Bartrær er en gruppe planter med stor variasjon, og derfor er det viktig å ha god kunnskap om den fremmede plantearten før du velger metode.
Eksempler på fremmede arter av bartrær
Noen eksempler på fremmede arter av bartrær som i følge fremmedartslista har kategoriene svært høy og høy risiko er: Sitkagran, lutzgran, hvitgran, engelmannsgran, vrifuru, bergfuru, weymouthfuru, hybridbarlind, vestamerikansk hemlokk, tuja og edelgran (flere arter).
Busker og trær har mange like egenskaper og det er først og fremst størrelsen på arten som er utslagsgivende for om du skal bruke metodedelen for trær eller busker. Se gjerne på begge kapitlene før du velger metode.
Metodene for å bekjempe bartrær og løvtrær beskrives hver for seg, fordi de reagerer ulikt på metodene. Bruk av plantevernmidler er for eksempel ikke aktuelt å bruke for bartrær, bare for løvtrær.
Merk at du kan kombinere metoder, for eksempel ved å bruke en metode ved oppstart, og en annen metode når du skal følge opp etter det første tiltaket.
Hogst av fremmede bartrær
Vi utfører hogst som metode på store trær og eventuelt store bestander. Hogst kan også være aktuelt når det er få trær som ligger utenfor allfarvei. Da må du vurdere om:
- kjøring gir skader på terrenget (tidspunkt på året).
- verdier av tømmeret kan utnyttes.
- det blir store mengder hogstavfall som kan bære frø.
- det er fare for å spre frø utilsiktet.
- det er riktig tidspunkt i forhold til forstyrrelse.
Vurderingene må være slik at vi oppnår minst mulig negativ påvirkning på arter og naturtyper.
Luke, sage eller klippe
- Metoden egner seg i hovedsak på mindre trær som som skyldes spredning fra større frøtrær, og inn i en gitt naturtype.
- Fjern trærne før de blir frøtrær.
- Mindre trær håndteres med lettere utstyr. Jo mindre de er, jo flere kan fjernes pr. tidsenhet. Selv om det kan være mange, er det ikke sikkert det er nødvendig å kjøre eller bære dem ut av den aktuelle naturtypen.
- Vær oppmerksom på utfordrende arter. Sammenliknet med norsk gran, har sitkagran (og hybrider) sovende skudd som våkner til liv når de blir kappet.
- Kapp eller sag langt ned mot bakken, og riv av små skudd. Hvis dette gjøres langt nok nede, drepes treet.
- Vær oppmerksom på trær som står i høy vegetasjon, som for eksempel stor lyng i kystlynghei eller høyt gras. Her har du ikke så god oversikt over lave greiner som smyger seg innunder vegetasjonen.
- Blottlegg stammen for å være sikker på at du får med deg alle vekstpunkt. Hvis dette ikke gjøres nøyaktig nok, risikerer du å måtte gjøre jobben om igjen etter noen år.
Brenne eller beite
Vi bruker brenning som metode når vi restaurerer eller vedlikeholder naturtypen kystlynghei. Det fører til at de fremmede trærne som har bredd seg ut i kystlyngheia blir drept.
Når små planter vokser opp, kan de bli beitet av utgangersau eller geit, spesielt om vinteren.
Skjøtselsbrenning som metode er forbundet med høy risiko, og du må søke kunnskap og erfaring før det er aktuelt. Både Statens naturoppsyn (SNO) og Lyngheisenteret har slik kunnskap og erfaring, sammen med en del lokale grunneiere og brannvesen. Ta gjerne kontakt med oss i SNO.
Etter en fase med restaurering av kystlyngheia hvor trær, busker og grov lyng blir fjernet eller brent, går restaureringen over i en skjøtselsfase som er varig med en skjøtselsbrenning hvert 10 til 15 år.
Her benytter vi helst fast beiting med for eksempel utgangersau. Fremmede treslag kan holdes ute av kystlyngheia på den måten. Energien i vegetasjonen holdes også nede, med tanke på en eventuell vill brann.
I andre naturtyper kan også en del beitedyr holde fremmede bartrær nede i etterkant av andre metoder, spesielt når plantene er små.
Bruke plantevernmidler?
Vi har ikke erfaring med at det kan være aktuelt å bruke plantevernmiddel mot fremmede bartrær.