74 kommunar og fylke har søkt Klimasats-støtte
Kommunar og fylkeskommunar i heile landet konkurrerer om 130 millionar kroner i Klimasats-støtte. Sjå her om kommunen din har søkt.
Klimasats er ei støtteordning som hjelper kommunar med å kutte klimagassutslepp. Sidan 2016 har ordninga utløyst over 2000 prosjekt i alle fylka i landet.
Fristen for å søkje støtte for 2026 var 17. desember i fjor. Søknadsbunken viser at klimatiltak på bygg- og anleggsplassar, klimavennlege byggjemateriale, og dessutan ombruk og gjenbruk, er det som flest kommunar har prioritert å søkje støtte til. Andre kommunar ønskjer å jobbe med mobilitet og reisevanar, varedistribusjon og klimatiltak i arealplanlegging og renovasjon og avløp.
– Eg er glad for å sjå at mange kommunar bruker moglegheitene som Klimasats gir. Klimasats finansierer utvikling av ambisiøse klimatiltak i heile landet, tiltak som kan gi utsleppskutt på både kort og lang sikt. Kommunane er viktige i klimaarbeidet, og regjeringa ønskjer å føre vidare Klimasats fram til 2030, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Konkurranse om pengane
Det er stor konkurranse om Klimasats-potten i år, som er på 130 millionar kroner. Innan søknadsfristen som var 17. desember, har 74 kommunar og fylkeskommunar sendt 172 søknader for totalt 239 millionar kroner. Søknadene kjem frå alle fylka i landet.
– Kommunane er viktige i klimaarbeidet
Miljødirektør Hilde Singsaas seier kommunane har ei sentral rolle i klimaarbeidet.
– Kommunesektoren kjøper årleg inn varer og tenester for over 300 milliardar kroner, og kan kutte utslepp frå innkjøp og eiga drift. Som planstyresmakt legg dei føringar for klimagassutslepp frå arealbruk og transport. Og som samfunnsutviklar legg kommunar og fylke til rette for at innbyggjarar og næringsliv kan kutte utsleppa sine. Derfor er det viktig at kommunesektoren har eit aktivt klimaarbeid i all si verksemd, seier miljødirektør Hilde Singsaas.
Vestland har søkt om mest midlar
Her er ei oversikt over korleis søknadene frå kommunar og fylkeskommunar fordeler seg i landet. Tabellen viser mellom anna at flest søknader kjem frå kommunar i Akershus og Vestland, medan søkjarane frå Vestland fylke har søkt om mest pengar til saman.
Fylke som har søkt
|
Talet på søknader |
Søkte om midlar i kr. |
|
|
Agder |
12 |
9 561 600 |
|
Akershus |
31 |
42 274 498 |
|
Buskerud |
12 |
22 279 833 |
|
Finnmark |
1 |
400 000 |
|
Innlandet |
9 |
4 535 000 |
|
Møre og Romsdal |
6 |
8 200 000 |
|
Nordland |
5 |
9 528 972 |
|
Oslo |
8 |
9 316 812 |
|
Rogaland |
20 |
23 998 027 |
|
Telemark |
5 |
6 001 800 |
|
Troms |
3 |
1 000 000 |
|
Trøndelag |
16 |
21 946 806 |
|
Vestfold |
7 |
3 555 000 |
|
Vestland |
31 |
50 263 965 |
|
Østfold |
6 |
25 893 375 |
|
Totalsum |
172 |
238 755 688 |
Miljødirektoratet startar søknadsbehandlinga med ein gong. Vi har som mål at dei aller fleste søknadene skal vere behandla innan påske. Nokre søknader kan ta litt lengre tid å behandle.
Sjå kven som har søkt
Her finn du oversikt over alle kommunar og fylkeskommunar som har søkt.
Vel «2026» som år, så får du opp årets søknadsbunke. Du kan sjå tittel på søknaden, men sjølve søknaden blir ikkje publisert i denne lista før Miljødirektoratet har behandla den. Vi oppmodar media og andre til å kontakte søkjarkommunen for meir informasjon om kvart enkelt prosjekt. Søknadene kan ein alternativt få ved å kontakte Miljødirektoratet.