Hva er Naturpanelet?
Naturpanelet er et globalt vitenskapspanel. På samme måte som FNs klimapanel (IPCC), skal Naturpanelet (Ipbes):
- Utrede og sammenfatte status for kunnskap for å sikre faglig troverdighet og politisk legitimitet.
- Fremme utvikling av forvaltningsverktøy, som overfører kunnskap til politiske beslutningstakere.
- Identifisere fagområder der det er behov for ny kunnskap.
- Bygge kapasitet i utviklingsland.
Naturpanelets rapporter
Naturpanelet har kommet med en rekke utredninger blant annet om naturens tilstand og økosystemtjenester som naturen gir oss mennesker.
Det jobbes med nye utredninger som lanseres fortløpende og gir et stadig bedre kunnskapsgrunnlag. Blant annet vil panelet i 2022 presentere rapporter om problematikken knyttet til fremmede arter som sprer seg i naturen og bærekraftig bruk av naturressurser.
Her kan du lese om et utvalg av panelets rapporter:
6. mai 2019 kom Naturpanelet med sin første hovedrapport - den mest omfattende som noen gang er laget om naturens tilstand.
150 ledende eksperter fra 50 land var hovedforfattere for rapporten. Ytterligere 250 eksperter bidro til den.
Rapporten gir svar på hva status er for de internasjonale målene om bærekraftig utvikling, Aichi-målene for naturmangfold og Paris-avtalen om klimaendringer.
Det er første rapport av denne typen siden 2005, og den første som er utarbeidet med så bred internasjonal forankring.
Lanseringsseminar
I forbindelse med offentliggjøringen av rapporten ble det holdt et lanseringsseminar på Sentralen i Oslo med flere presentasjoner og en paneldebatt.
Presentasjoner
I store deler av verden er en rekke insektarter i tilbakegang. Konsekvensen kan være alvorlig for eksempel for pollinering som er en økosystemtjenestene insekter leverer.
I rapporten sin om pollinering, pollinatorer og matproduksjon fra 2017 gjennomgår Naturpanelet kunnskapen som finnes om status og trender. Rapporten beskriver også driverne bak utviklingen og viktigheten av pollinering for oss mennesker og verdens matproduksjon.
Rapporten peker også på mulige tiltak for å motvirke utviklingen.
Det er en global utfordring at økosystemer på land (terrestriske økosystemer) blir skadet og forringet.
I rapporten sin om landforringelse fra 2018 gjennomgår Naturpanelet kunnskapen som finnes om status og trender. Rapporten beskriver også driverne bak utviklingen og viktigheten av terrestriske økosystemer.
Rapporten slår fast at det er viktig å motvirke trenden for å beskytte naturmangfold og økosystemtjenester som er vitale for livet på jorda og oss mennesker.
Tilstanden i naturen er ikke lik i alle deler av verden. Naturpanelet har derfor laget en serie regionale utredninger som oppsummerer tilstanden i hver region.
Utredningen om Europa og Sentral-Asia fra 2018 oppsummerer status og trender, og beskriver driverne bak utviklingen i regionen.
Rapporten beskriver også hva naturen i regionen bidrar med til oss mennesker, og hvordan endringer i dette bidraget kan ramme oss.
Naturpanelet beskriver også mulige løsninger og tiltak for å redusere tapet av naturmangfold.
Naturpanelet ønsker å bruke best tilgjengelige kunnskap i sine rapporter og har derfor laget en egen rapport om metoder som bør brukes når modeller og scenarier skal utvikles.
I arbeidet med rapporten fra 2016 er mer enn 1 500 relevante vitenskapelige publikasjoner gjennomgått og vurdert.
Rapporten gir en kritisk analyse av beste tilgjengelige praksis for bruk av scenarier og modeller i utredninger. Den foreslår også hvordan man kan ta i bruk metodene og rette på datamangler.
Arbeidet med å videreutvikle metoder for bruk av modeller og scenarier har fortsatt også etter at rapporten ble levert.
Naturpanelet har opprettet en egen arbeidsgruppe for dette, hvor de blant annet jobber sammen med eksperter fra FNs klimapanel (IPCC).
Naturpanelets arbeid
Du kan lese mer om Naturpanelet og hvordan de jobber på Ipbes nettsted:
Norske eksperter i Naturpanelet
Disse ekspertene bidrar per i dag i forfattergrupper eller andre ekspertgrupper i det internasjonale samarbeidet knyttet til Naturpanelet:
Forfattergruppe om fremmede arter:
- Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen
Forfatergruppe om verdier og verdisetting:
- David N. Barton, Norsk institutt for naturforskning
- Arild Vatn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
- Erik Gomez Baggethun, NNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
Forfattergruppe om bærekraftig bruk av ville arter:
- Elizabeth Barron, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Håkon Stokland, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ekspertgruppe om kapasitetsbygging
- Bente Herstad, Norad
Ekspertgruppe om verktøy for beslutningstakere (policy support tools)
- Trine Hay Setsaas, Norsk institutt for naturforskning