Kor mange er det plass til i naturen vår?

– Ein av dei beste tinga med norsk natur er at han er tilgjengeleg for alle. Men om fleire og fleire skal bruke dei same områda, må vi bli flinkare til å styre ferdselen og ta vare på naturen. Denne nye rapporten gir oss viktig kunnskap om korleis vi kan gjere nettopp det, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Stadig fleire vel norsk natur som reisemål. Det er flott at så mange vil ut på tur, samtidig må vi passe på at omsynet til natur og dyreliv blir varetekne, seier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Fire scenarium mot 2040

Rapporten, utarbeidde av Asplan Viak, i samarbeid med Mimir AS og Oslo Economics AS, beskriv fire moglege utviklingsbanar for naturbasert reiseliv fram mot 2040. Felles for alle scenaria er at naturen blir påverka, men på ulike måtar og i ulikt omfang.

Arealbeslag og nedbygging av natur som følgje av tilrettelegging for reiseliv, er den mest store negative påverknaden på naturen. Men også ferdsel, slitasje og forstyrring av dyrelivet er viktige belastningsfaktorar.

Scenaria:

Rush mot naturen: Vekst i talet på besøkjande gir auka og spreidd bruk av naturen, med større risiko for slitasje, konfliktar og svekte naturverdiar.
Styrte straumar: Veksten blir handtert gjennom omfattande tilrettelegging og styring, noko som reduserer presset enkelte stader, men aukar inngrep og infrastruktur i naturen.
Stille stiar: Veksten blir driven av høg betalingsvilje for eksklusive naturopplevingar med avgrensa utbygging, men kan føre til kommersialisering av sårbare naturområde.
Skreddarsydd natur: Veksten skjer gjennom eksklusive og tilrettelagde tilbod der naturbruken blir styrt aktivt, men med risiko for stor utbygging i attraktive område.

Naturen blir meir belasta i alle framtidsscenarium

Rapporten viser tydeleg at reiselivet påverkar naturen. Naturen blir meir belasta i alle fire scenarium. Scenaria gir ulike utslag, men summen av utbygging, ferdsel og forstyrringar fører til auka slitasje og kan gi varige endringar i naturen.

Kor store konsekvensane blir for naturen, avheng av korleis utviklinga blir styrt framover. Rapporten understrekar behovet for å sjå natur, friluftsliv og reiseliv meir i samanheng.

– God besøksforvaltning handlar ikkje om å stenge folk ute frå naturen. Det handlar om å planleggje kvar vi ønskjer besøk slik at vi kan ta vare på naturen og opplevingane for alle, seier miljødirektør Hilde Singsaas.

Miljødirektoratet vil no ta med rapporten som del av kunnskapsgrunnlaget i det vidare arbeidet med besøksforvaltning i norsk natur.

Ulike grupper bruker naturen ulikt

Rapporten tek utgangspunkt i tre hovudgrupper som bruker naturen: turistar, hyttebrukarar og friluftslivsutøvarar. Gruppene blir påverka av ulike drivarar og bruker ikkje naturen likka.

Spesielt brukargruppa turistar byr på ein kompleks og særleg utfordrande problemstilling. Gruppa blir påverka av trendar i sosiale medium, noko som kan føre til eksplosiv vekst i besøk til enkelte destinasjonar. Dette kan gi eit høgt og uføreseieleg press på naturen, fordi det er vanskeleg å føresjå kvar neste store besøksmål kjem.

Færre er ikkje nødvendigvis betre

Framtidas naturpress vil ikkje nødvendigvis komme som klassisk masseturisme på nokon få kjende stader. Rapporten viser også scenarium der naturbruken blir spreidd til stadig fleire område, motivert av ønskjer om meir eksklusive naturopplevingar.

Høg betalingsvilje og færre gjester treng ikkje bety liten naturpåverknad. Gradvis nedbygging, auka ferdsel og meir forstyrringar i mindre ramma natur kan gi ei stor samla belastning på sårbare artar som villreinen, viser rapporten.

– Naturpåverknaden kan bli meir spreidd og mindre synleg framover. Det kan gjere utviklinga vanskelegare å handtere dersom vi ikkje jobbar meir systematisk med besøksforvaltning, seier Hilde Singsaas.

Kunnskap og rettleiing om besøksforvaltning

Denne rapporten er eit godt bidrag til kunnskapsgrunnlaget Miljødirektoratet bruker for å sikre berekraftig bruk av norsk natur. Besøksforvalting er ein viktig del av dette arbeidet og Miljødirektoratet jobbar for å gi kommunar og lokale forvaltningsstyresmakter dei verktøya dei treng for å ta kloke val.

På vår temaside kan du lese om korleis god besøksforvaltning kan redusere slitasje, styre ferdsel bort frå sårbare område og gi besøkjande gode opplevingar, utan at det går på kostnad av allemannsretten og gratisprinsippet: