Siden 1975 har lakseparasitten blitt registrert i 54 vassdrag i Norge. Etter mange år med bekjempelse er parasitten utryddet i de fleste elvene. Det eneste gjenværende området er Drammensregionen der 6 vassdrag er smittet. Oppstart av bekjempelse i denne regionen starter i august 2025.

Hva er Gyrodactylus salaris?

Denne parasitten tilhører en dyregruppe med ferskvannsparasitter som kalles haptormark innen dyrerekken flatmark. Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge. Den er mindre enn én millimeter lang og den ernærer seg av lakseungenes hud og slim. 

Dette fører til sårskader som igjen fører til problemer med infeksjoner fra bakterier og sopp. Parasitten formerer seg raskt, og fører til stor dødelighet på lakseungene. Etter få år vil  laksebestanden være truet med utryddelse. 

Denne filmen forklarer mer om hvorfor den er en alvorlig trussel mot villaksen:

Hvorfor er Gyrodactylus salaris et problem i Norge?

Når et laksevassdrag blir smittet med Gyrodactylus salaris vil laksebestandene i løpet av få år bli utryddet. Dette får alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i disse vassdragene. 

Laksefiske er en betydelig næring med stor økonomisk verdi for mange lokalsamfunn. Laksefiske har lange tradisjoner i Norge og er en viktig del av lokal kultur, identitet og historie.  

I infiserte vassdrag blir de ville laksestammene raskt utryddet. Dette vil  føre til bortfall av viktige rekreasjons-, frilufts- og næringsaktiviteter blant annet i form av redusert fisketurisme og annen næringsutvikling i tilknytning til både vassdrag og sjø. 

Stortinget har bestemt at bekjempelse av parasitten har høy prioritering der dette er mulig. Målet for norske myndigheter er derfor å utrydde Gyrodactylus salaris fra norske elver. 

De samfunnsmessige kostnadene av parasitten er omfattende, og vassdrag i smittede regioner utgjør en betydelig fare for spredning til andre vassdrag. 

Gyrodactylus salaris er innført til Norge fra Sverige via fire kjente smitteveier. Alle fire introduksjoner er et resultat av aktiviteter tilknyttet akvakulturvirksomhet.  

  • Parasitten ble for første gang innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk (nå Nofima) sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973. Herfra ble parasitten spredt til en rekke vassdrag på Vestlandet og nordover ved salg av laksunger til blant annet statlige kraftselskaper.  
  • Den andre introduksjonen skjedde i 1975 da en last med svensk lakseunger som skulle til norsk oppdrettsnæring ble dumpet i Skibotnelva. Dumpingen skal ha funnet sted fordi fisken var nær ved å dø i tankbilen. Den svenske laksen kom fra Hölle-anlegget beliggende ved Indalsälva.   
  • Den tredje kjente introduksjonen skjedde til et oppdrettsanlegg for smolt (lakseunger), Jægtvikanlegget, som lå ved Langsteinelva i Nord-Trøndelag. Dette anlegget var i en periode infisert av Gyrodactylus salaris uten at parasitten ble påvist før det ble gitt pålegg om og gjennomført sanering og brakklegging av anlegget. Til dette anlegget ble det importert smolt fra Sverige ved flere anledninger på 1980-tallet 
  • Den fjerde kjente introduksjonen ble oppdaget i oppdrettsanlegg i Tyrifjorden i 1986. Parasitten ble funnet på regnbueørret i åtte oppdrettsanlegg og på laks i ett oppdrettsanlegg som alle lå ved vassdrag som renner ut i Tyrifjorden.  

Spredningsveier for Gyrodactylus salaris 

Den viktigste faktoren for spredning av lakseparasitten til nye vassdrag etter introduksjon til Norge, har vært ved utsetting og kultivering av fisk fra infiserte settefiskanlegg. Deretter har parasitten spredd seg til nærliggende vassdrag ved vandring i brakkvannsområder. Parasitten kan også spres via aktiviteter som skjer i tilknytning til smittede vassdrag som fiskeutstyr, camping, og båter.

