I Norge har vi laksefisk i rundt 1 300  og omtrent 25 prosent av alle atlantiske laksebestander i verden. Men bestandene av vill laksefisk er utsatt for flere trusler. Myndighetene gjennomfører derfor mange tiltak for å bevare og bygge dem opp igjen, slik at vi kan ta vare på deres genetiske mangfold - og  høste av overskuddet. 

Livet til laksefisk

Villaksens liv er en lang reise, se filmen:

  • Vi har tre arter sjøvandrende laksefisk; laks, ørret og røye. Sjøvandrende ørret og røye kalles sjøørret og sjørøye.
  • Laks og sjøørret er utbredt over hele Fastlands-Norge. Sjørøye finnes bare i Nord-Norge og på Svalbard.
  • Alle artene gyter i ferskvann og ungene vokser opp der. Når de blir 10–20 cm lange svømmer de ut i sjøen for å finne næring og vokse seg store.
  • Dette skjer vanligvis etter at ungfisken har vært 2–4 somre i elva. Vandringen til sjøen skjer om våren, i mange elver under vårflommen.
  • Laksen vandrer langt til havs og kan være i havet i 1–4 år før den vender tilbake til den elva den er født i for å gyte. En stor del av laksen oppholder seg i havområdene mellom Færøyene og Jan Mayen.
  • Sjøørreten og sjørøya oppholder seg i fjord- og kystområdene nær heimelva si, ofte ikke lengre unna enn en mil. De fleste vandrer tilbake til ferskvann hvert år, og tilbringer høsten og vinteren der. I enkelte fjordområder kan man finne sjøørret i sjøen hele året.

Villaksen er nært truet

Villaksen er nå kategorisert som nært truet på den norske lista over rødlistede arter. Mengden laks som kommer fra havet til Norge har mer enn halvert siden 1980-tallet, og mange bestander er truet eller tapt. Norge er forpliktet gjennom internasjonale konvensjoner til å ta vare på villaksen.

Denne rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at bare én av fem laksebestander er i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene er i dårlig eller svært dårlig tilstand. Den største nedgangen i laksebestandene har skjedd i Midt-Norge, Vest-Norge og i Tanavassdraget. 

Tiltak mot rømt oppdrettslaks og lakselus

Den aller største trusselen mot villaksen er fiskeoppdrett, og er knyttet til rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner. Det viktigste tiltaket for å redusere eller stabilisere truslene mot villaksen er derfor å hindre at oppdrettslaks rømmer. Lavere overlevelse i sjøen og klimaendringer forverrer situasjonen, og det er viktig å håndtere disse truslene for å sikre laksens overlevelse og tilpasningsevne.

Fiskeridirektoratet og næringen setter i gang utfisking når oppdrettslaks rømmer. Du kan lese mer om dette her: 

Rømt oppdrettslaks fører til genetiske endringer hos villaksen, og produktiviteten kan påvirkes negativt. Vedvarende innkrysning medfører også at villaksbestandene byttes ut med en form for forvillet oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks kan dessuten smitte villaksen med ulike sykdommer.

Havforskningsinstituttet har ansvaret for miljøovervåking av rømt oppdrettslaks. Du kan lese mer om dette temaet på denne siden: 

Lakselus truer de ville bestandene av laksefisk. Dødeligheten øker blant villaks over hele landet, og flere laksebestander er truet.

Oppdrettere må følge myndighetenes krav for å begrense problemet. Mattilsynet har ansvaret for regelverket knyttet til lakselus, fører tilsyn og griper inn ved tap av kontroll over lusenivået. 

Miljødirektoratet begrenser laksefisket

Laks, sjøørret og sjørøye er en viktig ressurs, men den er begrenset. Hvis vi fisker for mye kan bestandene av fisk bli redusert, noe som ikke er bærekraftig.

Miljødirektoratet setter derfor regler for hvor, når og hvor mye vi kan fiske, både i elv og sjø, for å beskytte sårbare bestander av laksefisk mot overhøsting. Målet med dette er å sikre at vi også i fremtiden har et overskudd å høste av.

