Busker er en gruppe planter med stor variasjon, og derfor er det viktig å ha god kunnskap om den fremmede plantearten før du velger metode.
Eksempler på fremmede arter av busker
Noen eksempler på fremmede arter av busker som i følge fremmedartslista har kategoriene svært høy og høy risiko: Blåhegg, sprikemispel, gyvel, syrin, alaskakornell, rynkerose, gullregn, snøbær, tuja og kaprifol.
Busker og trær har mange like egenskaper og det er først og fremst størrelsen på arten som er utslagsgivende for om du skal bruke metodedelen for trær eller busker. Se gjerne på begge kapitlene før du velger metode.
De mest brukte metodene for å fjerne busker er å fjerne røtter og bruke plantevernmidler. Men i enkelte tilfeller er det nyttig å bruke de andre metodene som du finner nedenfor.
Merk at du kan kombinere metoder, ved å bruke én metode ved oppstart, og en annen metode når du skal følge opp etter det første tiltaket. Eksempel: Bruke mekanisk bekjempelse av busker det første året, og plantevernmidler i senere oppfølging.
Fjerne røtter
Metodene som ofte brukes til å fjerne røtter av busker er å grave opp, bruke vinsj eller luke.
Målet med disse metodene er å fjerne så mye som mulig av røttene til buskene. I de fleste tilfeller vil det stort sett alltid stå igjen større eller mindre andel av rota. Dette behøver ikke å ha så mye å si da mange av buskene blir kraftig svekket ved at basis av rota blir fjernet.
Metoden som fjerner mest av rota er oppgraving. Merk at den tar lengst tid å utføre, så her må du vurdere tidsbruk opp mot bestandens størrelse og hvor lett det er å grave på voksestedet.
Denne metoden egner seg for de fleste busker, for eksempel slekter av mispel, blåhegg, berberis, leddved og kornell. Det skyldes av gjenveksten etter behandling er stort sett grei å håndtere.
Noen arter egner seg ikke for denne metode, fordi de setter veldig mange nye skudd fra gjenværende røtter etter behandling. Eksempler: Syrin og rynkerose.
Her får du råd om hvordan du kan fjerne røtter:
Kutte ned busken
Denne metoden krever lite utstyr. Den største jobben er å håndtere avfallet.
Metoden passer kun for noen få arter, fordi de fleste busker setter mange nye rotskudd etter at busken er kuttet ned. Det gir et teppe av småplanter som er vanskelig å bekjempe uten å bruke plantevernmidler. Eksempler:
- Metoden egner seg for prydbusker med barnåler. Da er det viktig å kutte nedenfor den nederste grena på busken.
- Noen arter egner seg ikke for denne metoden, fordi de setter veldig mange nye skudd fra gjenværende røtter etter behandling. Eksempler: Syrin og rynkerose.
Nedkutting kan imidlertid godt egnet som oppstartstiltak. For eksempel er det en fordel å kutte ned busker før du graver opp røttene.
Beite: Bruk av husdyr
Beitedyr kan bidra i å bekjempe fremmede plantearter. Metoden begrenser plantenes muligheter for å blomstre, sette frø og drive fotosyntese. Tilveksten hemmes, og plantene dør når energien den har lagret i røttene er brukt opp. Hvor lang tid bekjempelsen tar avhenger av art og beitetrykk gjennom sesongen.
Beiting er egnet som metode i områder hvor dyrene kan gå trygt uten å unødig påføre annen vegetasjon eller underlag skade.
Beiting krever at du setter deg godt inn i dyrenes behov, adferd og beitepreferanser, og at du tilpasser beitetrykket etter de lokale forholdene. Husk også å ta høyde for andre hensyn som forurensing av vann, bakkehekkende fugl og besøkende i området når du planlegger.
Selv om tiltaket alene er ofte ikke nok, kan beitedyr bidra til å begrense arbeidsinnsatsen vår betraktelig. Metoden kan brukes i kombinasjon med andre metoder.
Bruke plantevernmidler
Bruk av plantevernmidler er en mer effektiv metode enn de mekaniske metodene, men vi prøver likevel alltid å unngå eller begrense bruken av kjemikalier.
Ofte kombinerer vi mekaniske metoder med bruk av plantevernmidler, for eksempel nedkutting av busker i kombinasjon med stubbebehandling med plantevernmidler. Da er buskene svekkede, og mer sårbare for plantevernmidlene.