Havnespy – en uønsket gjest i norske farvann

Havnespy (Didemnum vexillum), også kalt japansk sjøpung, er en fremmed art som ikke hører hjemme i norsk natur. Den ble først oppdaget her i landet i 2020, og siden har den spredt seg raskt. Havnespy legger seg som et seigt teppe over havbunnen og kan fortrenge arter som hører naturlig hjemme i det marine økosystemet. Det truer naturmangfoldet og kan gjøre stor skade på livet i havet.

Arten trives særlig godt i brakkvann og på 5 til 20 meters dyp. Den fester seg til både naturlige overflater som stein og tare, og til kunstige strukturer som båtskrog, tauverk og fiskeutstyr. Det gjør at den lett kan følge med båter og skip fra sted til sted – som blindpassasjer.

Havnespy har trolig kommet til Norge med internasjonal skipsfart, og den sprer seg nå videre langs kysten, både med fritidsbåter og større fartøy. Derfor er det viktig at alle som ferdes på sjøen er oppmerksomme og bidrar til å hindre videre spredning.

Havnespy formerer seg raskt, kan dekke store områder og fortrenge arter som hører naturlig hjemme langs norskekysten. Arten danner tette, seige tepper over havbunnen og på andre overflater. Disse teppene: 

  • Kveler fastsittende organismer som skjell, svamper og alger. 
  • Fortrenger bunnlevende dyr ved å dekke leveområdene deres. 
  • Reduserer naturmangfold ved å dominere økosystemet. 

Havnespy formerer seg raskt, både ved: 

  • Kloning (fragmenter som faller av og danner nye kolonier). 
  • Kjønnet formering (larver som driver med strømmen og fester seg på nye steder).

Svært høy risiko for miljøet

Havnespy har svært høy risiko for å påvirke det marine økosystemet på en negativ måte, i følge Artsdatabanken: 

Havnespy har antakeligvis kommet til Norge som begroing på skip eller oljeinstallasjon. Arten ble først oppdaget i Norge i Engøysundet i Stavanger i 2020, og deler av havbrunnen der er nå dekt av over 50 prosent havnespy. 

Arten er siden 2020 funnet flere steder i Rogaland og Vestland fylke. I tillegg er den oppdaget på Koster i Sverige, som ligger rett ved utløpet av Oslofjorden. Det er lett etter den i Oslofjorden, men den er heldigvis ikke funnet der. 

Har du funnet havnespy?

Meld fra til myndighetene på denne måten hvis du mistenker eller oppdager havnespy:

  1. Ta et tydelig bilde av arten
  2. Varsle Artsdatabanken eller Havforskningsinstituttet ved å sende inn bilde og informasjon:

Havforskningsinstituttet kan også bistå med å identifisere ulike type arter hvis du er usikker på om det er havnespy.

For å kunne rapportere funn riktig, er det viktig å vite hvordan denne arten ser ut og hvordan den skiller seg fra andre arter:

Kjennetegn ved havnespy er: 

  • Farge: Gulhvit til svakt rødbrun.
  • Form: Danner flate, seige kolonier som kan dekke store områder – ser ut som et lag tykk maling.
  • Struktur: Har karakteristiske stjerneformede åpninger som er synlige under vann, og et tydelig årenett med uregelmessige poreåpninger. 
  • Størrelse: De enkelte dyrene i kolonien er ca. 1 mm store.
  • Vekstform: Kan dekke tau, kjettinger, tarestilker og havbunn som et teppe.

Havnespy lever slik: 

  • Vokser på både naturlige og kunstige underlag som for eksempel stein, båtskrog og teiner.
  • Trives i brakkvann og på 5–20 meters dyp i sjøen.

Brødsvamp: Har svampaktig, myk konsistens, lukter krutt.
Havnespy er i motsetning seig og luktfri. 

Andre sjøpunger: Kan ligne havnespy i farge og form, men har en annen struktur. I tillegg har de ikke samme koloniformasjonen som havnespy.

Bakteriekolonier: Hvite flak, ogfte slimete. Men mangler strukturer som de stjerneformede åpningene og årenettene til havnespy. 

Slik hindrer du spredning av havnespy

Småbåteiere spiller en særlig viktig rolle i å hindre spredning av havnespy, fordi småbåter ofte ferdes i grunne, kystnære områder der arten trives best – og fordi de beveger seg mer fritt og uregelmessig enn større fartøy.

Forebyggende tiltak

Har du båt eller fiskeredskaper i sjøen nær kjente forekomster av havnespy?

  1. Inspiser båt og utstyr: Sjekk om disse er begrodd av havnespy. 
  2. Unngå spredning mellom områder: Ikke flytt båter, utstyr eller redskap som kan være begrodd med havnespy mellom ulike havner eller kystområder.
  3. Bruk bunnstoff: Påfør egnet bunnstoff før sesongen for å redusere begroing.

Ta båten eller utstyret opp på land

Mekanisk fjerning av havnespy direkte i sjøen fører til at arten kuttes opp i mindre biter. Fragmentene kan knoppskyte og utvikle seg til nye kolonier, noe som øker spredningen. For å hindre dette må fjerning skje på en kontrollert og trygg måte.

Alt utstyr og materiale som er begrodd med havnespy skal løftes opp av sjøen og plasseres på land. Dette gjelder både båter, teiner og annet marint utstyr. Når det er trygt plassert på land, kan du bruke disse metodene for å fjerne havnespyet: 

Tørking: La båter og utstyr stå tørt på land i minst én uke. Havnespy tåler ikke uttørking og vil dø.

Ferskvannsbehandling: Legg gjenstander i ferskvann i minst seks timer. Havnespy overlever ikke lengre eksponering for ferskvann.

Innkapsling: Pakk inn båtskrog eller utstyr i plast og fyll innkapslingen med ferskvann eller en 5 % løsning av eddiksyre. La det virke i minst seks timer.

Skraping og spyling på land: Dersom skraping eller høytrykksspyling er nødvendig, må dette gjøres på land. Alt avfall og spylevann skal samles opp og behandles. Det må ikke renne tilbake i sjøen.

Eventuelt kan spylevannet filtreres (ideelt sett med en kombinasjon av 300μm + 100μm filter og UV-bestråling av spylevannet).

Dersom avskrapet begroing og spylevann ikke kan filtreres bør du samle opp og biologisk materiale og destruere det, for eksempel i et basseng med ferskvann eller i en grop i bakken et lite stykke fra sjøen. Gropen må lages sånn at spylevannet renses ved drenering gjennom sand/jord før det kommer ut i sjøen.

Alternativt kan det være aktuelt å drenere avløpsvannet i kommunalt avløpssystem (tillatelse fra kommunen må innhentes).

Faste strukturer, som brygger, bør dekkes med PVC-plast i minst én uke. Tildekkingen må være helt tett for at det skal dannes et oksygenfritt miljø som dreper all begroing.

Flyttbare flytebrygger kan eventuelt også legges på land i én uke slik at begroingen dør ved uttørking.

Råd til rederier og eiere av større fartøy eller installasjoner

Sjøfartsdirektoratet har kommet med anbefalte tiltak til eiere av fritidsfartøy og rederier for skip og flyttbare innretninger i norske farvann for å redusere spredningen av havnespy.

Kommunen: Redusere risikoen for spredning

Det er svært viktig at kommuner og havneeiere i de berørte områdene bidrar med lett tilgjengelig informasjon om risikoen ved havnespy, og om hva man kan gjøre for å begrense spredning til brukerne av havna. Kommuner og havneeiere må legge til rette for å gjøre det lettest mulig for brukerne å fjerne begroing på en trygg måte.

Hvilke regler gjelder for spredning av havnespy?

Selv om det per i dag ikke finnes egne regler som direkte gjelder spredning av havnespy, omfattes slike saker likevel av regelverk. 

Plikt til aktsomhet og tiltak mot spredning 

Alle som utfører aktiviteter som kan føre til spredning av fremmede organismer, plikter å unngå dette – også når det gjelder havnespy. Dette følger av forskrift om fremmede organismer § 18. 

Bestemmelsen pålegger alle som gjør noe som kan føre til spredning av fremmede organismer å opptre aktsomt for å hindre spredning. Det betyr at den ansvarlige må sette seg inn i lett tilgjengelig kunnskap om risikoen for spredning av fremmede organismer ved den aktuelle aktiviteten, og om metoder for å redusere risikoen. Den ansvarlige må dermed utføre tiltak for å redusere risikoen. 

På bakgrunn av den svært høye risikoen spredning av havnespy utgjør for naturmangfoldet, mener Miljødirektoratet at det kan kreves en del av dem som driver aktivitet som kan spre arten.

Rimelighetsvurdering

Hva som kreves av den ansvarlige for å hindre at havnespy sprer seg avhenger av flere faktorer (rimelighetsvurdering). Dette inkluderer:

  • virksomhetens art, størrelse og nytteformål
  • kostnadene forbundet med å forhindre eller redusere risiko for negative konsekvenser for biologisk mangfold
  • om virksomheten kan utføres på en annen måte som innebærer mindre risiko for negative konsekvenser for det biologiske mangfold

Hvordan kan brudd på regelverket følges opp?

Brudd på aktsomhetsplikten kan følges opp og sanksjoneres etter reglene i naturmangfoldloven kapittel IX.

Den ansvarlige kan bli pålagt å stoppe en aktivitet som er i strid med aktsomhetsplikten. Det er statsforvalterne som har myndighet til å fatte vedtak om stans av forhold i strid med loven.

Overtredelse kan også sanksjoneres med straff etter naturmangfoldloven § 75 eller overtredelsesgebyr etter § 74.

Krav om internkontroll: System og rutiner

Alle virksomheter som innfører, selger, holder eller setter ut fremmede organismer, eller som gjennomfører tiltak som kan føre til utilsiktet spredning av slike organismer, må ha internkontroll. Dette er et lovpålagt krav.

Hva betyr internkontroll?

Internkontroll handler om å ha gode rutiner og systemer for det dere gjør. Det hjelper dere å unngå feil, og gjør det lettere å oppdage og rette opp i problemer hvis noe skulle gå galt.

Internkontrollen skal også sikre at de ansatte:

  • kjenner til reglene i forskriften om fremmede organismer,
  • vet hvilke vilkår som gjelder for tillatelser til innførsel eller utsetting,
  • og følger rutinene som er satt opp for å etterleve regelverket.

Nytt fra 1. januar 2025

Fra denne datoen gjelder kravet også for virksomheter som ikke direkte håndterer organismer, men som gjør tiltak som kan føre til spredning – for eksempel ved arbeid i sjøen, transport eller håndtering av utstyr. Det betyr at flere typer virksomheter nå må ha internkontroll på plass. Se denne bestemmelsen:

Miljødirektoratet samarbeider med andre aktører

Miljødirektoratet samarbeider med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet for å hindre spredning av havnespy på en mest mulig effektiv måte. Dette inkluderer å vurdere hvordan vi kan bruke eksisterende lovverk for å iverksette tiltak, og om lovendringer blir nødvendig.

Sjøfartsdirektoratet koordinerer Norges innspill til revidering av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) sine retningslinjer for begroing på skip, og har fått oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å se på hvordan retningslinjene kan tas inn i norsk regelverk. 

Høring pågår: Mulig regelverksendring

Det pågår en offentlig høring av et forslag til regelverksendring med frist i september 2025. Et av forslagene er at alle skip som kommer til norsk farvann skal ha rene skrog uten begroing, eller de skal vaskes innen 24 timer etter ankomst. Du finner høringen her: 

Kartlegging, overvåking og informasjon

Utbredelsen av havnespy i Norge har blitt kartlagt i regi av Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og NINA gjennom prøvetaking av miljø-DNA fra en rekke havner fra Trondheimsfjorden i nord til svenskegrensen i sør. I tillegg har funn av miljø-DNA blitt undersøkt med kartlegging i felt og videoundersøkelser.

Havnene som er undersøkt er havner med stor risiko for etablering av fremmede arter, da de har mange internasjonale skipsanløp i løpet av året, På Vestlandet har det i tillegg blitt gjennomført kartlegginger i flere runder, og flere steder, for å få kunnskap om utbredelsen av arten der den er etablert. ​​Koloniene av havnespy i Engøysundet har vært overvåket siden desember 2020.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, gjort en risikovurdering av etableringen og spredningen av havnespy i Norge, og hvilke tiltak som bør bli gjort. 

Status for metodeutvikling

I tillegg til kartlegging samarbeider Miljødirektoratet med Havforskningsinstituttet om testing av metoder for å fjerne havnespy fra ulike steder. Per nå har vi ingen metoder som vil kunne bekjempe havnespy helt, men vi håper å kunne begrense utbredelsen med tiltak mot spredning, og finne metoder som kan fjerne arten fra sårbare områder.

Miljødirektoratet hadde en nyhetssak i oktober 2023 der vi, basert på et arbeid gjort av Havforskningsinstituttet, hadde et berettiget håp om at brent kalk skulle være en løsning for å få vekk etablerte kolonier av havnespy. Dette fungerte nemlig bra i laboratoriet, men ute i naturen var det ikke så enkelt. Det kan muligens benyttes ved tidlige etableringer, men en fullgod løsning for bekjempelse av arten i stor skala, er det ikke. Brent kalk i store doser kan drepe annet liv i sjøen.

Tidlig innsats viktig

Det er lite sannsynlig at havnespy kan utryddes fra norske farvann. Men arten er fortsatt i tidlig etableringsfase i Norge, og det er derfor viktig å overvåke, bremse og begrense videre spredning av arten. Det er særlig viktig å følge råd og anbefalte tiltak knyttet til å hidre spredning av havnespy som har festet seg til båter og utstyr i sjøen. 

Her kan du lese mer om hvorfor det er viktig med tidlig innsats mot fremmede arter som er skadelige for miljøet: 

Nyttige lenker