Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista.

Arten ble først oppdaget i Norge i Engøysundet i Stavanger i 2020, og dekker nå over 50 prosent av havbunnen der. Havnespy formerer seg raskt, og spres over store områder via skips- og båttrafikk, teiner og annet fiskeutstyr.

Arten legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter. Dette kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder.

Foreløpig er det oppdaget havnespy i Engøysundet og Sølyst i Stavanger, flere steder i Haugesund, ved Askøy utenfor Bergen, Egersund og Fensfjorden. Arten har antakeligvis kommet til Norge som begroing på skip.

Tiltak for å redusere spredning av havnespy

Hva som kreves av den ansvarlige for å hindre at havnespy sprer seg avhenger av flere faktorer (rimelighetsvurdering). Dette inkluderer:

  • virksomhetens art, størrelse og nytteformål
  • kostnadene forbundet med å forhindre eller redusere risiko for negative konsekvenser for biologisk mangfold
  • om virksomheten kan utføres på en annen måte som innebærer mindre risiko for negative konsekvenser for det biologiske mangfold

På bakgrunn av den svært høye risikoen spredning av havnespy utgjør for naturmangfoldet, mener Miljødirektoratet at det kan kreves en del av dem som driver aktivitet som kan spre arten.

Tiltak rettet mot båteiere og fiskere

Eiere av båter, fiskeredskaper og lignende som over tid ligger i vannet nær kjente forekomster av havnespy, bør jevnlig sjekke dette for begroing av havnespy. Båter og andre gjenstander med påvist begroing av havnespy bør ikke flyttes ut av området uten at havnespyet er fjernet. Tiltak må skje på en måte som ikke i seg selv bidra til spredning av fremmede organismer.

Det er særlig viktig å infomere småbåteiere om tiltak for å redusere spredning av havnespy fordi de gjerne beveger seg mer fleksibelt og uforutsigbart, og komer frem i grunnere områder der havnespy trives best.

Havnespy dør på land og i kontakt med ferskvann over tid.

Kommuner og havneiere må legge til rette for redusert risiko av spredning

Det er svært viktig at kommuner og havneeiere i de berørte områdene bidrar med lett tilgjengelig informasjon om risikoen ved havnespy og om hva man kan gjøre for å begrense spredning til brukerne av havna. Kommuner og havneeiere må legge til rette for å gjøre det lettest mulig for brukerne å fjerne begroing på en trygg måte.

Hvilke regler gjelder for spredning av havnespy?

Regelverket etter forskrift om fremmede organismer har per i dag ingen regler som spesifikt retter seg mot spredning av havnespy. Aktiviteter som kan spre havnespy vil imidlertid rammes av den generelle aktsomhetsbestemmelsen i forskriften § 18.

Bestemmelsen pålegger alle som gjør noe som kan føre til spredning av fremmede organismer å opptre aktsomt for å hindre spredning. I dette ligger det blant annet at den ansvarlige må sette seg inn i lett tilgjengelig kunnskap om risikoen for spredning av fremmede organismer ved den aktuelle aktiviteten, og om metoder for å redusere risikoen. Den ansvarlige må dermed utføre tiltak for å redusere risikoen.

Hvordan kan vi følge opp brudd på regelverket?

Brudd på aktsomhetsplikten kan følges opp og sanksjoneres etter reglene i naturmangfoldloven kapittel IX.

Reglene her omfatter blant annet hjemmel til å pålegge den ansvarlige å stoppe en aktivitet som er i strid med aktsomhetsplikten. Det er statsforvalterne som har myndighet til å fatte vedtak om stans av forhold i strid med loven.

Overtredelse kan også sanksjoneres med straff etter naturmangfoldloven § 75 eller overtredelsesgebyr etter § 74.

Hva gjør myndighetene for å hindre spredning av havnespy?

Samarbeid mellom Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet

Miljødirektoratet samarbeider med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet for å hindre spredning av havnespy på en mest mulig effektiv måte. Dette inkluderer å vurdere hvordan vi kan bruke eksisterende lovverk for å iverksette tiltak, og om lovendringer blir nødvendig.

Sjøfartsdirektoratet har kommet med anbefalte tiltak til eiere av fritidsfartøy og rederier for skip og flyttbare innretninger i norske farvann for å redusere spredningen av havnespy.

Sjøfartsdirektoratet koordinerer også Norges innspill til revidering av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) sine retningslinjer for begroing på skip, og har fått oppdrag fra Klima og Miljødepartementet å se på hvordan retningslinjene kan tas inn i norsk regelverk. 

Kartlegging, overvåking og informasjon

Utbredelsen av havnespy i Rogaland ble kartlagt i 2021, med undersøkelser av over 70 lokaliteter. ​​Koloniene av havnespy i Engøysundet har vært overvåket siden desember 2020.

I desember 2021 ble 106 prøver på 50 ulike steder mellom Stavanger og Sognefjorden undersøkt ved bruk av miljø-DNA, for å se etter forekomst av havnespy.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har, i oppdrag fra Miljødirektoratet, gjort en risikovurdering av etableringen og spredningen av havnespy i Norge, og hvilke tiltak som bør bli gjort. En liste over aktuelle tiltak ble klar i april 2022. Miljødirekotaret skal sette i gang flere av disse tiltakene, inkluderert testing av ozonbobling og bruk av dykkere for å fjerne havnespy, og målrettet innsats mot havner hvor det er funnet havnespy.

I 2022 skal Miljødirektoratet, sammen med Havforskningsinstituttet, kartlegge alle "høyrisiko" havner i Norge sør for Trondheim, for å undersøke om havnespy finnes der. Dette er havner med mange skipsanløp i løpet av året og som har stor risiko for å få tilført fremmede arter. I tillegg undersøkes også flere lokaliteter på Vestlandet.

I tillegg tester Miljødirektoratet nå to ulike metoder for å fjerne havnespy: ta det opp ved hjelp av dykkere og noe som heter ozonbobling. Ozonbobling testes i første omgang i lukkede basseng, og hvis det er et effektivt tiltak kan det settes i gang i områder der det er funn.

Videre vil Miljødirektoratet fortsette å fokusere på å gjøre informasjon om arten og veiledning tilgjengelig for alle som er berørt av situasjonen.

Les mer om havnespy og fremmede arter