Bruken av ville arter til mat, materialer, energi og annet har økt. For en rekke arter er ikke bruken bærekraftig.

Naturpanelets rapport fra 2022 skal bidra til at alle som bruker naturens ressurser tar bedre beslutninger, både myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn, urfolk og lokalsamfunn.

Rapporten trekker i stor grad på kompetanse og erfaringer fra forskere innen natur- og samfunnsvitenskap, men også fra urfolk og lokalsamfunn.

Noen hovedfunn i rapporten:

• I de fleste tilfeller har bruken av ville arter økt de siste 20 årene. Bærekraften i bruken har variert, og på mange områder er den ikke bærekraftig. For eksempel er rundt 34% av verdens marine villfiskbestander overfisket.
• Rapporten identifiserer en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige drivere som samhandler med hverandre for å påvirke bærekraftig bruk av ville arter. Disse driverne inkluderer landendringer og endringer sjø og hav, klimaendringer, forurensning og fremmede arter.

Når vi skal ta beslutninger som får konsekvenser for naturen, er det ofte utfordrende å veie verdiene i naturen opp mot andre samfunnshensyn.

Naturpanelets rapport setter blant annet søkelys på at kortsiktig profitt og vekst ofte skygger for de mange verdiene i naturen. Samtidig beskriver panelet en rekke metoder og verktøy for å ta hensyn til ulike verdier. 

I vår miljøhistorie får du en rask innføring hovedbudskapene fra rapporten:

6. mai 2019 kom Naturpanelet med sin første hovedrapport - den mest omfattende som noen gang er laget om naturens tilstand. 

150 ledende eksperter fra 50 land var hovedforfattere for rapporten. Ytterligere 250 eksperter bidro til den.

Rapporten gir svar på hva status er for de internasjonale målene om bærekraftig utvikling, Aichi-målene for naturmangfold og Paris-avtalen om klimaendringer.

Det er første rapport av denne typen siden 2005, og den første som er utarbeidet med så bred internasjonal forankring.

Lanseringsseminar

I forbindelse med offentliggjøringen av rapporten ble det holdt et lanseringsseminar på Sentralen i Oslo med flere presentasjoner og en paneldebatt.

Det er en global utfordring at økosystemer på land (terrestriske økosystemer) blir skadet og forringet.

I rapporten sin om landforringelse fra 2018 gjennomgår Naturpanelet kunnskapen som finnes om status og trender. Rapporten beskriver også driverne bak utviklingen og viktigheten av terrestriske økosystemer.

Rapporten slår fast at det er viktig å motvirke trenden for å beskytte naturmangfold og økosystemtjenester som er vitale for livet på jorda og oss mennesker.

Tilstanden i naturen er ikke lik i alle deler av verden. Naturpanelet har derfor laget en serie regionale utredninger som oppsummerer tilstanden i hver region.

Utredningen om Europa og Sentral-Asia fra 2018 oppsummerer status og trender, og beskriver driverne bak utviklingen i regionen.

Rapporten beskriver også hva naturen i regionen bidrar med til oss mennesker, og hvordan endringer i dette bidraget kan ramme oss.

Naturpanelet beskriver også mulige løsninger og tiltak for å redusere tapet av naturmangfold.

I store deler av verden er en rekke insektarter i tilbakegang. Konsekvensen kan være alvorlig for eksempel for pollinering som er en økosystemtjenestene insekter leverer.

I rapporten sin om pollinering, pollinatorer og matproduksjon fra 2017 gjennomgår Naturpanelet kunnskapen som finnes om status og trender. Rapporten beskriver også driverne bak utviklingen og viktigheten av pollinering for oss mennesker og verdens matproduksjon.

Rapporten peker også på mulige tiltak for å motvirke utviklingen.

Naturpanelet ønsker å bruke best tilgjengelige kunnskap i sine rapporter og har derfor laget en egen rapport om metoder som bør brukes når modeller og scenarier skal utvikles.

I arbeidet med rapporten fra 2016 er mer enn 1 500 relevante vitenskapelige publikasjoner gjennomgått og vurdert.

Rapporten gir en kritisk analyse av beste tilgjengelige praksis for bruk av scenarier og modeller i utredninger. Den foreslår også hvordan man kan ta i bruk metodene og rette på datamangler.

Arbeidet med å videreutvikle metoder for bruk av modeller og scenarier har fortsatt også etter at rapporten ble levert.

Naturpanelet har opprettet en egen arbeidsgruppe for dette, hvor de blant annet jobber sammen med eksperter fra FNs klimapanel (IPCC).