Brygger truer livet i Oslofjorden

Det viser ny kartlegging.

– Denne utviklingen må vi snu. Situasjonen for økosystemene i Oslofjorden er alvorlig og kommunene er nødt til å ta sin del av ansvaret, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Båtbrygger, utfyllinger med steinmasser og andre menneskelige inngrep ødelegger viktige leveområder for fugl og fisk i Oslofjorden. I tillegg hindrer disse inngrepene folks tilgang til strandsonen og muligheter til å drive med friluftsliv langs fjorden, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. 

3300 viktige gruntvannsområder er kartlagt

3300 viktige gruntvannsområder i 26 kystkommuner rundt Oslofjorden er for første gang kartlagt for hvor det har skjedd fysiske inngrep siden 1950-tallet.

Oversikten viser at 68 prosent av bløtbunnsområder i strandsonen og 70 prosent av ålegress-lokalitetene er påvirket av fysiske inngrep i Oslofjorden.   

– Kommunene har et stort ansvar for å utøve god arealplanlegging i strandsonen og sikre viktige naturforekomster i fjorden. Jeg forventer at kommunene tar tak i rapportens funn, og at de statlige forventningene på området blir møtt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Kartleggingen viser at bare fem prosent av tareskogene er påvirket av fysiske inngrep. Blant annet fordi disse ofte ligger i områder med mye vær og vind. De er derfor mindre utsatt for menneskelig påvirkning.

Matfat for fugl og fisk

Gruntvannsområder er sjøbunn som er grunnere enn 10 meter, ofte nært land. Her finner vi de viktige naturtypene som ålegressenger, bløtbunnsområder i strandsonen og tareskoger. Gruntvannsområdene er også viktige som karbonlagre. Særlig ålegressenger og tareskog bidrar til å binde og lagre karbon.

Disse områdene i sjøen er viktige leveområder for både sjøfugl og fisk, blant annet fordi de blir brukt både som beite- og oppvekstområder. Her finner fisk blant annet skjul, og næring som snegler og tanglopper. For sjøfuglene er det spesielt viktig at det i hekketiden er kort vei til matfatet.

Antall fysiske inngrep gjør at leveområdene blir stadig mindre, og det biologiske mangfoldet blir tilsvarende redusert. Mindre og oppsplittede områder gir arter som lever her dårligere mulighet til å tilpasse seg endrede miljøforhold og klimaendringer.

– Flere steder ser vi at gruntvannsområdene er så påvirket av menneskelige inngrep slik at mye av det biologiske mangfoldet allerede har gått tapt. Hvis denne utviklingen forsetter, vil dette på sikt kunne få alvorlige konsekvenser for fugl og fisk i hele Oslofjorden, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Stor variasjon mellom kommunene

Brygger og bryggeanlegg er det inngrepet som det er mest av langs hele fjorden. Det har vært klart flest av slike i perioden 1990-2010. Det er stor variasjon mellom kommunene.

De kommunene hvor det har vært flest inngrep, er Kragerø, Færder, Fredrikstad og Sandefjord. Det er avgjørende at de gjenværende leveområdene blir bevart på tross av stort utbyggingspress.

I tillegg til brygger, bidrar utfylling av steinmasser i fjorden og mudring til å ødelegge de verdifulle naturtypene på sjøbunnen. Disse inngrepene begrenser seg til færre områder og skyldes i stor grad samferdselsprosjekter og boligbygging.  

Nyttige verktøy for kommunene

Kartleggingen av inngrepene som har skjedd er gjort ved bruk av flyfoto. Det er laget tre ulike kartløsninger som gir geografisk informasjon om hvor inngrepene er.  

– Kartene er nyttige verktøy som gir kommunene en helhetlig oversikt over utviklingen i sin kommune. Vi forventer at kommunene bruker oversikten i egen arealplanlegging, og ikke gir ytterligere tillatelser til inngrep i disse sårbare naturtypene. Handlingsplanen for Oslofjorden er veldig tydelig på dette, hvor ett av tiltakene er å sikre viktige naturtyper i sjøen og unngå inngrep i disse, sier Hilde Singsaas.