Det er viktig at alle som ferdes på sjøen kjenner til og er oppmerksomme på havnespy, slik at de kan bidra til å hindre at den sprer seg.
På denne siden finner du informasjon og praktiske råd om havnespy for eiere av fritidsbåter, kommuner og statsforvaltere og større aktører innen fiskeri og akvakultur.
Hva er havnespy?
Havnespy (Didemnum vexillum) er en kolonidannende sjøpung som ikke hører naturlig hjemme i norske farvann. Når den sprer seg, kan den fortrenge stedegne arter og endre leveområdene i økosystemene langs kysten. Havnespy kan derfor få alvorlege konsekvensar for norske kystområder, men også for marine næringer.
Havnespy sprer seg både gjennom larver og ved fragmentering. Arten formerer seg kjønnet ved at larver driver med størmmen og fester seg til nye steder. I tillegg kan biter av eksisterende kolonier løsne, drive avgårde og etablere nye kolonier når de fester seg til et underlag. Denne evnen til å spre seg på flere måter, gjør at havnespy vanskelig å bekjempe.
Du kan lese mer om fremmede arter her:
Hvorfor er havnespy en trussel mot naturen?
Havnespy danner tette, seige tepper over havbunnen og på andre overflater. Disse teppene:
- Kveler fastsittende organismer som skjell, svamper og alger.
- Fortrenger bunnlevende dyr ved å dekke leveområdene deres.
- Reduserer naturmangfold ved å endre økosystemer på havbunnen.
Her kan du lese mer om artens utbredelse i Norge, spredningsmåter og risiko:
Hvor finnes havnespy i Norge?
I 2020 ble havnespy oppdaget for første gang i Norge i disse områdene: Haugesund, Egersund, Askøy, Gulen og Stavanger, og er siden funnet flere steder i Rogaland og Vestland.
Dette kartet viser hvor havnespy er observert i Norge:
Havnespy sprer seg som blindpassasjer på båter
Fritidsbåter er en av de viktigste spredningsveiene for havnespy. Arten kan feste seg til båtskrog, tauverk og annet utstyr i løpet av kort tid, og bli med båten til nye områder langs kysten.
Havnespy lever vanligvis på 5 til 20 meters dyp, der den fester seg til stein, tare og kunstige overflater som båter, brygger og fiskeutstyr. Siden den ofte er skjult under vann, kan den være vanskelig å oppdage.
Arten kom sannsynligvis til Norge med skip eller flyttbare olje- og gassinstallasjoner. Videre spredning skjer når havnespy følger med båter og utstyr som flyttes mellom havner og fjorder.
Bidra til å hindre spredning av havnespy
Ved å kontrollere og rengjøre båten jevnlig kan du bidra til å hindre at havnespy sprer seg. Små tiltak fra mange båteiere gjør en stor forskjell for livet i havet. Mer informasjon om kjennetegn og råd om hvordan denne arten bør håndteres, finner du i disse veilederne:
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet arbeider for å begrense spredningen av havnespy og redusere risikoen arten utgjør for naturmangfoldet i norske farvann. Vi kartlegger utbredelsen av arten, følger utviklingen over tid, støtter utvikling av tiltak mot spredning og samarbeider med andre myndigheter om regelverk og forvaltning. I tillegg veileder vi i hvordan man kan hindre spredning av havnespy.
Kartlegging og miljøovervåking
Miljødirektoratet finansierer kartlegging og overvåking av havnespy for å følge utviklingen og oppdage nye forekomster tidlig.
Miljø-DNA avdekker utbredelsen av havnespy
Utbredelsen av havnespy i Norge er kartlagt gjennom prøvetaking fra en rekke havner fra Trondheimsfjorden i nord til svenskegrensen i sør.
Kartleggingen er gjort ved hjelp av miljø-DNA. Metoden kan sammenlignes med DNA-analyser i kriminalsaker, der politiet kan identifisere en person ut fra hår, hudceller eller andre biologiske spor. På samme måte kan forskerne analysere prøver fra sjøen for å lete etter genetiske spor som arter etterlater der. Slik kan de påvise havnespy uten å måtte finne selve organismen.
Havner med mye internasjonal skipstrafikk er undersøkt spesielt grundig for å oppdage nye forekomster av havnespy ved hjelp av miljø-DNA. I tillegg har funn av miljø-DNA blitt undersøkt med kartlegging i felt og videoundersøkelser.
På Vestlandet er det også gjennomført kartlegging og overvåking for å få kunnskap om artens utbredelse. Kolonier av havnespy i Engøysundet har for eksempel blitt overvåket siden 2020. Her kan du lese mer om dette:
Metodeutvikling
Det pågår utvikling av metoder for å bekjempe havnespy. Så langt er det ingen av metodene som kan fjerne havnespy helt, men de kan begrense spredningen. Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet har testet ulike metoder for å bekjempe havnespy.
En av metodene er å bruke brent kalk, som muligens kan benyttes ved tidlige etableringer av havnespy, men metoden virker ikke som en fullgod løsning for bekjempelse av arten i stor skala. I store doser kan brent kalk drepe annet liv i sjøen. Du kan lese mer om dette her:
Søke om tilskudd til tiltak mot havnespy
Det er mulig å søke om tilskudd for å gjøre praktiske tiltak for å hindre negativ påvirkning av havnespy:
Andre aktører
Regelverk
Spredning av havnespy omfattes av
- Forskrift mot fremmede organismer (Miljødirektoratet).
Regelverket skal bidra til å forebygge og hindre spredning av fremmede arter som kan skade naturmangfoldet. - Forskrift om ballastvvannbehandling på skip og flyttbare innretninger (Sjøfartsdirektoratet).
Mulig regelverksendring
Norge vil innføre et nytt regelverk for å begrense spredning av fremmede arter via skipsskrog. Reglene bygger på internasjonale retningslinjer fra International Maritime Organization (IMO), og skal redusere risikoen for at arter som havnespy spres til nye områder.
Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet forslag til ny forskrift, som stiller krav til rederiene om å rengjøre skrog på en skånsom måte som hindrer at fremmede arter fester seg til skroget, i tillegg til må de dokumentere planer for å håndtere begroing. Forslaget er sendt på høring og høringsfristen har gått ut. Nå går direktoratet gjennom høringsinnspillene før de ferdigstiller forskriften.
Internasjonalt arbeid
Norge har forpliktet seg gjennom FNs naturavtale, til å prioritere arbeidet mot fremmede arter i større grad enn tidligere.
Det innebærer å hindre at de mest skadelige fremmede artene introduseres og etablerer seg i Norge. For andre kjente eller potensielt skadelige fremmede arter er målet å redusere introduksjons- og etableringstakten med minst 50 prosent innen 2030.
Dette gjør at tiltak for å begrense spredningen av havnespy er særlig viktige.