Vi må sortere fleire typar avfall i 2025
Frå 1. januar 2025 må kommunar og næringsliv utsortere og samle inn fleire avfallstypar, mellom anna tekstilavfall.
- Vi må krympe restavfallet! For at Noreg skal nå avfallsmåla til EU, må du og eg gjere jobben med å sortere avfallet rett, anten vi er heime, på jobben eller på hytta. Kommunane og næringslivet må leggje til rette for dette og sørgje for separat innsamling av meir avfall, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Dei nye krava gjeld utsortering, separat innsamling og førebuing til ombruk eller materialgjenvinning av papp- og papiravfall, glas- og metallemballasje og tekstilavfall.
Det er Klima- og miljødepartementet som formelt har vedteke dei nye krava i kapittel 10a i Avfallsforskriften. Endringane i forskrifta blir publisert når dei er klare.
Hovudformålet er å auke førebuing til ombruk og materialgjenvinning, og gjennom dette leggje til rette for meir sirkulær økonomi og redusere klima- og miljøbelastninga ved å bruke ressursane våre lengst mogleg og betre.
Dei nye utsorteringskrava er nødvendige for å klare forpliktingane våre etter EØS-avtalen. EU-kravet er at landa skal oppnå 65 prosent førebuing til ombruk og materialgjenvinning av hushaldsavfall og liknande avfall frå næringslivet innan 2035. Noreg ligg i dag på omtrent 37 prosent.
Kommunar og næringsliv må leggje til rette for meir sortering
Alle kommunar må frå neste år leggje til rette for at vi skal sortere papp-, papir-, glas- og metallemballasje og tekstilavfall. Dette kjem i tillegg til allereie gjeldande krav om utsortering av plast og matavfall. Krava vil også gjelde avfall frå fritidsbustader, hytter og næringsverksemder.
For næringslivet vil særleg krav om separat innsamling av tekstilavfall og glas- og metallemballasje, medføre behov for nye sorterings- og innsamlingsløysingar for ein del verksemder.
Tekstilavfall skal hentast eller bringast
I dag hentar mange kommunar mykje av hushaldsavfallet, til dømes utsortert matavfall og plastavfall, der vi bur. Neste år må alle kommunar tilby innbyggjarane ei sorteringsløysing også for tekstilavfall.
- Alt for mykje tekstil hamnar i restavfallet. No får kommunane krav om å samle dette inn separat og sende det til førebuing til ombruk og materialgjenvinning. Som følgje av at alle EU og EØS-land får krav om utsortering av tekstilavfall, forventar vi at det vil utvikle seg ein marknad slik at langt meir av tekstilavfallet vil bli førebudd til ombruk eller materialattvunne, seier miljødirektør Ellen Hambro.
Kommunane står fritt til å velje innsamlingsløysing, og kan sjølv avgjere om dei vil samle inn tekstilavfall gjennom hente- eller bringeordning. Dei kan også velje å samarbeide med dei aktørane som i dag samlar inn brukte tekstil for ombruk.
Parallelt med kravet om utsortering jobbar både EU og Noreg for å få på plass produsentansvar for tekstil. Det inneber at dei som produserer og importerer tekstil må sørgje for og finansiere løysingar for innsamling, sortering, førebuing til ombruk og materialgjenvinning av tekstil.
- Det legg ansvar og kostnaden der det høyrer heime – hos produsentane. Likevel tek det noko tid å forme ut eit slikt produsentansvar og vi må vente på rammene for dette frå EU – i mellomtida er dette utsorteringskravet eit steg i rett retning mot omstillinga til ein sirkulær økonomi, seier miljødirektør Ellen Hambro.
Avfallsgebyret vil auke noko
Miljødirektoratet forventar at krava vil føre til at andelen hushaldsavfall og liknande avfall frå næringslivet som blir førebudd til ombruk eller materialgjenvinning, vil auke med ca. 1,5 prosentpoeng i 2035. Ifølgje berekningane vil kostnadsauken medføre ein auke av avfallsgebyret på cirka 5-20 kroner per husstand.
For næringslivet er dei totale kostnadene usikre, men Miljødirektoratet forventar at kostnadene særleg er knytt til utsortering og separat innsamling for glas- og metallemballasje.
Rettleiarane:
Rettleiarane vil bli oppdaterte med nye krav frå juni 2024.