Kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar er i hovedsak knyttet til å forvalte arealer, tilrettelegge for friluftsliv, informere og stimulere befolkningen til å fiske. Disse oppgavene er for det meste uavhengige av om fisket skal foregå i saltvann eller ferskvann, og omtales i denne veilederen for å tilrettelegge for fiske i ferskvann.
Fiskeridirektoratet forvalter saltvannsfisk, og Miljødirektoratet de anadrome laksefiskene. Kommunene og fylkeskommunene behøver derfor ikke å arbeide med å forvalte bestander eller organisere fisketilbudet slik som for innlandsfisk.
Arealforvaltning
Mulighetene for å fiske i saltvann avhenger av god tilgjengelighet til strandsonen langs sjøen. Både arealplanlegging og tilrettelegging er viktig for at barn og voksne skal finne attraktive fiskeplasser og atkomstmuligheter til sjøen.
Plan- og bygningsloven bør brukes aktivt for å sikre tilgjengelighet til strandsonen langs kysten. Dette er ekstra aktuelt ved byer og tettsteder og særlig i Oslofjordregionen der mer enn 60 prosent av strandsonen er nedbygd og utilgjengelig for allmennheten.
Se veilederne:
Plan- og bygningsloven gjelder også i sjøområder. "Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone" er det mest relevante arealformålet for arealer i sjøen. Kommunen kan bruke underformål fiske, naturområder eller friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon, for å ivareta hensyn til fritidsfisket.
Les mer om arealplanlegging og forholdet til annet lovverk i kystnære sjøområder:
Alle kommuner er utfordret til å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder i tråd med veiledning fra Miljødirektoratet. Verdifulle områder for fritidsfiske bør inkluderes i kartleggingen og verdsettingen bl.a. knyttet til områdekategori "strandsone med tilhørende sjø og vassdrag" og verdsettingskriteriene "opplevelseskvaliteter", "egnethet" og "tilrettelegging". Les mer om kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder:
En slik overordnet kartlegging vil gi et godt grunnlag for å utarbeide mer detaljerte planer og tiltak for å bedre mulighetene til fritidsfiske. I dette arbeidet bør en også vurdere om og hvor det er aktuelt å bruke statlig sikring av områder som virkemiddel for å sikre tilgang til områder og mulighet til å opparbeide fiskeplasser, kyststier m.v. Kommunen kan søke Miljødirektoratet om støtte til statlig sikring av friluftslivsområder.
Kartlegging og fjerning av ulovlige stengsler og tilrettelegging av kyststier i og til/fra strandsonen er andre viktige tiltak for å sikre mulighetene til å fiske fra land. Kartlegging og fjerning av ulovlige stengsler er et omfattende arbeid som er nærmere omtalt i Miljødirektoratets veileder M-1290:
Kommunen bør også vurdere tiltak for å legge til rette for allmenn tilgjengelighet og mulighet til å fiske fra private brygger.
Plan- og bygningsloven bør brukes aktivt for å sikre tilgjengelighet til strandsonen langs kysten. Dette er sentralt ved byer og tettsteder og særlig i Oslofjorden der mer enn 60 prosent av strandsonen er nedbygd og utilgjengelig for allmennheten. Fylkeskommunene bør ta et særlig ansvar for å sikre god tilgjengelighet til fiske langs kysten på tvers av kommunegrenser.
Det er ofte naturlig å vurdere arealbruk i kystsonen på tvers av kommunegrenser. Fylkeskommunen har en viktig rolle som planmyndighet for regionale planer. Les mer om planlegging i kystnære sjøområder:
Alle kommuner er utfordret til å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder i tråd med veiledning fra Miljødirektoratet, og fylkeskommunene har en sentral rolle i dette arbeidet. Verdifulle områder for fritidsfiske bør inkluderes i kartleggingen og verdsettingen bl.a. knyttet til områdekategori strandsone med tilhørende sjø og vassdrag og verdsettingskriteriene opplevelseskvaliteter, egnethet og tilrettelegging.
En slik overordnet kartlegging vil gi et godt grunnlag for å utarbeide mer detaljerte planer og tiltak for å bedre mulighetene til fritidsfiske.
Det er viktig at planmyndighetene ser tilrettelegging for fritidsfiske i et større perspektiv og at dette inngår som en integrert del av arbeidet med å fremme friluftslivsutøvelsen i kommuner og fylker. Tilretteleggingstiltak må derfor ses i sammenheng med bl.a. planer for å fremme livskvalitet og helse, næringsutvikling og planer for bruk av naturen som læringsarena i pedagogisk arbeid.
Kartlegging og fjerning av ulovlige stengsler og tilrettelegging av kyststier i og til eller fra strandsonen er andre viktige tiltak for å sikre mulighetene til å fiske fra land. Kartlegging og fjerning av ulovlige stengsler er et omfattende arbeid som er nærmere omtalt i veileder M-1290:
Kommunene kan ha behov for veiledning og gode eksempler på hvordan dette arbeidet kan gjennomføres i praksis, og fylkeskommunene bør vurdere tiltak som kan bidra til at stengsler som hindrer allmenhetens mulighet til fiske blir fjernet i alle kommuner i fylket.
Forvalte bestander og forbedre habitater
Se veiledere i kommuner og fylkeskommunener sine oppgaver innen bestandsforvaltning og habitatforbedring:
Naturvennlig tilrettelegging
Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å tilrettelegge for friluftsliv på en naturvennlig måte:
Informere og stimulere til fiske
Informer om tilgjengelige fiskeplasser og atkomstmuligheter, spesielt i områder der tilgang til strandsonen er begrenset. Som i Oslofjordområdet og ved byer og større tettsteder.
Selv om fiske i sjøen er en allemannsrett, er det ikke opplagt at alle som ønsker å fiske gjør det. Manglende informasjon om gode fiskeplasser, og om fiskeregler og opplæring i fisketeknikker, kan hindre deltakelse. Informer på flere språk for å gi god informasjon til turister og etniske minoriteter.
Både kommunene og fylkeskommunene bør bidra med informasjon om tilgjengelige fiskeplasser og til at Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet sin informasjon om fiskeregler blir kjent for befolkningen.