Slirekne er veldig vanskelig å bekjempe effektivt uten bruk av plantevernmidler.

Våre erfaringer baserer seg derfor på bruk av plantevernmidler. Fremgangsmåten avgjøres litt av tidspunkt på året du har tenkt til å starte, samt størrelsen på bestandet.

Planlegg tidspunkt for behandling med plantevernmiddel

Kan du planlegge godt i forveien er det best å få behandlet bestandet med to runder med plantevernmiddel.

Første runde kan være tidlig i sesongen før plantene har vokst for mye. Skal helst være under meteren. Da kan du starte første behandling ved å bladsprøyte plantene. For eksempel glyfosat som virkemiddel. Bruk blandingsforholdet anbefalt for bladsprøyting.

Andre behandling skjer på samme måte, men på sensommer-tidlig høst. Resultatet er at en får gjort et betydelig innhogg i bestandet allerede det første året.

Alternativ strategi ved store planter

Hvis du kommer litt for sent i gang og plantene har fått vokse til full størrelse er det ikke gunstig å bladsprøyte. Risikoen for spredning av plantevernmiddel er stor, både til omgivelsene og på deg selv. Det er flere alternative strategier å velge hvis plantene er blitt for store.

Det enkleste er å kutte ned plantene og vente 3-5 uker på at plantene har satt nye skudd. Da kan du bladsprøyte dette oppslaget. Avfallet kan ligge på stedet så lenge du er helt sikker på at du får tid til å komme tilbake for å sprøyte oppslaget, eller at du er helt sikker på at faren for at plantedeler spres er minimal (vann, vind eller ved at folk eller dyr sprer det). Som regel rekker du kun en behandling med plantevernmidler med denne metoden, men hvis forholdene ligger til rette for en behandling nummer to senere på høsten så er det det beste. I så tilfelle er det bladsprøyting av nytt oppslag.

Sprøyte plantevernmiddel i stammen

Et par litt mer tidkrevende, men veldig effektive tiltak hvis plantene har nådd full høyde er å enten sprøyte gift inn i stammen, eller å kutte dem ned og sprøyte gift ned i den hule stammen som står igjen. Begge metoder kan en bruke glyfosat som virkemiddel og med blandingsforhold som angitt for stubbebehandling. Oftest er det mulig å gjennomføre en behandling nummer to senere på høsten slik at en får tynt plantene mest mulig det første året. Behandling nummer to skjer med bladsprøyting av oppslaget.

Året etter første behandling

Etterfølgende år består av vedlikeholdssprøyting av eventuelt oppslag. Da er det bladsprøyting som er mest aktuelt. Noen steder er en kvitt bestandet etter det første året, mens andre bestander krever oppfølging over flere år. Store og gamle bestand er vanskeligere å bli kvitt enn små og unge bestand. Det er veldig viktig å holde ut til siste planten er borte.

Variere metoder ved langvarig bekjempelse

Ved langvarig bekjempelse på samme bestand kan det være fordelaktig å variere mellom virkemidlene i plantevernmiddelet for å hinder utvikling av resistens.

Avfallshåndtering

Er det fare for at avkuttede plantedeler skal komme på avveie er det best å ta med seg avfallet ut fra området og levere på et godkjent mottak.

Kornell er en busk som kan reagere ganske voldsomt på mekanisk bekjempelse, noe som kan gi store oppfølgingsbehov etter den innledende bekjempelsen. Vi har derfor valgt å bruke plantevernmiddel, noe som er effektivt.

Utfordringer med voksested og voksemåte

Det er imidlertid noen tilleggsfaktorer som gjør at bekjempelsen kan bli utfordrende og det er voksestedet og voksemåten. Kornell, spesielt alaskakornell, trives veldig godt i fuktige områder hvor den som regel vokser tett sammenslynget med andre busker og trær, noe som gjør arbeidet tungt og tidkrevende.

Ta hensyn til miljøet ved bruk av plantevernmidler

Miljøet den trives i er ofte viktige levesteder for mange andre dyr og planter, samt at en skal være forsiktig med bruk av plantevernmidler i forbindelse med vann. Virkemiddelet vi bruker (glyfosat) skal ikke brukes nærmere enn tre meter fra vann, og da blir nødt til å søke om dispensasjon fra Mattilsynet for å gjøre dette. Da er det viktig å bruke så treffsikre metoder som mulig.

