Planlegger utbygging av 4000 km²

– Tallenes tale er tydelig: Det er planlagt mye utbygging på naturareal i Norge i årene som kommer. Dette gir noen krevende utfordringer. Utbygging er den viktigste årsaken til tap av natur og kan ramme naturlig karbonlagring i skog og myr. Samtidig – for å lykkes med utslippskutt er det behov for at nye arealer tas i bruk, særlig til produksjon og distribusjon av fornybar energi, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Utbygging i Norge skal skje i henhold til godkjente planer fra kommuner eller statlige myndigheter. Miljødirektoratet har sett behovet for en samlet oversikt over hvilke og hvor store områder som er planlagt utbygd i årene framover.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) presenterte i fjor høst en samlet oversikt over planlagte, men ikke utbygde arealer etter plan- og bygningsloven. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norkart nå beregnet hvor store arealer som er planlagt utbygd etter andre lovverk, dette er først og fremst energitiltak som vindkraftanlegg og kraftlinjer, og skogsbilveier.

Miljødirektoratet har sammenstilt disse dataene og laget en kartløsning som viser en samlet oversikt.

Oversikten viser følgende:

• Samlet areal for planlagt utbygd areal i Norge er anslått til i underkant av 4000 km², noe som tilsvarer arealet av Norges 100 største innsjøer eller over 700 m² – en gjennomsnittlig boligtomt – per person i Norge.
• Tallene er ikke direkte sammenliknbare med tallene SSB har for allerede nedbygd areal på totalt ca. 5700 km2.  Kommunale utbyggingsområder vil inneholde arealer som uansett ikke vil bli fysisk nedbygd, fordi full utnyttelse i mange tilfeller hverken er mulig eller ønskelig. For kraftlinjer og vindkraftområder er det bare mastepunkter, turbiner og veier som registreres som utbygd areal. Det er likevel ingen tvil om at det er planlagt en betydelig økning av bebygd areal.
• Kommunene har satt av 2166 km² for utbygging til de tre formålene bolig, fritidsbolig og næring.
• Planlagt utbygging til andre formål i kommunale arealplaner er anslått til ca. 1000 km². NINA understreker at dette er svært usikre tall. Dette anslaget omfatter bl.a. veger og andre samferdselstiltak.
• Det er planlagt, meldt eller omsøkt utbygging til energiformål av omtrent 750 km².
• Anslått utbygging av skogsbilveg i 2024 utgjør arealmessig ikke mer enn 2,65 km^2, men strekker seg til omtrent 230 km vei.

Rapporten fra Norkart ligger i faktaboksen.

For å kunne beregne og sammenlikne planlagte arealendringer har det vært nødvendig å gjøre noen forenklinger og tilpasninger. Se faktaboks nederst om data som er benyttet, hvordan de er brukt og usikkerhet i anslagene for planlagt utbygging:

– Det er viktig å være klar over at dette er et øyeblikksbilde: Det er ikke gitt at alle planer gjennomføres eller at alle søknader blir innvilget.  Nye planer og søknader vil også komme til. For eksempel er det forventet flere planlagte sol- og vindkraftverk framover, men vi ser også at flere kommuner vil revurdere vedtatte utbyggingsplaner, sier Hambro.

Her kan du se planer i ditt område

Miljødirektoratet har tilgjengeliggjort dataene i et kart hvor du kan gå inn og se hva som er planlagt utbygd i et gitt område. Her inngår for eksempel ikke planlagt veiutbygging som planlegges etter plan- og bygningsloven. NINA har på grunn av stor usikkerhet ikke tatt med stedfestede data for slik utbygging i sitt kart.

(Saken fortsetter under kartet)

 

– Kartet viser også noe arealtallene ikke viser: Vi bygger ut stort sett overalt i landet vårt, og få områder er uberørt av utbyggingsplaner, sier Hambro

En ytterligere detaljering viser følgende fordeling av typer utbygging:

Planlagt type utbygging	Antall km2	Kilde
Boligformål	453	Nina
Fritidsboligformål	987	Nina
Næringsformål	726	Nina
Vindkraftområder	664	Norkart/NVE
Solkraftområder	15	Norkart/NVE
Nettanlegg*	64	Norkart/NVE
Vannkraftutbygging	5	Norkart/NVE
Anslag for veg/samferdsel/idrett/annet	ca. 1000	Nina

*Overestimert; omfatter også alternative traseer og oppgraderinger

For vindkraftområdene er det anslått at om lag 3,5 prosent av planområdene fysisk bygges ned med turbiner, veger, transformatorstasjoner og lignende – resten er arealer mellom vindturbinene som i og for seg ikke bygges ned. Men som for andre utbyggingstiltak, har utbygging av vindkraft en påvirkning også på arealer som ikke fysisk bygges ned.

For energitiltak er om lag 95% av de planlagte utbyggingsområdene naturområder i dag (ikke dyrka mark eller allerede utbygde arealer). Tilsvarende tall for kommunale planer er i underkant av 90%.

– Som tabellen viser foreligger det planer for nedbygging av mer natur til fritidsboliger enn til utbygging og distribusjon av kraft. Det er et tankekors. Hvis vi skal lykkes med å kutte klimagassutslippene er fornybar kraft essensielt. Analysene våre viser at vi trenger opp mot 40 terrawatttimer mer fornybar kraft dersom vi skal nå målet om å kutte utslippene med 60 prosent innen 2035, sier Hambro.

Skal vurdere påvirkning på miljøet

Alle kommuner og andre planmyndigheter skal ut fra sine forskjellige lovverk ta hensyn til påvirkning på klima og miljø. Miljødirektoratet har sammen med statsforvalterne ansvar for å veilede planmyndighetene i hvordan en bør ta slike miljøhensyn.

– Alle utbyggere og planmyndigheter har en plikt til å lage gode utredninger av konsekvensene for natur og miljø, og deretter gjøre gode avveininger. Har vi nok kunnskap om området vi vil bygge ut? Er det særlig verdifull natur i området som absolutt ikke bør nedbygges? Har vi alternative områder vi kan bruke som kanskje allerede er forringet av inngrep? Er formålet med utbygging viktig nok? sier Hambro.

Det vil også variere hvor viktig det er å skjerme et gitt naturområde. For klimaet er det for eksempel viktig å ta vare på myr og andre naturtyper som binder karbon. For naturen er det blant annet viktig å spare leveområdene til de mest truede dyrene og plantene, og sikre at vi beholder større sammenhengende naturområder uten inngrep.