Her kan du lese mer om reglene, regelverket og prinsippene Miljødirektoratet bruker for å tillate eller forby laksefiske i ulike områder:

De gjeldende fiskebestemmelsene, fisketider og hvor det er åpnet for fiske av laksefisk i vassdrag finner du her:

Regler for laksefiske i vassdrag: Endringer 4. april 2025

Miljødirektoratet har 4. april 2025 fastsatt endringer i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Endringene kan du finne her: 

Regler for laksefiske i sjøen: Endringer 30. april 2025

Miljødirektoratet har 30. april 2025 fastsatt endringer i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Endringene kan du finne her: 

Laksefisket foregår i et begrenset tidsrom

Anadrom fisk er ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet for å finne næring og tilbake til ferskvann for å gyte (formere seg). I anadrome vassdrag, som elver med laks, sjøørret og sjørøye, setter Miljødirektoratet regler for både antall fisk som kan fiskes opp og lengden på fiskesesongen.

Gytebestandsmålet er den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at maksimalt antall smolt kan forlate elva hvert år.  

Når gytebestandsmålet er nådd, betyr det at det er nok gytefisk i elva til å sikre en bærekraftig bestand. Da kan fiske tillates, slik at vi kan høste av overskuddet. Hvis målet ikke er nådd, kan det innføres restriksjoner eller forbud mot fiske for å beskytte bestanden og sikre at nok fisk får gyte. Dette systemet hjelper til med å bevare laksebestandene og sikrer fremtidig fiske.

Fisketider er perioden i året hvor det er tillatt å fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. Miljødirektoratet bestemmer fisketidene, som varierer fra elv til elv basert på lokale forhold og bestandsstatus. Fisket skjer hovedsakelig om sommeren, enten i sjøen eller elvene, og du kan kun fiske laksefisk i en avgrenset periode.

Det er begrenset hvor, og hvor mye du kan fiske

Miljødirektoratet justerer fiskebestemmelsene for anadrome laksefisk hvert fjerde til femte år, ved å gjennomgå reglene for alle vassdrag og sjøområder. Sist gang dette ble gjort var i 2021.

Fisketider og andre regler for fiske av laks, sjøørret og sjørøye er fastsatt som juridiske bestemmelser i:

  • Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag
  • Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjø

Her finner du reglene for hvor og når det er det er lov å fiske i elvene, hvilke redskaper som er tillatt og hvor det ikke er lov å fiske laksefisk: 

Hvordan fastsetter Miljødirektoratet fiskereglene? 

Reglene kan bare endres hvis det er helt nødvendig

Ut over hovedrevisjonene hvert fjerde til femte år, kan reglene bare endres hvis det er helt nødvendig:

Eksempler på situasjoner hvor det er behov for å redusere fiske er

  • hvis antall fisk som returenerer til elva er vesentlig lavere enn antatt.
  • ny kunnskap om situasjonen for bestandene viser at reglene er fastsatt på feil grunnlag, eller hvis det er feil i kunnskapsgrunnlaget.
  • vassdrag med manglende rapportering av fangst.

Eksempler på situasjoner hvor fisket kan åpnes

  • Det kan åpnes for fiske hvis et lokalt forvaltningsorgan etableres, der dette har vært fraværende eller har fungert dårlig.
  • vassdrag med forbedret rapportering av fangst.
  • hvis vassdraget blir friskmeldt av Mattilsynet etter behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Nødvendige endringer av fiskebestemmelsene skjer ved endring i forskrift(er), etter høring

Statsforvalteren kan ha egne regler for fiske utenfor elvemunninger eller kraftverk. Informasjon finner du på:

  • Statsforvalteren.no: Se sidene om laksefiske for ditt fylke.
  • Lovdata.no: Bruk søkeordene fiskeforskrift og fylkesnavn.

Spesielle endringer i fiskesesong 

Dersom det er behov å gjøre endringer med øyeblikkelig virkning for å sikre en fiskebestand, for eksempel hvis innsiget ser ut til å bli kritisk lavt, kan nye regler bli innført ved ny midlertidig forskrift uten høring. 

Du kan lese mer om regulering av fisket her:

Tiltak mot fremmede arter og lakseparasitt

I tillegg til rømt oppdrettslaks, er det en rekke arter som truer villaksen. Det settes inn store tiltak for å bekjempe dem.

Bekjempe pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med stort invasjonspotensial, og kan ha negativ påvirkning på naturlig forekommende arter og økosystemer i norske elver. Her kan du lese mer om tiltakene som gjennomføres for å begrense at pukkellaks sprer seg: 

Bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en knapt synlig snylter som lever på huden av lakseunger. Produksjonen av lakseunger reduseres dramatisk (80-90 prosent) i vassdrag som er infisert, og laksestammene trues av utryddelse etter få år hvis man ikke setter inn tiltak for å bekjempe parasitten.

