Foreslår nytt regelverk som skal gi mindre emballasje

– Vi har alle pakket opp små produkter og lurt på hvorfor det måtte være så mye emballasje rundt. Nå skal vi få ned mengden unødvendig emballasje og plast, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Miljødirektoratets forslag til ny emballasjeforskrift skal erstatte dagens regler om emballasje og emballasjeavfall, og samle relevante krav i én ny forskrift. Forskriften gjennomfører EUs nye emballasjeregelverk i Norge. Emballasjeforordningen ble gjeldende i EU-landene fra 12. august 2026.

– Det brukes for mye unødvendig emballasje, hvor mye er av plast. Vi foreslår strengere krav til emballasje slik at mer av den kan materialgjenvinnes, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. 

Vil redusere unødvendig engangsemballasje

EUs regelverk innebærer forbud mot enkelte typer engangsemballasje, som for eksempel små porsjonspakninger til kosmetikk, hygieneprodukter og mat. 

Miljødirektoratet foreslår at det fortsatt skal være mulig å bruke engangsplastemballasje på fersk frukt og grønt på under 1,5 kilo, dersom det er dokumentert behov for det.  

– Det er viktig å kutte unødvendig emballasje, men samtidig må vi ivareta mattrygghet og hygiene, og unngå matsvinn, sier miljødirektør Hilde Singsaas. 

Dette blir de nye emballasje-kravene  

• Mindre emballasje på produktene: Vekt, volum og antall lag med emballasje skal reduseres. Emballasje som skal gi inntrykk av at produktets volum er større enn det er, skal ikke settes på markedet.  
• Mer materialgjenvunnet plast: Det innføres krav om minimum innhold av materialgjenvunnet materiale i noen typer plastemballasje fra 2030.
• Bedre sortering og mindre emballasjeavfall: Emballasje skal merkes med sorteringssymboler slik at forbrukere ser hvordan den skal sorteres.  
• Mindre innhold av helse- og miljøskadelige stoffer: Kravene skal bidra til at emballasjen består av færre skadelige stoffer, slik at mer kan materialgjenvinnes. 

Emballasje i drikkevarer og pantesystemet 

Miljødirektoratet anbefaler å gi unntak fra EU-kravet om at drikkevareemballasje som plastflasker og metallbokser, skal brukes om igjen. Vi foreslår at unntaket gjelder fram til 2035.  

Begrunnelsen er blant annet at Norge har et velfungerende pantesystem som gir høy grad av materialgjenvinning av drikkevareemballasje.   

– Et slikt unntak vil gjøre det enklere og rimeligere å gjennomføre regelverket for drikkevareprodusenter, butikker og serveringssteder. Det kan også bidra til å unngå økte utslipp av klimagasser fra transport og vask av tomflasker, sier Hilde Singsaas.

Plastbæreposer 

EUs nye regelverk har krav om at forbruket av lette plastbæreposer skal ned til maksimalt 40 poser per person i året fra 2025. Dette målet har ikke Norge nådd.  

Miljødirektoratet anbefaler ikke å innføre nye virkemidler for å redusere forbruket av plastbæreposer. Vi foreslår å se effektene av tiltakene Handelens Miljøfond allerede har satt i verk, før det vurderes om det er behov for nye virkemidler.

Klima- og miljødepartementet vil nå vurdere Miljødirektoratets forslag. Det sendes først på høring etter det.