Framleis lite pukkellaks i partalsår
Nye tal viser at det framleis berre er annakvart år det kjem mykje pukkellaksar til norske elvar. Miljødirektoratet overvaker situasjonen nøye.
– Førekomsten av den skadelege pukkellaksen er framleis låg i partalsår, men dette er uføreseieleg og bestanden kan auke raskt. Derfor er det viktig for Miljødirektoratet å overvake mengda pukkellaks i norske elvar og sjøområde også i partalsår, slik at vi kan setje i verk nødvendige tiltak for å verne dei lokale fiskebestandane, seier direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.
Lite pukkellaks i 2024
Ein gjennomgang av tilgjengeleg kunnskap frå den nasjonale kompetansegruppa for tiltak mot pukkellaks viser at det førebels er svært lite av den fremja skadelege arten i partalsår, medan det kjem store invasjonar i oddetalsår.
Tal frå kartleggingar i 2024 viste at det berre var 109 pukkellaksar totale i sju ulike elvar. Talet på i kvar enkelt elv varierte mellom null og femti. Dette er likevel meir enn i 2022, då det vart observert til saman 44 pukkellaksar i desse elvane. Til samanlikning vart 481 463 pukkellaksar fanga eller observerte i Noreg i 2023.
Dør etter gyting
Pukkellaksen blir klekt i elva på hausten og vinteren. Våren etter vandrar dei ut i havet, før dei to år gamle kjem tilbake for å gyte. Etter gyting dør både hannane og hoene. Pukkellaksen lever altså berre i to år.
Pukkellaks blir delt opp i oddetals- og partalsbestandar fordi dei to bestandane ikkje gyter saman. Oddetalsbestandar gyter i oddetalsår, medan partalsbestandar gyter i partalsår. Dermed blir dei to bestandane genetisk ulike. Dette mønsteret ser ein også i Stillehavsregionen, der pukkellaksen finst naturleg.
Viktig å halde oversikt
Kvart oddetalsår blir store ressursar sette inn på å stoppe pukkellaksen som kjem opp i elvane i Nord-Noreg. Partalsbestanden har heldigvis vore så liten i Noreg at det førebels ikkje har vore nødvendig å bruke ressursar på tiltak.
I Nordvest-Russland var fangsten av pukkellaks større i partallsårene mellom 2012 og 2022, samanlikna med perioden 2000-2010. Sjølv om auka fangst ikkje nødvendigvis kjem av auka førekomst, så har ein også sett i Noreg at arten kan auke uføreseieleg raskt. Kompetansegruppa understrekar at det derfor er viktig å halde oversikt over utviklinga og å vere merksam på endringar.
Overvakar på ulike måtar
Nasjonal kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks vart oppretta av Miljødirektoratet i 2022. Gruppa fungerer som eit rådgivande organ for miljøforvaltninga og sikrar at dei mest effektive tiltaka mot pukkellaks blir sett i verk.
Førekomsten av pukkellaks blir overvakt på fleire måtar. Dei siste åra har både partals- og oddetalsbestandane vorte nøye overvakte. Dette inkluderer fangstar frå sportsfiske i elvar og sjølaksefiske, og dessutan kartleggingar med video og snorkling i elvar.