Denne lakseparasitten er blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Norske myndigheter har som mål å utrydde Gyrodactylus salaris i alle vassdrag der det er mulig. 

Genbank for villaks

Å sikre genmateriale fra ville laksestammer er nødvendig for å ta vare på truede laksestammer. Genbanken for villaks samler inn og oppbevarer dypfryst sæd, og aler opp levende fisk i spesielle fiskeanlegg.

Levende fisk fra de mest truede laksestammene oppbevares i disse fiskeanleggene. Når faren er redusert, settes fisken ut igjen i det vassdraget den kom fra. Flere av de truede laksestammene har blitt tilbakeført til vassdragene sine, og andre er i ferd med å bli det.

Nasjonale laksevassdrag og -fjorder

En tredel av de norske laksevassdragene er påvirket av vassdragsreguleringer. Dette gjelder mange av de viktigste laksevassdragene. Reguleringene har gått hardest utover de små bestandene. Flere av disse har blitt utryddet eller truet. Her kan du lese mer om vassdragsreguleringer:

Stortinget har derfor opprettet ordningen med 52 nasjonale laksevassdrag og 29 laksefjorder for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. 

Laksebestandene skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene, og i de nærliggende fjord- og kystområdene.

Faktorer som truer laksen identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak.

I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk. I 14 av de nasjonale laksefjordene er akvakulturanlegg for produksjon av matfisk og stamfisk av anadrom fisk ikke tillatt.

Kalking mot sur nedbør

Forsuring på grunn av sur nedbør er en viktig årsak til at laksebestander har blitt utryddet eller truet, i flere norske vassdrag i Sør-Norge.

En kombinasjon av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak som kalking, er viktige tiltak mot forsuring. Et av målene er å skape god nok vannkvalitet for laksen.

I flere av de vassdragene som kalkes var den opprinnelige laksebestanden utryddet før kalkingen begynte. Laksebestandene i disse elvene er langt på vei reetablert. Det har skjedd gjennom naturlig oppvandring av gytefisk, supplert med noe utsetting av fisk fra utvalgte bestander.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret i Norge for å forvalte laks, sjøørret og sjørøye. Det innebærer å:

  • overvåke tilstanden til bestandene 
  • bestemme hvor, når og hvor mye vi kan fiske i sjø og elv
  • holde oppsyn med fisket
  • drifte genbanker og gjenoppbygge bestander
  • kalke vassdrag

Miljødirektoratet bekjemper også fremmede arter som pukkellaks og lakseparastitten Gyrodactylus salaris, som truer laksebestandene våre. 

Statens naturoppsyn er en avdeling under Miljødirektoratet. De har båter og utstyr for fiskeoppsyn, og kontrollerer at fiskeutstyr som brukes er lovlig.

Andre myndigheter og aktører

I tillegg til Miljødirektoratet er det mange aktører som bidrar i lakseforvaltningen:

Regler for laksefiskere

Hvis du vil fiske laksefisk er det viktig at du kjenner fisketidene, bruker riktig redskap til å fiske, rapporterer om fangsten, betaler fiskeravgift og fiskekort. Her finner du mer informasjon om reglene for laksefiske:

Laksefiske har dype røtter i både norsk og samisk kultur, og er en viktig del av kulturarven vår. Denne aktiviteten har blitt overført fra generasjon til generasjon, og mange har minner knyttet til laksefiske med familie og venner. 

Lakseturisme gir stor verdiskaping og er en viktig intekstkilde for elveeiere og lokalsamfunn. I perioden 2010-2020 ble det årlig registrert mellom 65 000 og 75 000 laksefiskere i norske elver. 

Det er også en økende bevissthet om viktigheten av å bevare de ville laksefiskene for fremtidige generasjoner. Dette inkluderer tiltak for å beskytte laksens naturlige leveområder og forvalte fiskebestandene på en bærekraftig måte. 

Laksefiske er altså mer enn bare en fritidsaktivitet - det er en del av vår historie, økonomi og identitet.

Driver du med fritidsfiske i sjø, etter andre fisk en laksefisk, se denne veilederen:

Regelverk

Nyttige lenker

Internasjonalt samarbeid

Den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO, har siden 1983 regulert fiske etter laks i internasjonale farvann. Den bidrar til å verne, forvalte og gjenoppbygge laksebestandene. Disse landene deltar i samarbeidet: EU, Norge, Storbritannia, Island, Russland, Canada, USA og Danmark (på vegne av Færøyene og Grønland). 

Mål og indikatorer

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus: