Noen fremmede arter skader naturen

Dyr, planter og andre organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke hører hjemme, kaller vi fremmede arter. Noen av disse kan skade naturen.

Det kan skje på flere måter, for eksempel ved at de:

  • konkurrerer med andre arter om næring eller leveområder
  • påvirker truede arter og nøkkelarter i økosystemet negativt
  • krysser seg med arter som finnes naturlig på stedet
  • er bærer av parasitter og sykdommer
  • endrer strukturen på naturtyper

Mange fremmede arter er etablert i norsk natur, for eksempel:

Havnespy er et kolonidannende sekkedyr som lever i sjøen. Eier du en båt eller fiskeredskaper som over tid ligger i vannet nær kjente forekomster av havnespy, bør du jevnlig sjekke dette for begroing av havnespy. Båter og andre gjenstander med påvist begroing av havnespy bør du ikke flytte ut av området uten at havnespyet er fjernet.

Har du hagelupin i eller utenfor hagen din? Her er noen råd du kan følge for å bli kvitt den. Et godt råd er å samarbeide med naboene dine for å bli kvitt denne fremmede plantearten: 

  1. Unngå frøutvikling: Det er viktig å hindre at lupinplantene utvikler frø og øker frøbanken.
  2. Kutt planten ned: Gjenta nedkapping med grastrimmer eller annet klipperedskap. Kapp så lavt som mulig.
  3. Hindre spredning: Selv om nedkapping ikke vil hindre gjenvekst av flerårige arter, vil gjentatt nedkapping før frømodning hindre videre spredning.
  4. Fjern forekomster gradvis: Gjentatt nedkapping kan gradvis føre til at en forekomst forsvinner.
  5. Vær oppmerksom på tidlig gjenvekst: Hvis nedkapping skjer tidlig, kan gjenveksten utvikle nye blomster og modne frø.
  6. Samle plantemateriale: Hvis plantene er i blomstring ved nedkapping, kan de utvikle spiredyktige frø. Slikt plantemateriale bør samles i poser og leveres til forbrenning på kommunens avfallsmottak. 

Fremmede arter sprer seg raskere enn før

Det har alltid forekommet en naturlig spredning av arter, men FNs naturpanel meldte høsten 2023 om en historisk økning:

"Fremmede skadelige arter sprer seg mer enn noen gang tidligere. Vi ser en økning både i antallet av slike arter som etablerer seg, og i antallet arter som trues av utryddelse på grunn av fremmede arter."

Hvor stor risiko en fremmed art utgjør kommer an på hvor raskt den sprer seg til nye områder, og hvor stor negativ påvirkning den har på andre arter og naturtyper. 

Artsdatabanken har vurdert risikoen til 2 342 fremmede arter, og av dem utgjør 441 en høy eller svært høy risiko. På denne siden kan du søke deg frem til, og lese mer om hvor stor risiko en bestemt fremmed art har på norsk natur:

Klimaendringene, med høyere temperatur, lengre vekstsesong, kortere og mildere vintre, gjør det også lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge.

Slik bekjemper vi fremmede arter

For å lykkes i kampen mot fremmede arter, er det for det første avgjørende med grundig miljøovervåking og tips fra publikum. For det andre, når vi oppdager en ny fremmed art som kan gjøre skade på norsk natur, må vi sette inn målrettet innsats så tidlig som mulig.

Tidlig oppdagelse nødvendig for å lykkes

Tidlig innsats avgjørende for å bekjempe fremmede organismer

Tidlig innsats er nøkkelen til å bekjempe fremmede arter. Målet er å fjerne skadelige arter, gjenopprette naturen og forhindre tap av natur. Det er viktig å handle tidlig for å hindre at disse artene etablerer og sprer seg. Jo lengre tid det går, desto vanskeligere blir det å bekjempe dem.

Hvordan kan du bidra?

Mange privatpersoner ønsker å bidra til å ta vare på naturen, og det er flere ting du kan gjøre. Et viktig utgangspunkt er å ha kunnskap om hvorfor fremmede arter truer norsk natur. Det er også viktig å ta bevisste valg knyttet til dette, for å hindre at fremmede arter sprer seg og gjør skade på naturen.

