Nytt kart: Har du trua artar i nabolaget?

Miljødirektoratets nye kart viser kvar i Noreg vi ventar å finne flest trua artar, såkalla «hotspottar» for trua artar.

Publisert 24.06.2025

Kartet viser hotspottar for karplantar. Klikk deg rundt i kartet og prøv dei ulike kartlaga for sopp, lav, insekt og fuglar eitt og eitt. Du kan justere gjennomsiktigheita på kartlaget ved å trykkje på dei tre prikkane ved namnet på det øvste nivået av kartlag: "Hotspots for trua artar". Opne karta i eige vindauge her.

– Vi skal ta betre vare på naturen vår, samtidig som vi bruker ressursane våre på ein berekraftig måte. For å få til dette treng vi betre kunnskap om kvar dei viktigaste artane og naturtypane finst. Dette vil dei nye karta bidra til. Eg er veldig takksam overfor dei tusenvis av frivillige som har bidrege med data. Dette er viktig for å sikre at ingen artar og naturtypar blir utrydda, og at utviklinga for trua og nær trua artar og naturtypar blir betre, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Dei nye modellerte karta viser kvar i Fastlands-Noreg det er gode sjansar for å finne trua fuglar, insekt, sopp, plantar og lav.

– Nedbygging av natur er den største trusselen mot naturmangfald, både internasjonalt og i Noreg. Dei nye karta er ei skattekiste, spesielt for kommunane, som no enkelt kan sjå kvar det sannsynlegvis finst trua artar som vi må ta omsyn til, seier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Flest «hotspottar» sør og aust i Noreg

Karta slår fast at vi finn aller flest artar i desse områda:

  • Insekt og sopp:  Det sentrale Austlandet og Sørlandet.
  • Karplantar: Det er høg artsrikdom i det sentrale Austlandet og Sørlandet, men områda rundt Trondheimsfjorden er spesielt artsrike.
  • Lav: Frå Trøndelag og sørover, litt lenger inn i landet.
  • Fuglar: Jamt fordelt over heile landet.

Viser kva område kommunen må passe på

Dei aller fleste «hotspot»-områda for trua artar ligg mindre enn 1 km unna der det allereie er gjort større naturinngrep. 

– Karta viser at mange av områda med flest trua artar ligg i område som ikkje er verna. Det er kommunane som sit på nøkkelen til å ta vare på dette naturmangfaldet i arbeidet sitt med arealforvaltning, seier miljødirektør Hilde Singsaas.

Miljødirektoratet har også laget eigne kart som viser kor sikre dataa knytte til «hotspot»-områda er, noko som er spesielt verdifullt i arealforvaltning.

Om ein har eit område som sannsynlegvis er spesielt artsrikt, men kvar dataa er usikre, er dette eit område som kommunen bør prioritere å kartleggje før dei vurderer å gjere store inngrep i naturen.

Sjå fleire kart og les meir om kva dei kan brukast til her:  

Modellerte kart for over 7700 artar

Prosjektet har vore leidd av NTNU Gjærevollsenteret, saman med ekspertar frå NINA og Senter for berekraftig arealbruk (CeSAM) ved UIB. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet.

Prosjektgruppa har analysert alle data som finst for Fastlands-Noreg som viser kvar artane er observert eller ikkje funne mellom 1990 og 2024 – over 35 millionar registreringar.

Ut frå dette har dei kunna modellere kva andre stader i landet vi kan vente å finne desse artane. Det gjer at vi kan identifisere område som sannsynlegvis er spesielt artsrike, såkalla hotspottar. Desse er markerte i kartet med ei oppløysing på 500 × 500 meter (0,25 km2).

I tillegg til kart over trua artar, er det modellert kart for alle artar i artsgruppene og for nasjonale ansvarsartar, altså artar der meir enn 25 % av heile den europeiske populasjonen finst i Noreg.

Behov for endå meir kunnskap

Dei nye karta byggjer på data frå meir enn 88 000 unike personar eller institusjonar, som har bidrege gjennom folkeforsking, kartleggingsprosjekt eller forskingsdata.

– Det er spesielt imponerande å sjå kor mykje folkeforsking har bidrege med dei siste åra. Dei nye modelleringsverktøya gjer at denne kartleggingsinnsatsen får ein ekstra meirverdi for oss i forvaltninga, seier Singsaas.

Prosjektgruppa trekkjer i leveransen sin fram at det er eit stort behov for meir artskartlegging og standardiserte metodar for korleis kartlegginga skal utførast, slik at ein kan lage betre kartprodukt for arealforvaltninga i tida framover.

Vil du bidra?

Les mer om kartene på Miljødirektoratet.no

Rapportar frå prosjektgruppa