Rekordtykt ozonlag over Norge i 2024

– I 2024 var ozonlaget over Norge tykkere enn normalt. Og det er godt nytt. Samtidig viser langsiktig overvåking at ozonlagets tykkelse varierer fra år til år, og overvåking av ozonnivåene og UV-stråling er derfor viktig også i tiden framover, sier Anna von Streng Velken, avdelingsdirektør for Klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

Ozonlaget i atmosfæren over Norge var generelt tykkere enn normalt i 2024, og det ble satt flere rekorder.

Høye ozonverdier i atmosfæren betyr at ozonlaget er tykt. Det er bra for livet på jorda.

Særlig høye verdier ble målt på våren og sommeren. På Andøya og ved Ny-Ålesund på Svalbard ble det observert ozonnivåer i mars på 8 % og 13 % over det langsiktige gjennomsnittet for 1979-2024. For Ny-Ålesund var dette den høyeste marsverdien registrert siden 1997.

På målestasjonen på Kjeller øst for Oslo ble det i juni og juli observert de høyeste ozonnivåene siden observasjonene startet i 1979.

Ozonverdiene i atmosfæren over Norge måles kontinuerlig på målestasjonene på Kjeller, Andøya og Ny-Ålesund. Målingene er en del av Norges nasjonale overvåkingsprogram for atmosfæren. På oppdrag fra Miljødirektoratet overvåker miljøinstituttet Nilu ozonlaget, UV-stråling, klimagasser og langtransportert forurensning.

Årsaken er svekkelsen av polarvirvelen i 2024

Vinteren 2024 ble den såkalte polarvirvelen svekket. Polarvirvelen er en stor sirkulasjon med kald luft som omgir polarområdene. Den holder vanligvis den kalde luften i polarområdene isolert fra varmere luftmasser lenger sør.

Vinteren 2024 ble polarvirvelen svekket av storskala bølger i atmosfæren. Dermed ble større mengder ozon transportert nordover fra tropiske strøk. Dette resulterte i høye ozonverdier våren 2024, som vedvarte inn i sommeren.

Generelt svakere UV-stråling i 2024

– I 2024 ble det målt relativt svak UV-stråling totalt sett ved de norske målestasjonene. Dette henger delvis sammen med de høye ozonverdiene målt samme år. Et tykt ozonlag gjør at mennesker, dyr og planter blir utsatt for mindre skadelige mengder UV-stråling, sier avdelingsdirektør Anna von Streng Velken.

I tillegg til ozonlagets tykkelse, påvirkes UV-strålingen av breddegrad, høydemeter, skyer, sesong, tid på døgnet, aerosoler i atmosfæren og landoverflatenes evne til å reflektere sollys tilbake ut i verdensrommet. Dag-til-dag variasjoner i skydekke er hovedårsaken til daglige svingninger i UV-strålingen.

Fra overvåking til global handling

I år er det 40 år siden Wienkonvensjonen for beskyttelse av ozonlaget ble undertegnet. Den la grunnlaget for Montrealprotokollen, en internasjonal avtale som i 1987 forbød bruk og produksjon av ozonødeleggende KFK-gasser.

Det internasjonale samarbeidet som startet med Wienkonvensjonen i 1985 har vært avgjørende for den positive utviklingen og gjenoppbyggingen av ozonlaget, etter at jordas ozonlag ble brutt ned av menneskeskapte utslipp av KFK-gasser på 1980- og 90-tallet.

Skogbranner, vulkanutbrudd og klimaendringer er alle faktorer som vi ikke kan kontrollere gjennom Montrealprotollen, men som likevel kan påvirke ozonlaget, og som det er viktig å følge med på.

– Ozonlagets gjenoppbygging over tid viser at internasjonalt samarbeid nytter!  Wienkonvensjonen og Montrealprotokollen er internasjonale avtaler som viser at positiv endring er mulig.Det er viktig at vi fortsetter det gode arbeidet med å overvåke atmosfæren så vi kan oppdage endringer, og korrigere og rette opp kursen – til det beste for plante- og dyreliv og for oss, sier Anna von Streng Velken.