Det er viktig at alle som ferdes på sjøen kjenner til og er oppmerksomme på havnespy, slik at de kan bidra til å hindre at den sprer seg. 

På denne siden finner du informasjon og praktiske råd om havnespy for eiere av fritidsbåter, kommuner og statsforvaltere og større aktører innen fiskeri og akvakultur.

Hva er havnespy? 

Havnespy (Didemnum vexillum) er en kolonidannende sjøpung som ikke hører naturlig hjemme i norske farvann. Når den sprer seg, kan den fortrenge stedegne arter og endre leveområdene i økosystemene langs kysten. Havnespy kan derfor få alvorlege konsekvensar for norske kystområder, men også for marine næringer.  

Havnespy sprer seg både gjennom larver og ved fragmentering. Arten formerer seg kjønnet ved at larver driver med størmmen og fester seg til nye steder. I tillegg kan biter av eksisterende kolonier løsne, drive avgårde og etablere nye kolonier når de fester seg til et underlag. Denne evnen til å spre seg på flere måter, gjør at havnespy vanskelig å bekjempe.  

Du kan lese mer om fremmede arter her: 

Hvorfor er havnespy en trussel mot naturen?

Havnespy danner tette, seige tepper over havbunnen og på andre overflater. Disse teppene: 

• Kveler fastsittende organismer som skjell, svamper og alger. 
• Fortrenger bunnlevende dyr ved å dekke leveområdene deres. 
• Reduserer naturmangfold ved å endre økosystemer på havbunnen. 

Her kan du lese mer om artens utbredelse i Norge, spredningsmåter og risiko:

Hvor finnes havnespy i Norge?

I 2020 ble havnespy oppdaget for første gang i Norge i disse områdene: Haugesund, Egersund, Askøy, Gulen og Stavanger, og er siden funnet flere steder i Rogaland og Vestland. 

Dette kartet viser hvor havnespy er observert i Norge: 

Hvordan sprer havnespy seg?

Havnespy har sannsynligvis kommet til Norge på skip eller flyttbare olje- og gassinstallasjoner. Arten kan spre seg videre langs kysten ved å feste seg på båter, skip og utstyr som brukes i sjøen.

Havnespy fester seg til skrog på båter og skip, så raskt som innen 24 timer, og derfor bør man ikke legge til i havner der det er kjent at den finnes. I og med at den formerer seg raskt, skaper den store problemer for marine miljø og næringer flere steder i verden.  

Slik reiser havnespy som blindpassasjer

Fritidsbåter er en av de viktigste spredningsveiene for havnespy. Arten kan feste seg til skrog, tauverk og annet utstyr, og bli med båten til nye områder langs kysten. Derfor er det viktig at båteiere jevnlig kontrollerer og rengjør båten sin. Små tiltak fra mange båteiere kan bidra til å hindre at havnespy sprer seg til nye områder.

Havnespy er ikke så synlig for oss i overflaten av sjøen, fordi den trives best på mellom 5 og 20 meters dybde, under lagene av brakkvann i fjordene. Men arten fester seg både til naturlige overflater som stein og tare, og til kunstige strukturer som båtskrog, tauverk og fiskeutstyr i sjøen. Det gjør at den lett kan følge med båter og skip fra sted til sted - som blindpassasjer. 

Bidra til å hindre spredning av havnespy

Mer informasjon om kjennetegn og råd om hvordan denne arten bør håndteres, finner du i disse veilederne: 

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet arbeider for å begrense spredningen av havnespy og redusere risikoen arten utgjør for naturmangfoldet i norske farvann. Vi kartlegger utbredelsen av arten, følger utviklingen over tid, støtter utvikling av tiltak mot spredning og samarbeider med andre myndigheter om regelverk og forvaltning. I tillegg veileder vi i hvordan man kan hindre spredning av havnespy. 

Kartlegging og miljøovervåking

Miljødirektoratet finansierer kartlegging og overvåking av havnespy for å følge utviklingen og oppdage nye forekomster tidlig.

Miljø-DNA avdekker utbredelsen av havnespy

Utbredelsen av havnespy i Norge er kartlagt gjennom prøvetaking fra en rekke havner fra Trondheimsfjorden i nord til svenskegrensen i sør.

Kartleggingen er gjort ved hjelp av miljø-DNA. Metoden kan sammenlignes med DNA-analyser i kriminalsaker, der politiet kan identifisere en person ut fra hår, hudceller eller andre biologiske spor. På samme måte kan forskerne analysere prøver fra sjøen for å lete etter genetiske spor som arter etterlater der. Slik kan de påvise havnespy uten å måtte finne selve organismen.

Havner med mye internasjonal skipstrafikk er undersøkt spesielt grundig for å oppdage nye forekomster av havnespy ved hjelp av miljø-DNA. I tillegg har funn av miljø-DNA blitt undersøkt med kartlegging i felt og videoundersøkelser.

På Vestlandet er det også gjennomført kartlegging og overvåking for å få kunnskap om artens utbredelse. ​​Kolonier av havnespy i Engøysundet har for eksempel blitt overvåket siden 2020. Her kan du lese mer om dette:

Metodeutvikling

Det pågår utvikling av metoder for å bekjempe havnespy. Så langt er det ingen av metodene som kan fjerne havnespy helt, men de kan begrense spredningen. Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet har testet ulike metoder for å bekjempe havnespy.

En av metodene er å bruke brent kalk, som muligens kan benyttes ved tidlige etableringer av havnespy, men metoden virker ikke som en fullgod løsning for bekjempelse av arten i stor skala. I store doser kan brent kalk drepe annet liv i sjøen. Du kan lese mer om dette her:

Søke om tilskudd til tiltak mot havnespy

Det er mulig å søke om tilskudd for å gjøre praktiske tiltak for å hindre negativ påvirkning av havnespy: 

Andre aktører

Regelverk

Spredning av havnespy omfattes av

• Forskrift mot fremmede organismer (Miljødirektoratet).
  Regelverket skal bidra til å forebygge og hindre spredning av fremmede arter som kan skade naturmangfoldet.
• Forskrift om ballastvvannbehandling på skip og flyttbare innretninger (Sjøfartsdirektoratet).

Mulig regelverksendring

Internasjonalt arbeid

Norge har forpliktet seg gjennom FNs naturavtale, til å prioritere arbeidet mot fremmede arter i større grad enn tidligere.

Det innebærer å hindre at de mest skadelige fremmede artene introduseres og etablerer seg i Norge. For andre kjente eller potensielt skadelige fremmede arter er målet å redusere introduksjons- og etableringstakten med minst 50 prosent innen 2030. 

Dette gjør at tiltak for å begrense spredningen av havnespy er særlig viktige.

Nyttige lenker