Starter den avgjørende kampen mot Gyrodactylus salaris

– Nå går startskuddet med å bekjempe gyro i Drammensregionen, som er det siste området i Norge med parasitten som truer norsk villaks.  Bekjempelsen av gyro er en av Norges største miljøsuksesser, hvor norske myndigheter har vist at det er mulig å utrydde en alvorlig parasitt som truer en hel arts eksistens. Bare en region gjenstår – og regjeringen tar nå ansvar for å fullføre denne nasjonale miljødugnaden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I dag onsdag 27. august starter behandling av de første elvene i Drammensregionen, som er den siste smitteregionen for lakseparasitten Gyrodactylus salaris – ofte kalt Gyro - i Norge.

– Vi står foran det vi håper blir en milepæl i arbeidet med å redde norsk villaks. Lykkes vi med å fjerne Gyrodactylus salaris fra Drammensregionen, kan vi ha lyktes med å stoppe en av de største truslene vi har sett mot norske laksebestander, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

 Seks vassdrag er smittet i denne regionen: Drammenselva, Lierelva, Sandeelva, Selvikelva, Ebbestadelva og Bergerelva.

Det fireårige prosjektet starter med følgende tiltak i høst:

• Første gangs rotenonbehandling av de fire infiserte elvene i Sande-sonen: Sandeelva, Selvikelva, Bergerelva og Ebbestadelva.
• Forsøk med klordosering i Drammenselva, basert på erfaringer fra Driva-regionen

Utrydder laksebestandene

Gyrodactylus salaris er en halv millimeter lang parasitt som angriper lakseunger. Den spiser hud og slim av laksungene, og etterlater små hull i huden som lett blir infisert av sykdommer og sopp.  Parasitten formerer seg svært raskt og fører til massedød av laksunger. Få år etter at parasitten er introdusert til ei elv, er den lokalt tilpassede laksestammen truet av utryddelse.

Den har vært en trussel mot norsk villaks siden den ble innført til Norge som følge av smoltimport fra Sverige i 1975. Den er blitt spredt til 54 vassdrag – elver med stor betydning for natur, kultur og lokaløkonomi.

Gjennom systematisk bekjempelsesarbeid er i dag 43 vassdrag friskmeldt og 5 er inne i en friskmeldingsperiode (Driva-regionen). Det er nå kun de infiserte vassdragene i Drammensregionen som gjenstår å behandle (6 vassdrag). Drammensregionen er vurdert til å være en spesielt komplisert region å behandle.

Villaksen truet

Rundt en firedel av all atlantisk villaks i verden kommer hver sommer hjem til sine norske fødeelver for å gyte. Vi har dermed et stort ansvar for å ta vare på den truede fiskearten.

Villaksbestandene i Norge er mer enn halvert siden 90-tallet og nådde et bunnivå sist sommer. I tillegg til parasitten, trues villaksen blant annet av klimaendringer og rømt oppdrettsfisk og lakselus fra oppdrett. Derfor er det svært viktig å fjerne flest mulig av truslene villaksen står overfor.

– Laksefiske er også en viktig del av norsk kulturarv og lokal verdiskaping. Å bekjempe Gyro er og har vært en viktig investering i fremtidens natur, kultur og lokal verdiskaping, sier Singsaas.

Når et vassdrag blir smittet av G. salaris blir den lokale laksestammen tatt vare på i genbank. Etter at parasitten er bekjempet i et vassdrag, blir laksestammen gjenoppbygd i elva ved hjelp av materialet som ligger i genbanken.

Første hovedbehandling av Drammenselva i 2027

I 2026 videreføres arbeidet i regionen, med andre gangs behandling av elvene som behandles i høst. Behandlinger gjennomføres alltid to ganger. Da skal alle parasitter være borte fra Sande-sonen. I Drammenselva er det planlagt et storskala førsøk med klorbehandling, etter samme mønster som i Driva.

Bekjempelse av parasitten i Drammenselva og Lierelva er planlagt gjennomført i 2027 og 2028.

Lokale konsekvenser under behandling

Behandlingene vil medføre:

• Stengte elveavsnitt og restriksjoner på ferdsel og fiske i perioder.
• Informasjonsskilt og sperringer ved behandlingsområdene.
• Midlertidig påvirkning av vannmiljøet, men tiltakene er nøye planlagt for å minimere skade og sikre rask gjenoppretting.

Miljødirektoratet samarbeider tett med Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, NIVA og lokale aktører for å sikre god informasjon og trygg gjennomføring.

– Drammensregionen er kanskje den mest krevende regionen vi har stått overfor, særlig med tanke på størrelsen på Drammenselva og utfordringer knyttet til infrastruktur. Men vi har kunnskapen og verktøyene som trengs, sier Singsaas.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for bekjempelse av parasitten. Statsforvalteren er tiltakshaver og leder arbeidet regionalt. Det praktiske arbeidet med kartlegging, planlegging og gjennomføring av tiltakene utføres av Veterinærinstituttet. I elver hvor den nye klormetoden benyttes, er det NIVA som har ansvar for klorbehandlingen.

– Drammenselva er viktig for mange og vi opplever et stort engasjement for elva. Lokal dugnadsinnsats har vært og er svært viktig for å lykkes med bekjempelsen. Nå krysser vi fingrene for at dette er starten på slutten for gyroen i Norge.