Grundig revisjon av Klimasats-ordningen

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn. Den ble opprettet i 2016 og har bidratt til over 2200 klimatiltak i alle landets fylker. 

– Kommunene er helt avgjørende for å utløse potensialet for utslippskutt i Norge. Klimasats har utviklet og fått fart på kommunenes klimaarbeid. Men ikke alt som gjøres, kan telles presist i antall tonn CO2, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Hun mener det er en grundig og nyttig gjennomgang fra Riksrevisjonen. Den vil bli brukt til å forbedre forvaltningen av både Klimasats og andre støtteordninger Miljødirektoratet har ansvar for. 

Kritikk for manglende kontroll med kommunene 

Riksrevisjonen har gjennomgått 284 av totalt 712 fullførte prosjekter som fikk tilsagn fra 2019 til 2023. Blant funnene er at noen kommuner ikke har gjennomført prosjektet som forutsatt, eller i mindre omfang enn planlagt, uten at tilskuddsbeløpet er redusert.

Riksrevisjonen fant syv saker der feil i kommunenes prosjektregnskap har ført til feilutbetalinger. Gjennomgangen viser også at det var mangler i underlagsmaterialet til kommunenes rapportering, altså informasjon som kommunene skal ha, men som de ikke behøver å sende inn til Miljødirektoratet. 

Riksrevisjonen skriver samtidig at Miljødirektoratets krav til prosjektregnskap er tydelige og relevante, at kravene er innenfor det man må regne som normal regnskapspraksis, og at kommunene derfor bør ha gode forutsetninger for å etterleve disse vilkårene. 

Omfattende kontrollregime 

Miljødirektoratets oppfølging av prosjekter er basert på at kommunene allerede er underlagt et omfattende offentlig kontroll- og forvaltningsregime, med krav om attestering og godkjente regnskaper.

Alle kommuner som får Klimasats-støtte må levere delrapporter, sluttrapport og regnskap til Miljødirektoratet. Kommunene skal ha bilag og timelister som underlag for regnskapene, men trenger ikke sende disse inn til direktoratet.

Alle regnskap skal være bekreftet av økonomiansvarlig, kommunerevisjon eller ekstern revisor. For tilskudd på 1 million kroner eller mer skal regnskap godkjennes av revisor. 

Vil kontrollere bilag oftere 

Riksrevisjonen skriver også at Miljødirektoratet: 

• Følger opp at kommunene sender inn den rapporteringen de skal .
• Etterspør dokumentasjon på regnskap dersom det er mangelfullt eller uklart.
• Gjør dokumentkontroll av delrapporter, sluttrapport, vedlegg og regnskap, og at vurderingene dokumenteres i utbetalingsbrevet. 

Riksrevisjonens funn i enkelte saker tilsier likevel at vi oftere bør ta stikkprøver av bilag og annet underlagsmateriell som ligger til grunn for regnskapene.

Vi går nå gjennom rutinene. Vil vurderer også om noen av funnene til Riksrevisjonen gir grunnlag for å kreve penger tilbakebetalt. 

Vanskelig å dokumentere klimaeffekt i omstillingsprosjekter 

Et annet hovedfunn fra Riksrevisjonen er at kommunene og Miljødirektoratet ikke dokumenterer klimaeffekten av en del prosjekter, og heller ikke klimaeffekt av støtteordningen totalt sett. Dermed blir det også vanskelig å rapportere klimaeffekten til Stortinget. 

Kommunene har krav om å beskrive og dokumentere klimaeffekten av tiltakene så langt det lar seg gjøre. Riksrevisjonen vurderer også at dette blir gjort i mange prosjekter.

For langvarige og komplekse omstillingsprosjekter, hvor det er flere virkemidler og faktorer som har betydning for resultatet, er det vanskelig både å beregne klimaeffekten og å isolere effekten av Klimasats-ordningen fra andre virkemidler og samfunnsprosesser. 

Finnes ikke gode metoder i Norge eller internasjonalt 

Vi kjenner ikke til at det i dag finnes egnet metodikk for å kvantifisere effekt av slike omstillingstiltak, verken i Norge eller internasjonalt. Derfor gjør vi en kvalitativ vurdering av bidraget til omstilling, basert på et sett med indikatorer. 

Samtidig tar vi i bruk ny kunnskap og metodikk etter hvert som det utvikles, og jobber med å videreutvikle dagens indikatorer for klimaomstilling.

Miljødirektoratet søker dessuten samarbeid med andre fagmiljøer som har behov for, eller arbeider med, metoder for å rapportere på omstilling. Vi kommer også til å tydeliggjøre vilkårene for støtte, og sørge for at oppmerksomheten om klimaeffekt løftes i hele verdikjeden fra søknad til tilsagn, rapportering og utbetaling. 

– Så må vi huske at mange prosjekter har stor verdi i form av utslippskutt, omstilling og erfaringsdeling, selv om det er vanskelig å kvantifisere kuttene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Riksrevisjonen konkluderer med sitt laveste kritikknivå, "ikke tilfredsstillende". Det er kritikknivået Riksrevisjonen bruker når de finner svakheter, feil og mangler som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet