Brytningsdemning (bund)

Hva er en brytningsdemning?

En brytningsdemning er en lang demning av torv, på tvers av helningen til myra. Den fungerer på samme måte som en vanlig demning, men den skal først og fremst bryte vannkanaler nede i torva under myroverflaten.

<bilde>

Metoden kan for eksempel brukes

• der grøftene går med helningsretningen og det er tett mellom grøftene
• i områder hvor vi antar, eller vet, at det øvre torvlaget er oksidert
• der myra liger inntil f.eks. jordbruksfelt eller kommersielt skogbruk, og du vil øke vannstanden i myra uten å påvirke disse områdene

Slik gjør du det

Fjern toppvegetasjonen først og ta vare på den.

Deretter graver du opp torva, snur rundt på den og komprimerer den ned igjen på samme sted. Fortsett denne prosessen langs en linje.

På denne måten lager du en tett vegg som bryter eventuelle vannkanaler nede i torva og fungerer som en demning.

Der katotelmen er intakt (og akrotelmen er grunn), vil denne teknikken være tilstrekkelig for å oppnå en tett nok vegg.

Hvor dypt må du grave?

Grav nedover til du ser at torva ikke lenger er påvirket. Du kan se at torva skifter farge, men det mest pålitelige kjennetegnet er konsistensen. Dersom torva kan formes og holder formen, er man nede i intakt katotelm.

Hvor dyp en brytningsdemning blir, kommer dermed an på hvor langt man må grave for å finne intakt katotelm.

Hent torvmasser fra uttakshull ved behov

Der den øverste delen av myra er oksidert på grunn av tett grøfting og/eller skog, vil det være nødvendig å bytte ut, eller legge til, torv.

Graver et uttakshull, og bytt ut den oksiderte torven med egnet torv fra katotelmen. Den oksiderte torva blir lagt i uttakshullet før det dekkes til med toppvegetasjon.

Kantdemning

En brytningsdemning langs kanten av en myr, kaller vi kantdemning.

En kantdemning kan for eksempel brukes på en myr som har blitt brukt til uttak av torv. Da er myra som regel høyere enn området rundt, og en kantdemning vil bidra til å holde vannet i myra.

Les mer om restaurering av torvuttak i kapittel x:

<lenke>

Konturdemning

En konturdemning er en brytningsdemning som følger konturene (høydekurvene) i området, i et gitt intervall (f.eks. per 20-40 cm fall). Ofte kan dette bety at demningene får slake kurver, som vist på bildet nedenfor.

<bilde>

Når bruker man denne teknikken?

Konturdemningen kan lages med og uten "fingre".

Finger

En finger bygges i forbindelse med en brytningsdemning, og bygges på samme måte. En finger er en kortere forgreining, som bygges vinkelrett på en lengre brytningsdemning.

Formålet til en finger er å bryte sidelengs vannstrøm langs demningen. Denne skal sikre at presset fra vannstrømmen fordeles på ulike punkter langs brytningsdemningen.

<bilde>

Nøyaktige lengder på fingrene må vurderes i felt ut fra terreng og vannføring. Noen tommelfingerregler:

• Bygg en finger hver 10-20 meter.
  • Mye vann betyr kort mellom fingrene, og lite vann betyr lengre mellom fingrene.
• Hver finger er mellom fem og åtte meter lang.
  • Med mye helling i terrenget, bygger du kortere fingre. Er det flatt, bygger du lengre fingre.

Det er viktig at skjøten mellom fingeren og brytningsdemningen er tett, slik at vannet holdes innenfor brytningsdemningen, og den respektive finger.