Hva er havnespy?
Havnespy (Didemnum vexillum) er en kolonidannende sjøpung som ikke hører naturlig hjemme i norske farvann. Når den sprer seg, kan den fortrenge stedegne arter og endre leveområdene i økosystemene langs kysten. Dette kan få alvorlige konsekvenser både for naturen og marint næringsliv.
Du kan lese mer om havnespy på denne siden:
Myndighetene spiller en viktig rolle
Kommunen
- skal informere brukere av havner og sjøområder om havnespy
- legge til rette for trygg rengjøring av båter og utstyr
- vurdere risiko for spredning i arealplanlegging
- bidra til tidlig oppdagelse og rapportering av funn
Statsforvalteren
- skal veilede om regelverket
- følge opp aktiviteter som kan spre havnespy
- følge opp brudd på regelverket med mulighet for å gi retting eller tvangsmulgt
Hvorfor er tidlig innsats viktig?
Havnespy kan spre seg gjennom båter, marint utstyr, flyteanlegg og annen aktivitet i sjøen. Tidlig oppdagelse og forebyggende tiltak kan redusere risikoen for at arten etablerer seg i nye områder.
Alle som gjennomfører aktiviteter som kan føre til spredning av fremmede organismer, har plikt til å opptre aktsomt og ta nødvendige forholdsregler for å unngå spredning. Dette følger av forskrift om fremmede organismer.
Dette betyr i praksis at privatpersoner, virksomheter og andre aktører må ta rimelige forholdsregler for å redusere risikoen for spredning av havnespy når de bruker båter, utstyr eller gjennomfører aktiviteter i sjøen.
Kommunens ansvar
Informer brukere av havner og sjøområder
Kommunen bør bidra til at båteiere, havneeiere, fiskere og andre brukere av sjøområdene kjenner til:
- hvordan havnespy ser ut
- hvordan funn skal rapporteres
- hvordan spredning kan forebygges
- hvilke regler som gjelder
God informasjon gjør det lettere å oppdage havnespy tidlig og redusere risikoen for spredning.
Her finner du Miljødirektoratets veileder til eiere av fritidsbåter:
Her finner du den nasjonale innmeldingsløsningen for havnespy:
Bidra til å begrense spredning fra brygger og anlegg
Kommuner, havneeiere og andre som forvalter kaier, flytebrygger og andre sjøanlegg kan bidra til å begrense spredningen av havnespy.
Flyttbare installasjoner
Flytebrygger og andre flyttbare konstruksjoner kan eventuelt tas opp på land i minst én uke. Havnespy tåler dårlig uttørking og vil normalt dø når utstyret holdes tørt over tid.
Faste installasjoner
For faste installasjoner kan det være utfordrende å gjennomføre tiltak mot havnespy. I denne rapporten er det omtalt en metode med tildekking av for eksempel brygger, se:
Legge til rette for sikker rengjøring
Kommunen kan bidra til å redusere spredning dersom man hindrer at
begroing og spylevann havner tilbake i sjøen etter rengjøring.
Kommunen bør derfor legge til rette for løsninger som:
- samler opp begroing
- samler opp eller behandler spylevann
- hindrer at materiale føres tilbake til sjøen
- reduserer risikoen for spredning til nye områder
Vurdere havnespy i arealplanlegging
Kommunen bør vurdere risiko for spredning av havnespy ved:
- kartlegging av marine naturtyper
- etablering eller utvidelse av havner
- småbåtanlegg
- mudring og utfylling
- flytting av brygger og flyteanlegg
- andre tiltak i sjø eller strandsonen
Risikoen bør vurderes tidlig i plan- og saksbehandlingen.
Statsforvalterens oppgaver
Veilede om regelverket
Statsforvalteren skal bidra til at kommuner, virksomheter og andre relevante aktører kjenner regelverket for fremmede organismer.
Dette kan omfatte informasjon om:
- aktsomhetsplikten
- krav til internkontroll
- risikovurdering
- tiltak som reduserer spredning
Følge opp aktiviteter med risiko for spredning
Statsforvalteren kan følge opp virksomheter og aktiviteter som innebærer risiko for spredning av havnespy. Dette kan gjelde arbeid i sjø, håndtering av fartøy eller flytting av marint utstyr.
Målet er å sikre at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført.
Følge opp brudd på regelverket
Brudd på aktsomhetsplikten kan følges opp og sanksjoneres etter reglene i naturmangfoldloven kapittel IX.
Hvis en aktivitet bryter med aktsomhetsplikten, kan den ansvarlige bli pålagt å rette forholdet eller stoppe aktiviteten. Statsforvalteren har myndighet til å:
- kreve at ulovlige forhold blir rettet eller stanset, se naturmangfoldloven § 69 første ledd
- kreve tiltak for å begrense skade eller gjenopprette naturtilstanden, se § 70 andre ledd
- gjennomføre nødvendige tiltak dersom et pålegg ikke blir fulgt, se § 71 første ledd
- ilegge tvangsmulkt for å sikre at et pålegg blir gjennomført, se § 73 første ledd
Virksomheter skal ha internkontroll
Virksomheter som kan spre fremmede organismer, skal ha internkontroll. Dette gjelder også virksomheter som arbeider isjøen eller håndterer fartøy, utstyr eller installasjoner der havnespy kan forekomme.
Internkontrollen skal bidra til at virksomheten:
- kjenner relevant regelverk
- vurderer risikoen for spredning
- har rutiner for å forebygge og håndtere spredning
- håndterer avvik
- forbedrer egne rutiner ved behov
Se forskrift om fremmede organismer § 26: