Klimaendringer påvirker ozonlaget - miljodirektoratet.no

Ozonlaget er et skjørt lag av gass som beskytter alt liv på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling (UV) fra sola. 16. september er den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget.

Ny forskning tyder på at global oppvarming kan utsette tiden det tar for ozonlaget å restituere.

Kompleks kopling mellom ozonlaget og klimaendringer

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) mener framtidens gjenoppbygging av ozonlaget påvirkes av klimaendringene.

Med en økning av klimagasser i atmosfæren, vil det laget som er nærmest jordoverflaten i atmosfæren (troposfæren) bli varmere. Laget over (stratosfæren) blir kaldere.
En nedgang i stratosfærens temperatur vil dempe den kjemiske ødeleggelsen av ozongass, og dermed føre til mindre nedbryting og høyere ozonverdier. Det er gunstig.
Det finnes likevel et unntak. I polare områder vil lavere temperaturer i stratosfæren og økte mengder stratosfærisk vanndamp føre til mer gunstige forhold for etableringen av såkalte perlemorskyer (også kalt polarstratosfæriske skyer). Kjemiske reaksjoner på overflaten av slike skyer kan omgjøre passivt halogen til aktivt klor og brom, og dermed føre til massiv nedbryting av ozon.
I tillegg kan global oppvarming føre til endringer i luftsirkulasjonen i stratosfæren og dermed også fordelingen av ozon i stratosfæren.
Forskning tyder også på at metan indirekte kan øke effektiviteten i prosessen der klor bryter ned ozonlaget.
Det er også tegn til at store skogbranner kan forsinke gjenoppbyggingen av ozonlaget. Røykpartikler fra skogbranner kan med hjelp av andre stoffer reagere med klorforbindelser i stratosfæren, og dette kan trigge en kaskade av kjemiske reaksjoner som produserer klormonoksid – et svært effektivt ozonødeleggende molekyl.

Ozonlaget er på bedringens vei

På 1980- og 1990-tallet ble ozonnivåene kraftig redusert. Hovedårsaken var menneskeskapte utslipp av ozonødeleggende stoffer, især av gassen klorfluorkarboner (KFK-er).

I 1987 ble verdens land enige om Montrealprotokollen, som forbød produksjon og bruk av en rekke ozonødeleggende stoffer. Gjennom å forby disse stoffene, og dermed bidra til sakte og sikker gjenoppbygging av ozonlaget, beskytter den internasjonale avtalen millioner av mennesker mot hudkreft og øyesykdom.

En effektiv utfasing bidrar også til å beskytte økosystemer og bremse den globale oppvarmingen, siden ozonødeleggende stoffer som KFK-er og haloner også er sterke klimagasser.

En rekke faktorer påvirker hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge ozonlaget. For det første avhenger restitueringen av ozonlaget av at utslippsreduksjoner av alle ozonødeleggende stoffer fortsetter. I tillegg har klimaendringer og tiltak i klima- og miljøpolitikken betydning for hvor lang tid det vil ta for ozonlaget å bli friskmeldt.

Hydrofluorkarbon-bruken må stanses

Det er knyttet spenning til hvor raskt verden klarer å redusere produksjonen og forbruket av hydrofluorkarboner (HFK-er), som er gasser som har erstattet de svært ozonødeleggende gassene som blant annet brukes til kjøling.
HFK-gasser er ikke ozonødeleggende, men de er kraftige klimagasser.
I en stadig varmere verden er behovet for kjøling stort, som i kuldeanlegg til bygninger, kjøling av mat og vaksiner.
152 land er i gang med å redusere bruken av HFK-gasser. En vellykket utfasing av disse gassene innebærer at alle land forplikter seg til, og gjennomfører, tiltak så fort som mulig. Dette vil bidra til at verden klarer å begrense den globale temperaturøkningen.

Ozonhullet opptrer over Antarktis fra september til desember hvert år.

Satellittobservasjoner (Nasa Ozone Watch, KNMI Temis, Copernicus/Cams) viser at utviklingen av ozonhullet startet uvanlig tidlig nå i år.

En mulig årsak kan være vulkanutbruddet fra Hunga Tonga i desember 2021 og januar 2022.

Dette utbruddet førte til at store mengder vanndamp ble injisert i stratosfæren, noe som kan påvirke dannelsen av perlemorskyer og bidra til ozonnedbrytning.

Det er ennå for tidlig å si om årets ozonhull over Antarktis vil bli større enn vanlig.

Ozonlaget over Norge

På oppdrag fra Miljødirektoratet overvåker Nilu ozonlaget over Norge. Variasjoner i vær har stor påvirkning på ozon og UV, og kan gi betydelige år-til-år variasjoner.

En polarvirvel (også kalt polar vortex), hvor luft i stratosfæren blir fanget i en virvel og ofte resulterer i lave ozonverdier, ble etablert i slutten av 2021 og varte fram til mars 2022. Til tross for dette var reduksjonen av ozon over Norge likevel mindre i 2022 enn i 2020.