Hagevettreglene

Er du en hageeier? Her er noen enkle regler du må følge: 

Bli kjent med hagen din 

Du kan beholde alle planter i hagen din, men det er viktig å sørge for at de ikke sprer seg utenfor hagen. Dette gjelder også fremmede arter, som er tillatt så lenge de ikke sprer seg videre ut i naturen. 

En rekke hageplanter utgjør en risiko, fordi de kan konkurrere ut arter som allerede lever i norsk natur. Eksempler på slike er hagelupin, rynkerose og parkslirekne.

Du kan lese mer om fremmede skadelige arter her:

Disse artene er forbudt i Norge

Plantene på denne lista bør du være ekstra oppmerksom på:

  • Alaskakornell (Swida sericea)
  • Alpegullregn (Laburnum alpinum)
  • Balsampoppel (Populus balsamifera)
  • Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
  • Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
  • Filtarve (Cerastium tomentosum)
  • Gravbergknapp* (Phedimus spurius)
  • Grønnpil (Salix x fragilis)
  • Gullregn (Laburnum anagyroides)
  • Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
  • Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)
  • Høstberberis (Berberis thunbergii)
  • Jærlupin (Lupinus perennis)
  • Kanadagullris (Solidago canadensis)
  • Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)
  • Kjempegullris (Solidago gigantea)
  • Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
  • Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
  • Parkslirekne (Reynoutria japonica)
  • Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
  • Rynkerose (Rosa rugosa)
  • Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
  • Sibirbergknapp* (Phedimus hybridus)
  • Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
  • Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
  • Tromsøpalme (Heracleum persicum)
  • Vasspest (Elodea canadensis)
  • Smal vasspest (Elodea nuttallii)

*Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetning til eller på grønne tak. For utsetting på grønne tak i kommuner med forekomst av naturtypen åpen grunnlendt kalkmark, kreves det imidlertid tillatelse. 

Vasspest og smal vasspest er vannlevende, som det er egne regler for

Se hele lista vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer

 

Hva heter arten?

Med appen Artsorakel på mobilen kan du ta bilde av en art, få vite hva den heter og lære mer om den.

I tillegg til de vanlige artene som hører hjemme i norsk natur, gjenkjenner appen også en rekke uønskede, fremmede plantearter fra Fremmedartlista. Men denne appen gjenkjenner ikke hageplanter. 

Det er utviklet flere apper som bruker kunstig intelligens til å foreslå hvilken art du har tatt bilde av.

Appen har lært hvordan arter ser ut ved å trene på bilder av arter som lever fritt i norsk natur. Arter som bare finnes i hager, kjenner appen derfor ikke igjen, men den foreslår det som ligner mest av det den kan. Appen er et hjelpemiddel, ikke en fasit.

Hvis du bruker appen Artsorakel til å gjenkjenne en art, og i tillegg legger den inn i Artsobservasjoner etterpå, så bidrar du til det viktige arbeidet med å kartlegge hvilke arter vi har i Norge. Data som blir verifisert legges inn i den globale databasen GBIF og brukes av forskningsmiljøer i hele verden.

Eksempel på en annen app, som også har de samme egenskapene, og leverer data til GBIF, er INaturalist. En forenklet og brukervennlig versjon av denne appen, er SEEK

Ikke del planter ukritisk med andre

Hvis du allerede har en av de 28 plantene på lista ovenfor i hagen din:
Du har lov til å ha den der den står, men du kan ikke flytte, gi bort eller selge den videre.

      

Unngå at planter rømmer

Planter som forviller seg utenfor hagene kan utgjøre et problem for norsk natur. Denne lista viser hvilke arter som utgjør en risiko for naturmangfoldet i Norge (økologisk risiko). Her finner du en samlet oversikt over alle fremmede arter i Norge:

Hvis du vil lese mer om arten:

  1. Søk på navnet, for eksempel hagelupin, i søkefeltet.
  2. Klikk på navnet på arten i lista, for å lese mer om den.

I denne lista ser du også hvilken kategori av risiko planten tilhører.

56 prosent av artene på denne lista har spredd seg til naturen ved at de har forvillet seg, eller rømt fra det området de er satt ut i. De fleste av disse er planter som forviller seg fra hager. Du kan lese mer om hagerømlinger her:

 

 

Slik kaster du hageavfall

Mange av de uønskede fremmede plantene i norsk natur har spredd seg fra hagene våre, derfor kaller vi dem hagerømlinger. Selv om mange hageeiere dumper hageavfall i naturen, så er det faktisk forbudt. Det gjelder alt hageavfall, også det som ikke inneholder fremmede arter.

Alt hageavfall sorteres og leveres på kommunens avfallsdeponi

Bli kjent med hvilke arter du har i hagen, og sortér hageavfallet etter inndelingen på kommunen sitt avfallsmottak. Sortér på: 

  • vanlig hageavfall (uten fremmede arter)
  • avfall som inneholder uønskede, fremmede plantearter
  • naturlige og bearbeidede løsmasser  

Avfall som inneholder fremmede plantearter 

  1. Små mengder fremmede arter kan kastes i beholderen for restavfall.
  2. Store mengder pakkes godt inn i tette avfallssekker, og leveres til din nærmeste gjenvinningsstasjon. Der går det til forbrenning, slik at vi unngår spredning til naturen. 
  3. Levér sekkene for seg, på gjenvinningsstasjonen i kommunen din.

Avfall som ikke inneholder fremmede plantearter

Hageavfall er en viktig ressurs, som kan resirkuleres til næringsrik kompost og jordprodukter.

  • Hageavfall, som ikke inneholder fremmede plantearter, kan du enten levere til din nærmeste gjenvinningsstasjon eller kompostere selv. 

Hageavfall som leveres til gjenvinning blir kompostert, og derfor skal du ikke levere fremmede plantearter sammen med annet hageavfall. Da risikerer du at de sprer seg.

Les mer om håndtering av hageavfall

Du kan lese mer om håndtering av hageavfall i kommunen din på nettsidene til gjennvinningsstasjonen din, på kommunens hjemmeside eller på Sortere.no:

 Her finner du ditt nærmeste renovasjonsselskap på et kart:

Håndtering av løsmasser

Løsmasser kan også inneholde fremmede arter, som for eksempel planterester eller frø. Kommunen har mottak av masser, gjerne i forbindelse med mottaket for hageavfall. Her kan du levere ikke-forurenset jord, sand, grus, stein, leire, torv og myr, tegl, betong (uten armering) og takstein.

Jobber du for eksempel i en kommune, som gartner eller i et verneområde, og skal håndtere løsmasser eller planteavfall med fremmede skadelige plantearter, se:

Det er forbudt å kaste hageavfall i naturen

Å dumpe hageavfall i naturen er forbudt. Det følger av: 

Forbudet mot dumping av fremmede organismer fremgår også av: 

Følg prinsippet om aktsomhet: Hageavfall er en stor kilde til spredning av fremmede planter. Vær derfor forsiktig når du kaster avfall fra hagen din. Veien fra hageavfallsfyllinger og ut i norsk natur er kort, så unngå å spre uønskede skadelige planter ved å behandle hageavfallet riktig. 

Andre regler for profesjonelle

Hvis du leier inn en gartner eller andre fagfolk til å jobbe i hagen din, gjelder andre regler. Utsetting av en del arter er søknadspliktig for andre enn private hageeiere.

Mer om fremmede arter

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid