• Laks og sjøørret er utbredt over hele Fastlands-Norge. Sjørøye finnes bare i Nord-Norge og på Svalbard.
• Alle artene gyter i ferskvann og ungene vokser opp der. Når de blir 10–20 cm lange svømmer de ut i sjøen for å finne næring og vokse seg store.
• Dette skjer vanligvis etter at ungfisken har vært 2–4 somre i elva. Vandringen til sjøen skjer om våren, i mange elver under vårflommen.
• Laksen vandrer langt til havs og kan være i havet i 1–4 år før den vender tilbake til den elva den er født i for å gyte. En stor del av laksen oppholder seg i havområdene mellom Færøyene og Jan Mayen.
• Sjøørreten og sjørøya oppholder seg i fjord- og kystområdene nær heimelva si, ofte ikke lengre unna enn en mil. De fleste vandrer tilbake til ferskvann hvert år, og tilbringer høsten og vinteren der. I enkelte fjordområder kan man finne sjøørret i sjøen hele året.

Laksefiske har dype røtter i både norsk og samisk kultur, og er en viktig del av kulturarven vår.

Denne aktiviteten har blitt overført fra generasjon til generasjon, og mange har minner knyttet til laksefiske med familie og venner. 

Lakseturisme gir stor verdiskaping og er en viktig intekstkilde for elveeiere og lokalsamfunn. I perioden 2010-2020 ble det årlig registrert mellom 65 000 og 75 000 laksefiskere i norske elver. 

Det er også en økende bevissthet om viktigheten av å bevare de ville laksefiskene for fremtidige generasjoner. Dette inkluderer tiltak for å beskytte laksens naturlige leveområder og forvalte fiskebestandene på en bærekraftig måte. 

Laksefiske er altså mer enn bare en fritidsaktivitet - det er en del av vår historie, økonomi og identitet.

Utfisking

Fiskeridirektoratet og næringen i gang utfisking år oppdrettslaks rømmer. Du kan lese mer om dette her: 

Rømt oppdrettslaks og genetisk påvirkning 

Rømt oppdrettslaks fører til genetiske endringer hos villaksen, og produktiviteten kan påvirkes negativt. Vedvarende innkrysning medfører også at villaksbestandene byttes ut med en form for forvillet oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks kan dessuten smitte villaksen med ulike sykdommer.

Havforskningsinstituttet har ansvaret for miljøovervåking av rømt oppdrettslaks. Du kan lese mer om dette temaet på denne siden: 

Fiske foregår i et begrenset tidsrom

Fisket av laks, sjøørret og sjørøye foregår i hovedsak om sommeren, i sjøen eller elvene. 

Hver elv har et gytebestandsmål for laks. Gytebestandsmålet forteller oss når det er nok gytefisk i elva om høsten. Hvis det er mer laks i elva enn gytebestandsmålet, regnes dette som et høstbart overskudd.

Å begrense fisket slik at det bare er lov å fiske i en periode av året, er et viktig virkemiddel for å nå gytebestandsmålet. Denne perioden kaller vi for fisketid.

Det er begrenset hvor, og hvor mye du kan fiske

Anadrom er et begrep som benyttes om ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk og tilbake til ferskvann igjen for å formere seg (gyte).

Miljødirektoratet justerer fiskebestemmelsene for anadrome laksefisk hvert fjerde til femte år, ved å gjennomgå reglene for alle vassdrag og sjøområder. Sist gang dette ble gjort var i 2021.

Fisketider og andre regler for fiske av laks, sjøørret og sjørøye er fastsatt som juridiske bestemmelser i

• forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag
• forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjø

Hvordan fastsetter Miljødirektoratet fiskereglene? 

Reglene kan bare endres hvis det er helt nødvendig

Ut over hovedrevisjonene hvert fjerde til femte år, kan reglene bare endres hvis det er helt nødvendig:

Eksempler på situasjoner hvor det er behov for å redusere fiske er

• hvis antall fisk som returenerer til elva er vesentlig lavere enn antatt.
• ny kunnskap om situasjonen for bestandene viser at reglene er fastsatt på feil grunnlag, eller hvis det er feil i kunnskapsgrunnlaget.
• vassdrag med manglende rapportering av fangst.

Eksempler på situasjoner hvor fisket kan åpnes

• Det kan åpnes for fiske hvis et lokalt forvaltningsorgan etableres, der dette har vært fraværende eller har fungert dårlig.
• vassdrag med forbedret rapportering av fangst.
• hvis vassdraget blir friskmeldt av Mattilsynet etter behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Nødvendige endringer av fiskebestemmelsene skjer ved endring i forskrift(er), etter høring

Statsforvalteren kan ha egne regler for fiske utenfor elvemunninger eller kraftverk. Informasjon finner du på:

• Statsforvalteren.no: Se sidene om laksefiske for ditt fylke.
• Lovdata.no: Bruk søkeordene fiskeforskrift og fylkesnavn.

