Demninger

Målet med demninger er å heve vannstanden i myra og holde vannet nær myroverflaten. Demningene skal også redusere erosjon og hindre at vannet fortsetter å renne i de gamle grøftene.

Som hovedregel bygges én demning for hver 20-40 cm fallhøyde i terrenget. Avstanden mellom demningene bør normalt ikke overstige 20-30 meter.

1.1.1.1     Torvdemninger

Torvdemninger er den vanligste demningstypen ved restaurering av grøfter. De bygges av egnet torv hentet fra katotelmen.

Før bygging fjernes toppvegetasjonen og nedbrutte masser i området der demningen skal stå. Demningen forankres ned under bunnen av det gamle grøfteløpet og bygges opp med komprimert torv.

Torvdemningen skal bygges av formbar torv fra katotelmen som forankres under grøftebunnen. Demningen skal være minst én skuffebredde bred og så lang at den ligger på utsiden av innsynkingen mot grøfta. Toppen skal ligge 20-40 cm over terrenget for å ta høyde for eventuell nedsenkning. Etter ferdigstillelse skal den dekkes med toppvegetasjon. 

Viktige hensyn

• Torv som inneholder mye røtter bør unngås. Hvis røttene ikke kan fjernes helt, bør de største sorteres ut.
• Stein skal ikke bygges inn i demningen. Stein skaper lekkasjepunkter og kan føre til erosjon og brudd.
• Demninger bør ikke bygges i frost, snø eller is. Når isen smelter vil konstruksjonen miste tetthet og funksjon.

1.1.1.2     Plugg

En plugg er en liten torvdemning som brukes der vannet enkelt kan presses opp og over grøfta. Den bygges etter samme prinsipp som en vanlig torvdemning, men er kortere og smalere.

Plugger brukes særlig der terrenget heller på tvers av grøfta og vannet naturlig kan ledes ut på myroverflaten. I slike situasjoner gir de samme effekt som større demninger, men med mindre massebruk og mindre arbeid.

1.1.1.3     Forsterkede demninger

Forsterkede demninger brukes der vanntrykket forventes å bli høyt, eller der konsekvensene av et brudd er store.

Typiske bruksområder er første eller siste demning i et grøftesystem, dersom man demmer opp et senket tjern, eller i områder med stor vannføring eller erosjonsfare.

Demningene bygges etter samme prinsipp som vanlige torvdemninger, men forsterkes med tømmer, plank eller ekstra dimensjoner.

1.1.1.3.1   Forsterkning med tømmer

Bartrær er normalt best egnet fordi de har lengre levetid enn løvtrær. Tømmeret forankres i torva, og konstruksjonen pakkes inn med torv før den dekkes med toppvegetasjon.

1.1.1.3.2   Forsterkning med plank

Plank kan brukes der naturlig tømmer ikke er tilgjengelig. Plankene forankres godt på begge sider av grøfta og pakkes inn med torv. Ferdig konstruksjon skal dekkes med vegetasjon på samme måte som andre demninger.

1.1.1.4     Terskel

En terskel brukes når vannet skal ledes kontrollert over konstruksjonen, i stedet for å spres ut over myra.

Terskler brukes blant annet i torvuttak, bekkeløp, områder med store vannmengder eller som overløp i demninger.

Forskjellen mellom terskel og demning er at terskelen leder vannet kontrollert over et definert overløp, mens en demning primært skal spre vannet ut i terrenget.

Ved innbygging i torvdemninger bidrar terskelen til å redusere vanntrykket på demningen, kontrollere vannstanden oppstrøms og redusere erosjon ved høy vannføring.

Terskler skal ikke dekkes med toppvegetasjon der vannet er ment å renne over.

 [AH1]Tekstboks