Brytningsdemninger

Brytningsdemninger brukes for å redusere vanntransport i torva og holde vannet tilbake i myrkroppen. De bygges på tvers av vannstrømmen og kan brukes både i grøftede områder og i myr uten synlige grøfter.

Metoden er særlig aktuell der grøftene ligger tett, og der vann siger ut av myra. Det er også aktuelt der torva er påvirket av grøfting og uttørking eller langs kunstige eller skarpe myrkanter.

Brytningsdemninger kan bygges med eller uten opphøyd del over bakken. Hovedfunksjonen ligger under myroverflaten.

1.1.1.1     Bygging av brytningsdemninger

Toppvegetasjonen fjernes og tas vare på før arbeidet starter. Deretter graves torva opp, komprimeres og legges tilbake slik at eksisterende vannkanaler brytes. Ved behov erstattes oksidert torv med intakt torv fra katotelmen.

Demningen skal følge terrenget og bygges ned til intakt torv. Den må være tett gjennom hele profilet. Etter ferdigstillelse dekkes den med toppvegetasjon.

Der den øverste torva er sterkt nedbrutt må denne erstattes med egnede torvmasser før demningen bygges ferdig.

1.1.1.2     Kantdemning

Kantdemninger brukes langs myrkanter for å hindre at vann siger ut av myra og videre tørker ut intakte myrmasser.

Metoden brukes ofte langs torvuttak, mot jord- eller skogbruksarealer eller der myra har en kunstig eller sterkt påvirket kant.

Kantdemningen bygges ofte sammen med reprofilering av myrkanten.

1.1.1.3     Konturdemning

Konturdemninger er brytningsdemninger som følger høydekurvene i terrenget. De bygges normalt med faste intervaller nedover myra, for eksempel for hver 20-40 cm høydeforskjell.

Formålet er å holde tilbake vann jevnt over større områder og redusere tap av vann nedover i terrenget.

Konturdemninger kan bygges med eller uten fingre.

1.1.1.4     Finger

En finger er en kort sidegren som bygges vinkelrett på brytningsdemningen. Den skal hindre vanntransport langs selve demningen og fordele vanntrykket på flere punkter.

Avstanden mellom fingre bør være på 10-20 meter, og de bør være 5-8 meter lange. I bratt terreng eller ved stor vannføring bør fingrene plasseres tettere. På flate partier kan både fingerlengde og avstand økes.

Det er viktig at overgangen mellom finger og hoveddemning er tett, slik at vannet ikke finner nye strømveier gjennom konstruksjonen.