Spesielle endringer i fiskesesong 

Dersom det er behov å gjøre endringer med øyeblikkelig virkning for å sikre en fiskebestand, for eksempel hvis innsiget ser ut til å bli kritisk lavt, kan nye regler bli innført ved ny midlertidig forskrift uten høring. 

Endringer 9. juli 2024

Miljødirektoratet har 9. juli 2024 fastsatt ny forskrift om ekstraordinære tiltak i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder. Denne nye forskriften gjelder i fiskesesongen 2024.

Gjeldende fiskebestemmelser, fisketider og hvor det er åpnet for fiske finner du her:

Du kan lese mer om regulering av fisket her:

I tillegg til rømt oppdrettslaks, er det en rekke arter som truer villaksen. Det settes inn store tiltak for å bekjempe dem.

Lakselus

Lakselus truer de ville bestandene av laksefisk. Dødeligheten øker blant villaks over hele landet, og flere laksebestander er truet.

Oppdrettere må følge myndighetenes krav for å begrense problemet. Mattilsynet har ansvaret for regelverket knyttet til lakselus, fører tilsyn og griper inn ved tap av kontroll over lusenivået. Mer informasjon om Mattilsynets rolle og oppgaver finner du på denne siden:

Pukkellaks

Sommeren 2023 ble nesten alle de mest lakseproduserende elvene i Finnmark sperret, for å stoppe den fremmede arten pukkellaks. Utstyret som brukes er fysiske fiskefeller, garn eller not. All fisk som kommer opp i elvene ble sortert. Pukkellaksen ble tatt ut, og den atlantiske laksen blir sluppet videre oppover elvene.

De fleste vassdragene mellom Hammerfest og Grense Jakobselv ble forsøkt sperret av for pukkellaks. I tillegg ble pukkellaks sperret i en rekke små elver og bekker i det samme området. Vest for Hammerfest ble det gitt tilskutt til å fjerne pukkellaks i 25 elver til, 16 av disse i Troms. Strategien med å sperre av elvene bygger på den nasjonale handlingsplanen for kamp mot pukkellaks, som du kan lese mer om her: 

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Kjemisk behandling av infiserte vassdrag, eventuelt i kombinasjon med fiskesperrer, er tiltak for å bekjempe denne parasitten.

• Rotenon har vært den mest brukte metoden for å bekjempe Gyrodactylus salaris i Norge.
• Sur aluminiumsløsning har blitt brukt med vellykket resultat i Lærdalselva i 2011 og 2012.
• Klor er utprøvd i Driva i 2021, og ble tatt i bruk ved bekjempelse her i 2022 og 2023. Gyrodactylus salaris har lav toleranse for klor, og dør i konsentrasjoner som er lavere enn det som normalt tilsettes drikkevannet.

Å sikre genmateriale fra ville laksestammer er nødvendig for å ta vare på truede laksestammer. Genbanken for villaks samler inn og oppbevarer dypfryst sæd, og aler opp levende fisk i spesielle fiskeanlegg.

Levende fisk fra de mest truede laksestammene oppbevares i disse fiskeanleggene. Når faren er redusert, settes fisken ut igjen i det vassdraget den kom fra. Flere av de truede laksestammene har blitt tilbakeført til vassdragene sine, og andre er i ferd med å bli det.

En tredel av de norske laksevassdragene er påvirket av vassdragsreguleringer. Dette gjelder mange av de viktigste laksevassdragene. Reguleringene har gått hardest utover de små bestandene. Flere av disse har blitt utryddet eller truet. Her kan du lese mer om vassdragsreguleringer:

Stortinget har derfor opprettet ordningen med 52 nasjonale laksevassdrag og 29 laksefjorder for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. 

Laksebestandene skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene, og i de nærliggende fjord- og kystområdene.

Faktorer som truer laksen identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak.

I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk. I 14 av de nasjonale laksefjordene er akvakulturanlegg for produksjon av matfisk og stamfisk av anadrom fisk ikke tillatt.

Forsuring på grunn av sur nedbør er en viktig årsak til at laksebestander har blitt utryddet eller truet, i flere norske vassdrag i sørlige deler av landet.

En kombinasjon av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak som kalking, er viktige tiltak mot forsuring. Et av målene er å skape god nok vannkvalitet for laksen.

I flere av de vassdragene som kalkes var den opprinnelige laksebestanden utryddet før kalkingen begynte. Laksebestandene i disse elvene er langt på vei reetablert. Det har skjedd gjennom naturlig oppvandring av gytefisk, supplert med noe utsetting av fisk fra utvalgte bestander.