Fortsatt strenge miljøkrav til Borg havn-utdyping
Kystverket skal utbedre innseilingen til Borg havn i Glommas utløp for bedre trafikksikkerhet. Miljødirektoratet gjør mindre endringer i tillatelsen.
Kystverket søkte i 2023 om enkelte endringer av miljøkravene i den opprinnelige tillatelsen fra 2019, basert på erfaringer fra prøvemudring i 2022.
– Miljøkravene er fortsatt like strenge. Kystverket får noe større rom til å finne gode løsninger for arbeidet med å mudre og deponere masser, samtidig som forurensningen ikke skal øke, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Miljødirektoratet.
Innseilingen til Borg havn er trang og farlig
Innseilingen til Borg havn i Fredrikstad grunnes opp av sedimenter som føres ut med Glomma. Kystverket beskriver at store båter må slepes inn det siste strekket til havna fordi det er for grunt, Og at utdyping av innseilingen derfor er nødvendig for å opprettholde aktiviteten i havna.
Kystverket viser også til at utdypingen vil redusere sjansene for uhell og ulykker som kan true menneskeliv og miljø.
Kystverket skal mudre sjøbunnen i farleden inn til havna
I 2019 fikk Kystverket tillatelse av Miljødirektoratet til å grave opp (mudre) farleden etter en lengre søknadsprosess. Tillatelsen ga Kystverket lov til å mudre sjøbunnen i farleden inn til havna.
Utdypingen vil føre til støy og oppvirvling av partikler og forurensning mens det gjennomføres. Det ligger svært mange viktige naturverdier i og rundt området det skal arbeides i. Miljødirektoratet har derfor stilt svært strenge miljøkrav i tillatelsen til prosjektet både for mudring, nedføring av masser i sjødeponi, håndtering av masser på land og gitt begrenset gjennomføringsperiode.
De mest forurensede massene må tas opp på land og leveres til et lovlig avfallsanlegg, mens de minst forurensede muddermassene kan deponeres i sjø i regulerte områder.
Tillatelsen som ble gitt i 2019 gjaldt også sprengning av grunner lengre ut i farleden, men dette er ifølge Kystverket ikke lenger aktuelt.
Kystverkets søkte 2. mars og 30. juni 2023 om noen endringer i tillatelsen. Søknaden var på høring i fjor høst.
Miljødirektoratet har vurdert de endringene Kystverket har søkt om og på bakgrunn av dette endret enkelte vilkår i tillatelsen.
Avvanning av muddermasser
I den opprinnelige tillatelsen er det et krav om at masser som ikke skal deponeres direkte i deponi, må avvannes på stedet før de fraktes bort.
Kystverket søkte om at dette vilkåret utgår i sin helhet for å gi muligheter til å velge egnede løsninger for massehåndtering. De mener at vilkåret slik det sto, la føringer for hvor avvanningen må foregå, noe som ikke er nødvendig for å bidra til redusert forurensning.
Miljødirektoratet har nå fjernet vilkåret om at masser må avvannes på stedet. Samtidig presiserer og tydeliggjør vi vilkår for avvanning før transport. En full beskrivelse av hvordan avvanningen skal foregå, skal sendes Miljødirektoratet i god tid før tiltaket starter opp.
Vi forutsetter at eventuell avvanning andre steder må foregå i tråd med forurensningsloven.
Bruk av energidreper (diffusor) ved nedføring av masser
Deponering av masser i sjødeponi skal skje gjennom lukket rør som går så langt ned til bunnen som mulig uten at det forårsaker økt oppvirvling av sedimenter fra bunnen. For å minimalisere oppvirvling fra bunnen, var det i opprinnelig tillatelse stilt krav om at røret skulle påmonteres en egnet energidreper (diffusor).
Kystverket søkte om å endre dette vilkåret slik at krav om energidreper (diffusor) fjernes, da de erfarer at det i visse tilfeller kan være en begrensning for å finne en optimal løsning for å forhindre partikkelspredning fra anleggsoperasjonen.
Miljødirektoratet har endret vilkåret til at det nå kreves bruk av diffusor eller annen teknikk som har dokumentert like god eller bedre effekt.
Vi har også gjort noen språklige justeringer
Dette for å tydeliggjøre noen vilkår og enkelte vilkår er oppdaterte i tråd med dagens retningslinjer og lovverk.
Fortsatt forbud i gyteperioden for kysttorsk
I tillatelsen fra 2019 er det et vilkår om at Kystverket kan gjennomføre deler av farledsutdypingen i gyteperioden for kysttorsk dersom de kan dokumentere at dette er trygt.
Samtidig med søknad om endringer av enkelte vilkår i tillatelsen, ba Kystverket om å få utføre deler av arbeidet i gyteperioden. De viste til at beregninger de har fått utført, samt erfaringen fra testprosjektet i 2022, dokumenterer at disse arbeidene kan utføres uten at det vil gi negativ påvirkning på kysttorsken i gyteperioden.
Miljødirektoratet har etter en samlet vurdering med bakgrunn i kunnskapsgrunnlag og høringsuttalelser kommet fram til at vi ikke åpner for dette. Vi opprettholder kravet om stans i alle arbeidene i sjø i gyteperioden for kysttorsk fra 1. januar til 30. april.
– Hensynet til den sårbare kysttorsken veier tungt. Tilstanden for bestanden i Oslofjorden er kritisk lav, til tross for flere tiltak for å bedre den. Derfor tillater vi ikke arbeid i gyteperioden for kysttorsk, sier Signe Nåmdal.
I tillegg er det også forbud mot mudring, sprengning og deponering i perioden 1. mai til 31. august av hensyn til miljø og friluftsliv. Det er dermed forbud mot arbeider fra 1. januar til 31. august. Det innebærer at tiden Kystverket kan utføre tiltaket, er begrenset til fire måneder i året fra 1. september til 31. desember.
Kystverket søkte i 2023 om enkelte endringer av miljøkravene i den opprinnelige tillatelsen fra 2019, basert på erfaringer fra prøvemudring i 2022.