102 fremmede arter kan bli forbudt – truer norsk natur

- Fremmede arter er blant de største truslene mot norsk natur. Tilrådningen vår er et viktig steg i arbeidet for å ta vare på det norske naturmangfoldet, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas. 

 På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført to høringer av forslag til endringer i forskrift om fremmede organismer. Nå legger direktoratet fram sin endelige tilrådning, der det foreslås forbud mot 95 fremmede planter og sju krabbearter som kan skade norsk natur. 

Les tilrådningen her: 

Miljødirektoratets tilrådning til endringer i forskrift om fremmede organismer.pdf
 
Les mer om fremmede arter her:  

Hva betyr dette for deg?  

Forslaget er ikke et endelig vedtak. Det er Klima- og miljødepartementet som behandler og vedtar ny forskrift

Når forskriften trer i kraft: 

• Du kan beholde planter du allerede har i hagen. 

• Du kan ikke plante artene på nytt eller dele stiklinger, frø eller rotskudd. 

• Innførsel, salg og ny utsetting av forbudte arter blir ikke tillatt. 

Næringsaktører som påvirkes av forskriften kan også få utsatt ikrafttredelse. Les mer om dette her: 

Truer norsk natur 

Vurderingene i tilrådningen er gjort på grunnlag av økologisk risiko, spredningspotensial, påvirkning på økosystemtjenester, nytteverdi og om det finnes gode nok alternativer til de plantene direktoratet anbefaler å forby.  

Forslaget bygger på Artsdatabankens fremmedartsliste fra 2023. Av rundt 1300 fremmede arter på lista ble 192 planter vurdert til å utgjøre høy eller svært høy risiko. 

 Miljødirektoratet foreslår å forby 82 av disse i tillegg til de som er forbudt i dag. Direktoratet foreslår også å forby 13 dørstokkarter - det vil si arter som ennå ikke er etablert. Disse har lavere risiko, men har likevel stort potensial til å gjøre skade hvis de får lov til å etablere seg i Norge.  

 – Plantene vi foreslår å forby, sprer seg raskt og konkurrerer ut artene som naturlig hører hjemme i norsk natur. Når en fremmed art først har etablert seg er det ofte vanskelig å bekjempe den. Tidlig innsats er derfor avgjørende, sier Singsaas. 

Store kostnader  

– Skadelige fremmede arter har store kostnader for samfunnet. Disse vil øke hvis vi ikke agerer raskt. Vi ser allerede at staten, kommuner, grunneiere og frivillige ildsjeler bruker store ressurser på bekjempelse, sier Singsaas.  

I tillegg til bekjempelseskostnader kommer store kostnader knyttet til skader som de fremmede artene påfører samfunnet. Ifølge en fersk artikkel som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har publisert i Forskning.no, kan de totale kostnadene for Norge beløpe seg opp mot totalt 27 milliarder kroner i året. 

Juletrebransjen påvirkes ikke

Tilrådningen innebærer forbud mot innføring, omsetting og planting av fjelledelgran i private hager og grøntanlegg, på grunn av spredningsrisiko. Forslaget fikk flere reaksjoner i høringen, men Miljødirektoratet påpeker at det ikke betyr kroken på døra for den norske juletrebransjen.  

– Vi så i høringen at mange var bekymret for at forslaget ville ramme norsk juletreproduksjon. Det kan vi avkrefte. Fjelledelgran vil fortsatt kunne importeres, og dyrkes til kommersiell produksjon av juletrær og pyntegrønt. Det gjøres gjennom søknadsordningen i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, sier Singsaas. 

Foreslår å forby storsurbær, ikke svartsurbær 

 Storsurbær er en av artene som foreslås forbudt. Den kan ligne på den populære svartsurbæren (Aronia melanocarpa), som mange kjenner som aronia. Høringen viser at artene ofte blir forvekslet, men svartsurbær har lavere risiko og omfattes ikke av forslaget. 

Kulturhistoriske hensyn

Flere av artene som foreslås forbudt, har lang tradisjon i norske hager og parker. Selv om de har kulturhistorisk verdi, vurderes de fortsatt å utgjøre risiko for naturmangfoldet. Forskriften åpner imidlertid for unntak for sorter med lavere risiko, og det kan også gis dispensasjoner for utsetting i kulturhistoriske anlegg.  

To arter tas ut av forslaget  

Direktoratet har justert deler av forslaget etter høringsinnspillene. Gressarten veirødsvingel tas ut av tilrådningen etter ny dokumentasjon som viser større bruk enn antatt og større usikkerhet til om det finnes alternativer som kan erstatte veirødsvingen.   

For syrinarten Syringa vulgaris har Klima- og miljødepartementet bedt om en redegjørelse for vurderingene og innspillene, uten endelig anbefaling, på bakgrunn av den politiske beslutningen om å ikke inkludere arten på forbudslisten. Denne arten er derfor utelatt fra forslaget.

Har vurdert alle høringsinnspill

Andre arter, som for eksempel blåleddved og villvin, fikk også mange innspill i høringen.  Disse står likevel fortsatt på listen over arter som tilrås forbudt, fordi de vurderes å ha svært høy økologisk risiko. Miljødirektoratet peker samtidig på at det finnes alternativer for alle arter i forslaget, som rådhusvillvin for villvin.  

– Vi har vurdert alle innspill grundig, men står fast på vurderingen der det er stor risiko for naturen. Hvis arten er skadelig for naturmangfoldet, er det viktig å unngå at den sprer seg ytterligere, sier Singsaas.