Selv om det er få andre arter enn laks som egner seg som vert for Gyrodactylus salaris, kan ulike fiskearter opptre som transportverter og således bidra til å spre parasitten både innen et vassdrag og eventuelt til nye vassdrag i den smittede regionen.  Arter som ål, regnbueørret, ørret, harr og sik er slike arter. Av disse artene kan regnbueørret og røye være langtidsverter for Gyrodactylus salaris. Parasitten har vært påvist i alt 39 fiskeanlegg i Norge, og det antas at utsettinger av regnbueørret har medvirket til spredning av parasitten på Østlandet.   

Hvor er det funnet Gyrodactylus salaris i Norge?

Siden 1975 har parasitten blitt påvist i 54 elver med atlantisk laks. Den er også funnet i 13 settefiskanlegg med lakseparr og smolt, og i 26 anlegg med regnbueørretyngel. 

I tillegg er Gyrodactylus salaris oppdaget på røye i flere innsjøer i Fustavassdraget i Nordland og Pålsbufjorden i Numedalsvassdraget i Buskerud. Varianten som finnes på røye i Pålsbufjorden er ikke dødelig for laks. 

Slik bekjemper vi Gyrodactylus salaris

Kjemisk behandling av vassdrag sammen med fiskesperrer, danner grunnlaget  for arbeidet med å bekjempe lakseparasitten. Her kan du lese mer om tiltakene:

Den eneste muligheten for å utrydde Gyrodactylus salaris er ved kjemisk behandling av infiserte vassdrag, ofte i kombinasjon med langtids fiskesperrer. Utvikling av metoder for kjemisk behandling pågår kontinuerlig, med mål om å forbedre dem. Resultatene fra kjemisk behandling av infiserte vassdrag viser at det er mulig å bekjempe parasitten. 

Ulike behandlingsmetoder brukes og kombineres på ulike måter. Her omtaler vi de ulike metodene som har vært brukt eller er i bruk.  

Rotenon 

Rotenon har vært den mest brukte metoden for å bekjempe Gyrodactylus salaris i Norge. Det er en plantegiftig som er skadelig for de fleste organismer i ferskvann som puster med gjeller, inkludert fisk og bunndyr. Ulike fiskearter har forskjellig toleranse for rotenon. Meningen er at rotenon skal ta livet av laksen slik at Gyrodactylus salaris mister verten sin, og på denne måten blir utryddet fra vassdraget. En rotenonbehandlig vil midlertidig også skade bynndyr i vassdraget, men undersøkelser viser at  bunndyrsamfunn reetablerer seg raskt etter behandling,. 

Rotenon vil også kunne påvirke andre fiskearter enn laks  som ikke er mål for behandlingen. Selv om metoden er effektiv og vi har lang erfaring med den, tar den livet av all laksefisk i vassdraget og krever derfor et betydelig bevaringsarbeid. 

Aluminium 

Det er vist at aluminiummetoden, i kombinasjon med rotenon, kan brukes til å utrydde Gyrodactylus salaris uten å ta livet av laksen eller mange av de andre fiskeartene som evt. forekommer i vassdraget. Metoden har vært prøvd i noen vassdrag, men det er kun i Lærdalselvi at vi har lykkes i å fjerne parasitten ved bruk av surt aluminium. Grunnen til at denne metoden ikke er brukt andre steder er at vassdragene må forsures med store mengder svovelsyre. Syren er farlig å jobbe med, i tillegg til at et surt miljø også vil påvirke annet biologisk mangfold i vassdraget negativt. 


