NB! Denne siden er under utvikling.
Hvorfor etablere lag?
- Det er lovpålagt å være organisert i grunneierlag.
- Det blir lettere å forvalte fiskeressursene på en god måte.
Organisering av laget
En forutsetning for god drift er hensiktsmessig organisering av grunneierne.
Standardvedtekter
Flere lover er med og legger rammene for hva som vil være hensiktsmessige vedtekter for utmarkslag.
Den nye samvirkeloven fra 2008 medfører endringer som alle utmarkslag må forholde seg til. Nye lag må ha vedtekter som tilfredsstiller samvirkeloven fra starten av, mens etablerte lag må gjennomføre vedtektsendringer i tråd med loven innen 2012. Viktige krav til vedtektene:
Foretaksnavn og rammer for virksomheten
• Foretaksadresse
• Virksomhetens art (formål og arbeidsområde)
• Evt. andelsinnskudd og regler for forrentning og tilbakebetaling ved utmelding
• Om evt. medlemskontingent og bruk av overskudd
• Antall (evt. øvre og nedre grense) styremedlemmer
• Krav til årsmøtet (saksliste, regler for innkalling)
• Regler for fordeling av formue ved oppløsning
Medlemskap
• Medlemskap er åpent for alle som kan ha nytte av å samhandle med laget, dvs alle grunneiere i området med areal av en viss størrelse
• Krav om umiddelbar innmelding og oppdatert medlemsregister. Nyinnmelding ved eiendomsoverdragelse.
• Utmelding når som helst, hovedregel maks tre måneders utmelding. Kan forlenges ved saklig grunn, for eksempel frister i forbindelse
med alminnelig jakt/fiskeforvaltning
• Medlemskap kan ikke nektes uten saklig grunn. Utestengning kun ved vesentlig mislighold eller annen tungtveiende grunn.
Valgbarhet
• Alle medlemmer må anses å være valgbare til styret.
• Om styret skal kunne bestå av ikke-medlemmer må dette positivt fremgå av vedtektene.
• Forretningsfører kan ansettes uten å være medlem.
Kapital
• Laget må ha en forsvarlig egenkapital men denne er ikke tallfestet.
• Medlemmenes fiske- (og evt. jakt) rettigheter innmeldt i laget danner grunnlaget for medlemmenes andeler i foretaket.
Fullmakter
• Ingen kan gis fullmakt til å stemme for mer enn ett medlem.
• Skal være tidsavgrenset, for eksempel gjelde for ett årsmøte.
• I utgangspunktet en stemme per eiendom, men anledning til å gradere etter areal eller andeler.
Om driftsplan
• Tydeliggjør og avklarer grunneiernes mål med bruken av fiskeressursen.
• Prioriterer ulike biologiske og næringsmessige tiltak.
• Har en plan for hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
• Har en tidsplan for nå tiltakene skal gjennomføres
• Har en plan for finansiering av tiltak.
• Bedrer samarbeidet mellom grunneierne, og mellom grunneierne, brukere og offentlige myndigheter.
• Bedrer gjennomslaget overfor myndighetene knyttet til søknader om tilskudd og tillatelser.
• Styrker rettighetshavernes interesser overfor andre interesser.
• Gir bedre dokumentasjon av fiskeressursen og hvordan den utnyttes.
• Bidrar til bedre ivaretakelse av fiskeinteressene i utbyggingssaker.
• Klargjør sammenhengen mellom biologiske og økonomiske mål med fiskeressursen.
• Sikrer fiskeinteressene i planområdet bedre innflytelse i andre planprosesser.
Slik lager du driftsplan
Her ser du gangen i å lage en driftsplan for utmarkslaget.
Driftsplan for stort eller lite område?
Driftsplaner blir i utgangspunktet laget for et fiskeområde. Grensene kan trekkes både ut fra naturforhold eller rettighetsmessige forhold.
For eksempel kan planen være for alle fiskemulighetene i utmarkslagets område, for et etablert fiskekortområde, for en naturlig avgrenset del av et vassdrag eller for et helt vassdragssystem.
Den beste avgrensningen er tar hensyn til både naturforhold og rettigheter. Da får planområdet grenser som er naturlige både ut fra biologiske og bruksmessige forhold.
Det fins ingen fasit på hvor stort område en driftsplan bør dekke, men området bør ikke være for lite. Den bør dekke et vassdrag eller vassdragsavsnitt som har en naturlig avgrensning.
Det vil variere etter sted og situasjon. Noen bestemmer seg for et planområde som er relativt lite, mens andre områder er større og kan dekke arealer og vassdrag i flere kommuner og omfatte flere utmarkslag.
Hvis et utmarkslag bestemmer seg for å lage flere driftsplaner (for eksempel et utmarkslag som befinner seg på vannskillet mellom to vassdrag, eller hvis en har ulike fiskekortordninger innen laget), kan det være hensiktsmessig å kjøre planprosessene parallelt for å effektivisere.
Hvis planområdet omfatter arealer som drives av flere utmarkslag, er det viktig å sikre at alle lagene får godt eierskap til planene og at den vedtas slik at den er forpliktende for alle lagene.
Trengs alltid driftsplan?
I fiskeområder med små utfordringer, enighet om målene og gode rutiner for kortsalg, oppsyn og oppfølging av bestanden, trengs ingen dyr og tidkrevende planprosess.
Men når for eksempel driftsplan kreves for å få tilskuddsmidler, kan en planprosess startes. Ikke legg opp til en unødvendig og kostbar prosess, men ta vare på den fungerende praksisen og dokumenter og formaliser den i en enkel plan.
Faste rutiner for laget
Lover og regler
I forskriften finner du detaljert og fullstendig beskrivelse av bestemmelsene.
Formålet med forskriften er å sikre god rettighetshaverorganisering og forvaltning av fiskeressursene i vassdrag med anadrome laksefisk.
og §25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)