Oslofjorden må få flere miljøtiltak

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for en revidert Oslofjordplan – som regjeringen presenterer senere i år – ga Miljødirektoratet forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva), Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Meteorologisk institutt i oppdrag å gi oss svar på hvor mye vi må redusere forurensningen for å nå målene om bedre miljøtilstand i Oslofjorden.

Miljøforskerne har ved hjelp av forskjellige modeller regnet på hvor mye tilførsler av næringssalter, partikler og organisk stoff må reduseres, og hvor omfattende tiltak innen avløpsrensing og jordbruk som må til.

Rapporten om modellering av Oslofjorden viser at tilførslene av nitrat må reduseres med 30-40 prosent i forhold til 2017-2019.

To scenarier for bedre miljøtilstand i Oslofjorden

Forskerne utviklet to ulike scenarier (tiltakspakker) for reduserte utslipp til Oslofjorden:

middels ambisjonsnivå (scenario A)
høyt ambisjonsnivå (scenario B)

Disse er sammenlignet med tilførslene før regjeringens Oslofjordplan ble lansert i 2021. Den nye rapporten konkluderer med at en kombinasjon av tiltak under scenario A og B vil gi god tilstand i de aller fleste vannforekomstene i fjorden.

De to scenariene er sammenliknet med tilførslene fra en modellert «baseline»-situasjon, som så langt det er mulig representerer tilførsler før Oslofjordplanen fikk innvirkning.

Ettersom den marine modellen i dag kun er operativ for perioden 2017-2019, ble alle modeller kjørt for denne perioden. I jordbruksmodellen ble det imidlertid lagt inn tiltak tilsvarende det som var rapportert i Regionalt miljøprogram i 2021.

Middels ambisjonsnivå (scenario A)

Tar utgangspunkt i tiltak som allerede er besluttet å gjennomføre eller er gjennomført.

For avløp gjelder dette å innføre 80 prosent nitrogenrensing på større kommunale avløpsrenseanlegg (over 10 000 personekvivalenter), både de som ligger ved fjorden og lenger innover i landet.

For jordbruk har de tatt utgangspunkt i regionale miljøkrav som er vedtatt i alle fylkene. Kravene gjelder i miljøkravsoner som dekker store deler av Akershus og Østfold, hele Vestfold, og mer begrensede områder i Telemark, Buskerud og Innlandet.

Tiltakene omfatter jordarbeidingstiltak, grastiltak (grasdekte vannveier og kantsoner) og i Vestfold også fangvekster.

Høyt ambisjonsnivå (scenario B)

Bygger på tiltak i scenario A.

De store avløpsanleggene har her fått minimum 85 prosent rensing av nitrogen. Videre har avløpsanlegg med 5000 – 10 000 personekvivalenter fått 70 prosent renseeffekt for nitrogen. Dessuten er overløp av urenset avløpsvann redusert fra antatt to prosent til en prosent.

For å se på mulig effekt av jordbrukstiltak er tiltak i miljøkravsonene økt ytterligere, og dessuten utvidet til alt jordbruksareal i hele nedbørfeltet. Mer omfattende bruk av fangvekster og redusert nitrogenoverskudd har potensial for å redusere tap av løst uorganisk nitrogen (nitrat), som vil ha innvirkning på økosystemet i Oslofjorden.

Dessuten er reduksjon av fosforinnhold i jordbruksjord som følge av betydelig mindre fosforgjødsling modellert.

Mindre nitrogen gir bedre miljøforhold

Rapporten fra Niva, Nibio og Meteorologisk institutt viser at den viktigste menneskeskapte tilførselen fra land til Oslofjorden kommer fra nitrogen, spesielt nitrat og ammonium.

Modelleringen tyder på at ved å redusere konsentrasjonene av nitrat med 30-40 prosent, vil størstedelen av Oslofjorden oppnå god tilstand for ulike nitrogenindikatorer.

For å få det til må det gjennomføres ytterligere tiltak utover scenario A. I scenario B er det særlig tiltak for å redusere avrenning av nitrogen fra jordbruk som vil ha effekt.

Tiltakene vil også gi betydelig mer oksygen i bunnvannet, særlig i Indre Oslofjord. Her vil bedre rensing av organisk stoff og nitrogen fra avløpsrenseanlegg bidra i stor grad.

For å oppnå større vannklarhet (siktedyp) er det spesielt viktig å redusere tilførsler av partikler. Her vil det oppnås betydelige lokale forbedringer i mange vannforekomster i Ytre Oslofjord: ved utløpet av Glomma, i Drammensfjorden, Tønsbergfjorden og Frierfjorden.

Effekten på partikler skyldes hovedsakelig tiltak i jordbruket, som redusert høstpløying og ulike grastiltak. Det forventes at det i en del områder allerede er oppnådd reduksjoner i partikkeltilførsler på grunn av mye mindre høstpløying.

Livet i fjorden vil få det bedre

Økosystemet er komplisert og er vanskeligere å modellere. Effekten av tiltakene på økosystemet er derfor mer usikre enn for næringsstoffer og partikler. Her baserer forskerne seg på litteraturstudier og erfaringen fra andre områder, i tillegg til statistiske modeller.

For tang, tare og ålegress viser resultatene at reduksjonene i næringsstoffer og partikler kan gi bedre miljøforhold. Forskerne er sikre på at det blir forbedringer, men usikre på hvor mye.

Dokumentasjon fra litteraturen tyder på at dyr som lever på bløtbunn vil få betydelige forbedringer fra reduksjon i organisk stoff og næringsstoffer, samt redusert tilslamming av partikler.

Selv om effekten på de uheldige trådformede algene (lurven) er usikre, antyder litteraturstudier at lavere konsentrasjoner av nitrat og ammonium om sommeren vil redusere veksten av lurv. Det er også indikasjoner på at tiltak mot overfiske kan gi en betydelig tilleggseffekt på lurven gjennom økt nedbeiting.