Klor 

Klor metoden (kloramin) brukes også i kombinasjon med rotenon. Metoden har den fordelen at kloramin ved lave konsentrasjoner tar livet av parasitten og ikke verten (laksen). Metoden er utviklet og brukt i Driva i perioden 2021-2024. Lave konsentrasjoner av kloramin kan fjerne parsitten fra laksunger uten at fisken dør.  Kjemikaliet er det samme som tilsettes i drikkevann, men konsentrasjonen vi bruker er lavere enn konsentrasjonene i drikkevann. 

Kjemisk behandling av infiserte vassdrag kan kombineres med fiskesperrer som etableres flere år før en behandling. Hvis en fiskesperre skal etableres er det en forutsetning at det ikke finnes andre langtidsverter for Gyrodactylus salaris overfor den aktuelle sperra som for eksempel røye eller regnbueørret. Målsettingen med fiskesperrer er å utrydde parasitten fra vassdraget oppstrøms sperra ved brakklegging over flere år. Dette redusere den lakseførende strekningen av vassdraget som må behandles med kjemikalier. Det tar vanligvis fra 4-6 år før alle lakseungene ovenfor en sperre har vandret ut til sjøen og parasitten dør fordi den ikke finner noen vert lenger.  

Hvis det finnes laksetrapper i et smittet vassdrag vil disse bli stengt. Laksetrappene vil fungere som en fiskesperre og redusere strekningen i vassdraget som må behandles med kjemikalier.  

Ansvaret for arbeidet med Gyrodactylus salaris er delt mellom Miljødirektoratet og Mattilsynet. Miljødirektoratet har ansvar for bekjempelse av parasitten og bevaring av fiskebestandene. Mattilsynet har ansvar for overvåking og smittereduserende tiltak.  

Overvåkingsprogrammene som Mattilsynet har ansvar for er: 

  • Nasjonalt overvåkings- og kontrollprogram (NOK-program) har som målsetting å gi en god oversikt over hvor parasitten ikke forekommer i norske vassdrag, og å avdekke spredning av parasitten på et tidlig stadium som et forebyggende tiltak. Det tas også prøver med tanke på Gyrodactylus salaris i kultiveringsanlegg, settefiskanlegg og matfiskanlegg for laks og regnbueørret i ferskvann.  
  • Epidemologisk kartleggingsprogram. 
  • Friskmeldingsprogram som gjennomføres i en periode på ca. 5 år før Mattilsynet eventuelt kan friskmelde et vassdrag eller en region. 

Les mer på Mattilsynets temaside om Gyrodactylus salaris

Drammensregionen: Behandling i startfasen

Bekjempelsestiltak mot Gyrodactylus salaris starter i Drammensregionen i august 2025. Dette er den siste smittede regionen og Drammenselva er det største smittede vassdraget som er behandlet.   

På denne nettsiden finner du informasjon om tiltakene for å bekjempe lakseparasitten i Drammensregionen. Den gir også en oversikt over hvilke vassdrag som er infisert og skal behandles. Her kan du følge med på nyheter om alt som skjer knyttet til behandlingen i denne regionen: 

Bevaring og reetablering 

Når Gyrodactylus salaris er påvist i et vassdrag, skal det settes i gang tiltak for å bevare fiskebestandene så raskt som mulig. Målet er å restaurere bestandene til slik de var før infeksjonen. 

I vassdrag som er smittet med G. salaris, og som skal behandles med rotenon, blir lakse-,  sjøørret- og sjørøyebestandene tatt vare på i genbank. Det legges til rette for at fiskebestandene tilbakeføres slik de var før vassdraget ble smittet med parasitten når de blir friskmeldt. 

Bevaringstiltak må settes i verk i god tid før en bekjempelse med rotenon. Ved bygging av langtidssperre i et vassdrag, er det nødvendig med langsiktige sikringstiltak også for sjøørret og sjørøye. 

Hvis det fortsatt finnes lokal laks i elva, tar man vare på deres arvemateriale i en genbank. Etter at parasitten er fjernet, brukes dette til å gjenoppbygge bestanden.

