Restaurering av torvuttaksområder
Tidligere torvuttak består ofte av grøftesystemer, dype uttaksgroper og tørre rygger mellom uttakene. Målet med restaureringen er å heve vannstanden, redusere videre nedbrytning av torva og legge til rette for ny torvmosedannelse.
Store og dype vannflater bør normalt unngås dersom målet er gjenoppbygging av myr. Grunne vannspeil gir bedre forhold for etablering av torvmoser.
Vanlige restaureringsmetoder er tetting av grøfter, demninger, brytningsdemninger, reprofilering, fylling av seksjoner, senkning av terreng og kammerdemninger.
Reprofilering
Reprofilering innebærer å slake ut bratte kanter og skråninger i torvuttaket. Formålet er å redusere erosjon, hindre utglidninger og forbedre sikkerheten i området.
Arbeidet utføres ved at toppvegetasjonen først tas vare på. Deretter flyttes torvmasser ned i uttaket, skråningen formes slakt, og toppvegetasjonen legges tilbake til slutt.
Skråninger bør normalt ikke være brattere enn 35°. Alle bratte eller loddrette torvkanter bør som hovedregel reprofileres.
Fylling av seksjoner
Ved fylling av seksjoner bygges torvfyllinger på tvers av torvuttaket slik at området deles opp i mindre enheter. Formålet er å heve grunnvannstanden, redusere størrelsen på vannflatene og skape grunne dammer mellom fyllingene.
Fyllingene bygges av stedegne torvmasser og skal være stabile nok til at gravemaskinen kan arbeide fra dem under restaureringen. Massene hentes normalt fra bunnen og kantene av uttaksområdet.
Senkning av terreng
I mange torvuttak ligger det tørre rygger mellom de tidligere uttaksfeltene. Dersom vannstanden heves til toppen av disse ryggene, kan resultatet bli store og dype vannflater.
Et alternativ er å senke ryggene ned mot eksisterende vannivå. På denne måten kan man skape et sammenhengende vått område uten store vannspeil.
Metoden innebærer normalt hogst av trær på ryggene, bevaring av toppvegetasjonen, utjevning av høydeforskjeller og tilbakelegging av vegetasjon etter avsluttet arbeid.
Kammerdemninger
Kammerdemninger brukes for å dele store torvuttak inn i mindre vannfylte kamre med kontrollert vannstand.
Formålet er å redusere bølgepåvirkning fra vind, begrense erosjon, skape grunne vannområder og forbedre forholdene for etablering av torvmoser.
Kammerdemningene bygges på tvers av uttaket og plasseres normalt for hver 20-40 cm høydeforskjell i terrenget. Vannstanden styres gjennom et kontrollert overløp eller en terskel.
Viktige hensyn
- Vannspeilet bør normalt ikke være dypere enn 40 cm. Overløp må forsterkes for å hindre erosjon, og forskjellen i vannstand mellom kamrene bør være liten. Overløpene bør plasseres vekselvis på motsatt side av hver demning, slik at vannet bruker lengst mulig tid gjennom systemet
Valg av metode
Valg av restaureringsmetode avhenger av torvuttakets utforming, ønsket vannstand og mål for restaureringen.
Som en generell tommelfingerregel brukes reprofilering for å slake ut bratte kanter, fylling av seksjoner for å dele opp store uttak og heve vannstanden, senkning av terreng for å redusere tørre rygger og store vannspeil, og kammerdemninger når vannstanden må styres i større torvuttak.