Her finner du råd om hvordan du kan bidra i kampen mot fremmede arter som skader naturen vår:

Informasjonen du registrerer bidrar til at vi får bedre kunnskap om hvor artene er, og hvor fort de sprer seg til nye områder. Dette er viktig kunnskap som kan brukes i forvaltningen av artsmangfoldet i Norge.

Å dumpe planteavfall i naturen er forbudt

Mange av de uønskede fremmede plantene i norsk natur har spredd seg fra hagene våre, derfor kaller vi dem hagerømlinger. Selv om mange hageeiere dumper hageavfall i naturen, så er det faktisk forbudt etter forurensningsloven § 28 og naturmangfoldloven § 30. 

Viktig prinsipp: Vær forsiktig!

Hageavfall er en stor kilde til spredning av fremmede planter. Vær derfor forsiktig når du kaster avfall fra hagen din. Veien fra hageavfallsfyllinger og ut i norsk natur er kort, så unngå å spre uønskede skadelige planter ved å behandle hageavfallet riktig. Krav til aktsomhet er omtalt i forskrift om fremmede organismer, kapittel 5.

Andre regler for profesjonelle

Hvis du som hageeier eller annen grunneier leier inn en gartner eller andre fagfolk, gjelder andre regler. Utsetting av en del arter er søknadspliktig for andre enn private hageeiere.

Alt hageavfall sorteres og leveres på kommunens avfallsmottak

Bli kjent med hvilke arter du har i hagen, og sortér hageavfallet etter inndelingen på kommunen sitt avfallsmottak. Sortér på: 

  • vanlig hageavfall (uten fremmede arter)
  • avfall som inneholder uønskede, fremmede plantearter
  • naturlige og bearbeidede løsmasser  

Avfall som inneholder fremmede plantearter 

  1. Små mengder fremmede arter kan kastes i beholderen for restavfall.
  2. Store mengder pakkes godt inn i tette avfallssekker, og leveres til din nærmeste gjenvinningsstasjon. Der går det til forbrenning, slik at vi unngår spredning til naturen. 
  3. Levér sekkene for seg, på gjenvinningsstasjonen i kommunen din.

Avfall som ikke inneholder fremmede plantearter

Hageavfall er en viktig ressurs, som kan resirkuleres til næringsrik kompost og jordprodukter.

  • Hageavfall, som ikke inneholder fremmede plantearter, kan du enten levere til din nærmeste gjenvinningsstasjon eller kompostere selv. 

Hageavfall som leveres til gjenvinning blir kompostert, og derfor skal du ikke levere fremmede plantearter sammen med annet hageavfall. Da risikerer du at de sprer seg.

Du kan lese mer om håndtering av hageavfall i kommunen din på nettsidene til gjennvinningsstasjonen din, på kommunens hjemmeside eller på Sortere.no:

 

Håndtering av løsmasser

Løsmasser kan også inneholde fremmede arter, som for eksempel planterester eller frø. Kommunen har mottak av masser, gjerne i forbindelse med mottaket for hageavfall. Her kan du levere ikke-forurenset jord, sand, grus, stein, leire, torv og myr, tegl, betong (uten armering) og takstein.

Jobber du for eksempel i en kommune, som gartner eller i et verneområde, og skal håndtere løsmasser eller planteavfall med fremmede skadelige plantearter, se:

Hvis du skal innføre eller sette ut levende organismer er hovedregelen at du må søke om tillatelse fra Miljødirektoratet. 

Kommer du over ulovlig import og salg av fremmede organismer, kan du bruke Miljødirektoratets tipsordning til å si fra til oss:

Se også denne veilederen for privatpersoner om hagevettreglene:

Søke om tilskudd til tiltak mot fremmede arter?

Noen aktører kan søke Miljødirektoratet om tilskudd til å bekjempe spredning av fremmede arter. Målgruppen for denne ordningen er regionale, nasjonale og internasjonale frivillige organisasjoner, institusjoner og private virksomheter. Offentlige aktører er ikke i målgruppa for ordningen.  