Utsetting av fisk og rogn fra genbank skjer så tidlig som mulig, men ikke før året etter at bekjempelsen er avsluttet. Den mest effektive og skånsomme metoden er utlegging av øyerogn. 

I tillegg kan det settes ut laksunger de første årene for å etablere flere årsklasser tidlig. Dersom det brukes andre stadier enn desinfisert øyerogn, må klekking skje i lokale anlegg. 

I vassdrag som er smittet med Gyrodactylus salaris har Mattilsynet fastsatt egne kontrollområdeforskrifter som forbyr fiske. Det kan etter søknad til Mattilsynet og Miljødirektoratet åpnes for fiske etter laks i vassdrag innenfor et kontrollområde dersom rettighetshaverne har søkt og fått godkjent aktiviteten av disse. Vilkår er blant annet at det er på plass utstyr for desinfisering av fiskeredskaper, vadebukser og annet utstyr før og etter endt aktivitet. 

Når behandling av et vassdrag er gjennomført vil det ikke bli åpnet for fiske før vassdraget er friskmeldt og det er et høstbart overskudd av fiskebestandene.  

Drivaregionen: Behandling i sluttfasen

I Drivaregionen er bekjempelsestiltakene gjennomført, og man er i siste fase som omfatter overvåking og oppbygging av fiskestammer. Du kan lese mer om dette her: 

Husk varslingsplikten

Hvis du oppdager sykdom hos villfisk, har du plikt til å varsle Veterinærinstuttet med en gang:

Miljødirektoratet sin rolle 

  • utreder bekjempelsesstrategier for vassdrag 
  • er nasjonalt kompetansesenter for å gjennomføre tiltak mot Gyrodactylus salaris
  • prioriterer vassdrag (regioner), som skal behandles ut fra tilstanden til laksebestander og tilgjengelig metode
  • gjennomfører tiltak i vassdrag
  • informerer om effekter av Gyrodactylus salaris og kjemisk behandling
  • utreder alternative bekjempelsesmetoder
  • forskning
  • gjør vedtak 

Andre aktører

Ansvaret for arbeidet knyttet til Gyrodactylus salaris er delt mellom Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Forskningsmiljøer

Flere forskningsmiljøer har bidratt vesentlig i arbeidet med å bekjempe Gyrodactylus salaris. En viktig del av arbeidet er å utvikle effektive og skånsomme metoder for å bekjempe lakseparasitten, uten å skade vill laksefisk.

Internasjonalt samarbeid

En internasjonal ekspertgruppe under NASCO jobber med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO, har siden 1983 regulert fiske etter laks i internasjonale farvann. Den bidrar til å verne, forvalte og gjenoppbygge laksebestandene. Disse landene deltar i samarbeidet: EU, Norge, Storbritannia, Island, Russland, Canada, USA og Danmark (på vegne av Færøyene og Grønland). 

Regelverk

Gyrodactylus salaris i norske vannforekomster forvaltes med hjemmel i flere lover. Miljømyndighetene gjør vedtak om behandling med hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven og vannforskriften. Mattilsynet bruker matlovens regler om smittestoff som hjemmel for behandlingsvedtak, og Mattilsynet fastsetter egne kontrollområdeforskrifter for bekjempelse av parasitten i etablerte smitteregioner. 

Nyttige lenker

Historien om denne lakseparasitten er et grelt eksempel på hva flytting av fisk fra ett sted til et annet kan gi av negative effekter på økosystemene. Den dødelige lakseparasitten ble innført til Norge via infisert laks fra Sverige for snart 50 år siden. Her kan du lese mer om fremmede arter og regler for utsetting av slike arter i naturen:

Til tross for at Gyrodactylus salaris trolig snart er bekjempet i Norge, fortsetter kampen for å beskytte villaksen mot andre viktige trusler som klimaendringer, lakselus og fremmedarten pukkellaks. Du kan lese mer om dette her:

Mål og indikatorer

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på miljøstatus.no: