Pukkellaksfella i Tana klar for å stoppe storinvasjon

– Vi måtte utsetje arbeidet ei veke på grunn av mykje vatn i Tanaelva. No er pukkellaksfella i denne viktige lakseelva på plass. Vi håpar ho klarer å stoppe pukkellaksen effektivt, samtidig som lokale fiskeartar som villaks, sjøaure og sjørøye slepp uskadd forbi, seier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Den første fisken som gjekk i fella 4. juli var ein atlantisk laks på rundt tre kilo, som vart sende vidare opp i elva for å formeire seg.

Noko pukkellaks rakk å passere

Overvaking i Polmak ved grensa til Finland har vist at om lag nokre tusen pukkellaks rakk å komme seg opp i elva, før fella ved Seida 30 kilometer lenger ned kom i drift. Samanlikna med pukkellaksinvasjonen i 2023, er dette eit lågt tal. Mengda pukkellaks som vandrar opp i Tanaelva er venta å auke kraftig i første halvdel av juli. Rundt 170 000 pukkellaks klarte å komme seg opp i Tanaelva for to år sidan.

–  Vi legg stor vekt på å ikkje skade dei lokale fiskeartane under arbeidet med å stoppe pukkellaksen i Tanaelva. Vi har no sett saman dei store einingane som til saman utgjer pukkellaksefella, og gått over for å sørgje for at det ikkje finst skarpe kantar og ujamnskapar som kan skade fisken, seier prosjektleiar Roar Sandodden i Veterinærinstituttet.

Hardtarbeidande personell under krevjande arbeidsforhold

Sandodden og Veterinærinstituttet har bygd pukkellaksefella i Tana på oppdrag frå Miljødirektoratet. Dei har tilsett 21 snikkarar, gardbrukarar, mekanikarar og andre fagfolk for å drifte prosjektet.

–  Flinke og hardtarbeidande praktikarar har vore avgjerande for god framdrift i arbeidet med å byggje pukkellaksfella i Tana. Fangstbur og løysingar for å sikre fri passering både oppover og nedover i elva for lokale fiskeartar er store og tunge konstruksjonar. Det har kravd nøye planlegging og testing før dei blei transporterte ut og monterte i sperregjerdet. Vi har fått veldig god hjelp til å optimalisere dei ulike tekniske løysingane, seier Sandodden.  

Han har også late seg imponere av kor godt arbeidsfolket samarbeider.

- Vi høyrer fire språk under arbeidet, norsk, finsk, samisk og engelsk, og det lèt til at dette ikkje hindrar god dialog og flyt i arbeidet, seier Sandodden.