Ny naturindeks: Norsk natur betydelig redusert

– Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Og vi er helt avhengig av naturen for å leve gode liv – med frisk luft, rent vann og naturopplevelser. Nedbygging og ødeleggelse av natur svekker økosystemene, truer arter og er en kilde til klimagassutslipp. Naturindeksen viser at det er utfordringer, og gir oss viktig informasjon som kan bidra til at arbeidet med å ta vare på natur blir mer treffsikkert, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Naturindeks for Norge viser at det fortsatt er en lang vei å gå for å stanse tapet av biologisk mangfold. Skog og åpent lavland er økosystemene som får lavest verdi i naturindeksen. Her er de negative effektene av arealbruk og inngrep store, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Naturindeks for Norge ble utviklet for å følge opp Norges forpliktelser om å ta vare på naturen, både nasjonalt og internasjonalt. Den måler hvordan det biologiske mangfoldet endrer seg over tid i økosystemene skog, åpent lavland, kyst, hav, ferskvann, fjell og våtmark.

Ved å gjøre en totalvurdering av en rekke indikatorer gir indeksen hvert økosystem en verdi mellom 0 og 1, hvor 1 representerer et intakt økosystem og 0 representer ødelagt natur.

Lavest verdi i skog og åpent lavland

Skog og åpent lavland er økosystemene som får lavest indeksverdi, i likhet med tidligere år.

For skogen fortsetter den svakt positive utviklingen vi så i forrige oppdatering. Tilstanden for biomangfoldet i skog holdes likevel lav på grunn av hogst og utbygging av infrastruktur. Både i skog og åpent lavland er effektene av arealbruk og inngrep store.

I åpent lavland fortsetter nedgangen vi har sett siden år 2000. Åpent lavland omfatter åpne områder under skoggrensa, både områder med naturlig vegetasjon og kulturlandskap formet av langvarig beite og slått.

Dette er et økosystem som i stor grad er avhengig av tradisjonell landbruksdrift for å opprettholdes, og alle naturtyper som er avhengige av slik bruk står nå på rødlista. Forurensning fra jordbruk og tilstedeværelse av fremmede arter et betydelig større problem i åpent lavland enn i øvrige økosystemer.

Varierende tilstand i andre økosystem

Våtmark og fjell har best tilstand av økosystemene på land, men også her ser vi betydelig påvirkning fra menneskelig aktivitet og klimaendringer. Våtmark er fortsatt sterkt påvirket av uttørring fra historisk drenering av myr, og har en svakt nedadgående trend.

I fjellet gir mildere og kortere vintre store utfordringer for arter som villrein og gir grunnlag for at konkurrerende arter kan trekke oppover og etablere seg.

Økosystemene hav, kyst og ferskvann har de høyeste indeksverdiene i Naturindeks 2025. Tilstanden til det biologiske mangfoldet i hav har vært relativt stabil siden år 2000, mens kystområdene viser en jevn nedgang over tid, særlig i Sør-Norge. Klimaendringer er en viktig påvirkningsfaktor både i kyst og hav.

For ferskvann er situasjonen stabil. Mindre forsuring har vært positivt for artene i ferskvann, men utviklingen fra forrige oppdatering er tilnærmet flat. Samlet påvirkning fra kraftutbygging og forurensning fra jordbruk og kloakk i vassdrag kan snu trenden i en negativ retning i årene om kommer.

Det er større usikkerheter knyttet til tilstand for det biologiske mangfoldet i hav, kyst og ferskvann enn i flere av økosystemene på land. For eksempel er spesielt viktige arter som sukkertare og kysttorsk fjernet fra kystindeksen på grunn av datamangel. Disse hadde lave verdier ved forrige oppdatering og at de er borte kan bidra til en mer positiv naturindeksverdi for kyst enn det som er realiteten.

Bedre data, bedre beslutninger

Jo bedre datagrunnlag vi har, desto tryggere kan vi være på at trendene i Naturindeks gir et riktig bilde av den reelle utviklingen i naturen. I årets oppdatering har vi lagt vekt på å avdekke kunnskapshull og peke på hvor innsatsen burde styrkes for å gjøre datagrunnlaget best mulig.  I årene fremover gjør ny teknologi det mulig å overvåke større områder til lavere kostnader, og for mange arter åpner det seg muligheter for mer omfattende og presis overvåking.

–Vi har nå mange nye prosjekter på gang for å effektivisere og forbedre overvåkingen av norsk natur slik at vi får en bedre oversikt over tilstanden. Dette vil gjøre arbeidet med å ta vare på natur både enklere og mer treffsikkert, sier Singsaas.

Blir en del av naturregnskap

Naturindeks har vært et viktig verktøy i norsk naturforvaltning de siste 15 årene, men oppdateringen i 2025 blir siste år som eget rammeverk. Fremover skal Naturindeks inngå som en del av tilstandsvurderingene etter Fagsystem for økologisk tilstand og i Norges naturregnskap.  

Tilstandsvurderinger etter Fagsystem for økologisk tilstand sier noe om hvordan det går med alle delene av et økosystem, mens Naturindeks kun sier noe om hvordan det går med det biologiske mangfoldet. En første runde med tilstandsvurderinger etter fagsystemet er allerede på plass for økosystemene fjell, skog, hav og arktisk tundra, og vurderinger for våtmark og åpent lavland skal på plass i årene fremover.

Naturindeks brukes inn i tilstandsvurderingene som indikator for biologisk mangfold og vil ha den samme rollen i Norges naturregnskap som lanseres i 2026.

Selv om Naturindeks vil utgå som eget rammeverk, vil den fortsatt spille en viktig rolle som del av et større system for å følge utviklingen i norsk natur. Det viktige arbeidet vil fortsette og kunnskapen vil leve videre i andre forvaltningsverktøy.

Miljøindikatorene for Norges miljømål 1.1 er oppdatert med nye verdier for naturindeks: