utredninger om framtidens arealbruk

Miljødirektoratets nye håndbok for konsekvensutredninger (KU-håndbok M-1941) er en oppdatering av dagens veileder, basert på tilbakemeldinger fra brukerne som ønsker en grundigere og mer brukervennlig veiledning og tydeligere krav.  

Den digitale håndboka inneholder eksempler, maler og sjekklister som kommuner og andre myndigheter kan bruke for å stille krav til utredninger og for å vurdere og behandle utredningene.

– Håndboka inneholder også en oppskrift på hvordan kartlegging skal gjennomføres, hvordan utrederne skal vurdere verdi, påvirkning og konsekvens og hvordan kommuner og andre myndigheter skal bruke dette som beslutningsgrunnlag. Dette skal bidra til å gjøre konsekvensutredningene bedre og mer etterprøvbare. Det er til sjuende og sist de som skal fatte vedtakene om framtidens arealbruk, sier Hambro.