Effektiviteten av bekjempelsen

Hvis du er nøye og gjør ting riktig, er vår erfaring at de fleste buskene er borte etter to-tre år. De gangene hvor det tar lenger tid har det vært store bestand hvor det er vanskelig å holde oversikten over alt som er kuttet og behandlet.

Kartlegg området

Skaff deg god oversikt over omfanget av bestandet. Planten er som regel lett å kjenne igjen på de røde stammene, men de kan også gå mer mot grønt og brunt også. Kartlegging sen høst på barfrost kan være effektivt.

Ta kontroll og begrens spredning

Start med bekjempelsen i randområdene slik at en får kontroll på spredning ut fra hovedbestandet.

Kutt ned plantene

Første steg i selve bekjempelsen er å kutte ned plantene. Formålet er å stubbebehandle og det er mest effektivt på sensommer-tidlig høst. På østlandet i lavlandet er månedsskiftet august-september bra. Da er også hekkesesongen over for fuglene. Redskap som kan brukes er en kraftig grensaks eller lignende kutteredskaper. Buskene pleier sjelden å være så tykke at en har behov for kraftigere redskap.

Stubbebehandling

Ganske raskt etter nedkuttingen må stubbene behandles med glyfosat. Da bruker en blandingsforholdet som er anbefalt for stubbebehandling. Det skal helst ikke gå mer enn et par timer mellom nedkutting og påføring av plantevernmidler.

Avfallshåndtering

Alt avfallet må håndteres på riktig måte. Det aller beste er å ta med seg avfallet ut fra området og levere det på godkjent mottak. Det kan enten gjøres ved å dra ut hele stammer, eller ved å samle avfallet i søppelsekker etter å ha brukt en fliskutter. Ligger forholdene til rette for det kan en også brenne avfallet på stedet.

Avfallshåndtering på stedet

Hvis det ikke er mulig å ta med avfallet ut fra området kan en håndtere avfallet på stedet. Da er det viktig å ha i bakhodet at en avkuttet gren fra kornell har den egenskapen at den har mulighet til å sette nye skudd hvis den ligger på et gunstig sted på bakken. Derfor forsøker vi å legge avfallet i hauger slik at grenene ikke har kontakt med bakken for på den måten å tørke ut de nedkuttede buskene. Prøv å spre avfallet litt slik at de enkelte haugene ikke blir for store for da kan vekten gjøre at de legger seg ned på bakken.

Langsiktig planlegging

Etter å ha håndtert avfallet og behandlet stubbene er første års innsats ferdig.

Neste år består av oppfølging av samme område. Selv med bruk av plantevernmidler vil det komme oppslag av kornell. Hvor mye avhenger av hvor nøye du har vært med å behandle alle stubber som er kuttet ned. Etterbehandlingen består i å bladsprøyte det oppslaget som har kommet opp. Det gjøres med glyfosat som virkemiddel og med blandingsforholdet som er angitt for bladsprøyting. De fleste av bestanden overlever ikke denne behandlingen, men enkelte ganger er det behov for oppfølging ett tredje eller fjerde år. Beste tidspunkt på året er i utgangspunktet tidlig i sesongen hvor plantene er i størst vekst, men på grunn av at det er en periode med et yrende insekts- og fugleliv er det bedre å gjøre dette på sensommeren. Da kan en eventuelt også utvide arbeidsområdet og gjennomføre eventuell stubbebehandling på nytt areal (se siste avsnitt).

Selv om det ser ut som om en er kvitt planten etter noen få år er det viktig å følge med på området med noen års mellomrom for å sikre seg at det ikke skjer noen ny spiring fra en eventuell frøbank. Erfaringen vår fra de områdene som vi har jobbet i er at frøbanken har lav overlevelse slik at oppfølgingen av frøplanter er minimal.

En strategi vi ofte bruker på store bestand er å starte i en ende av bestandet og bekjempe et mindre område ordentlig. Neste år følger vi opp med bladsprøyting på det samme området, men i tillegg utvider vi området vårt litt til slik at vi på sikt jobber oss stegvis gjennom området med kornell. Da sikrer en at vi hele tiden har oversikt på det som bekjempes.