Miljødirektoratet sin rolle

Miljødirektoratet forvalter forskrift om fremmede organismer, som har som mål å hindre at fremmede arter innføres, settes ut, spres eller gir uheldige følger for naturen. Miljødirektoratet jobber med disse oppgavene:

Vi benytter også fjernmåling i overvåking. Her kan du lese mer om dette:

I Norge samarbeider flere myndigheter om å bekjempe fremmede skadelige arter.

Strategien har tre hovedelementer:

  1. Forebygge introduksjon: Det er viktig å hindre at nye arter kommer inn i norsk natur. Når en fremmed art først er etablert, er det både vanskelig og dyrt å bekjempe den. Derfor varsler strategien om forbedret lovverk, styrket kontroll og utvidet informasjon om miljøtruslene fra fremmede arter.

  2. Fjerne problemarter: Målet er å fjerne skadelige fremmede arter fra norsk natur der det er praktisk mulig. Overvåkningen av fremmede arter skal forbedres for å muliggjøre raske tiltak. Det skal lages egne handlingsplaner for utvalgte etablerte problemarter.

  3. Begrense spredning og skade: Hvis det ikke er praktisk eller mulig å fjerne en skadelig fremmed art, skal innsatsen rettes mot å begrense spredning og skadevirkninger.

Strategien gjelder alle samfunnssektorer og er utarbeidet i 2007 av Miljødepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet,  Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Tiltaksplanen mot fremmede skadelige organismer følger opp nasjonale og internasjonale føringer i arbeidet mot fremmede skadelige organismer.

Tiltaksplanen virker sammen med den nasjonale strategien. 

Her er noen eksempler på handlingsplaner mot fremmede arter som gjør skade på norsk natur:

Statsforvalteren sin rolle

Statsforvalteren har egne regionale handlingsplaner mot fremmede organismer, og samordner og gjennomfører tiltak mot fremmede skadelige arter på regionalt nivå. I tillegg har statsforvalteren en viktig rolle i å veilede kommunene. 

Kommunens ansvar

Kommunen er lokal plan- og miljømyndighet og har oversikt over:

  • Pågående bekjempelsestiltak lokalt.
  • Avfallsmottak og gjenvinningsstasjoner som tar imot avfall som inneholder fremmede arter.
  • Drikkevannskilder og landbruksinteresser.
  • Bekjempelse innen utvalgte kulturlandskap.
  • Tilskuddsordninger
  • Instanser eller folk som bør involveres.

Se hjemmesiden til kommunen din for mer informasjon om punktene i lista over. Noen kommuner har for eksempel tilskuddsordninger for bekjempelse av fremmede plantearter, som private hageeiere kan søke på.

Andre aktører

Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mat og miljø jobber med risikovurderinger av fremmede arter. 

I tillegg til myndigheter innen landbruk og samferdsel, gjør mange frivillige organisasjoner, privatpersoner og større grunneiere også en viktig innsats for å bekjempe fremmede arter.

Krav om risikovurdering og internkontroll

Profesjonelle aktører plikter å følge opp disse kravene:

Det er krav om at det utarbeides skriftlig miljørisikovurdering hvis det skal settes ut fremmede, landlevende planter i forbindelse med at det skal etableres eller utvides parkanlegg, transport- eller områder for næringsbygg. Se:

Virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer må ha innført internkontroll.

Fra 1. januar 2025 vil plikten også utvides til å gjelde virksomheter som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet.  Plikten til å ha internkontroll utvides dermed til å gjelde for alle aktiviteter der spredning eller utslipp av organismer kan være en mulig bieffekt av aktiviteten.

Internkontrollen er systemer og rutiner for det arbeidet som utføres. Den hjelper deg til å unngå feil, og sikrer at eventuelle problemer kan fanges opp og rettes.

Omfanget tilpasses det arbeidet som utføres, og noe skal være skriftlig. Kravene er nærmere beskrevet i forskrift om fremmede organismer § 26.

Veiledere

Regler for å hindre spredning

Regelverkene som er knyttet til fremmede organismer er:

Nyttige lenker

Internasjonalt samarbeid 

Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfold og økosystemfunksjoner globalt. Miljødirektoratet følger opp flere internasjonale avtaler, som har egne bestemmelser som gjelder fremmede arter.

Mål og indikatorer

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus: