Grøfting og torvmasser

Hva skjer med myra når den grøftes?

Grøfting senker vannstanden i myra og fører til økt nedbrytning av torva. Over tid synker myroverflaten sammen, særlig langs grøftene. Ved restaurering må tiltakene være brede nok til å ta igjen denne innsynkningen, ellers vil vannet finne tilbake til grøfta.

1.1.1.1     Grøftevollene

En grøftevoll er torvmasser som ble lagt opp langs grøfta da den ble gravd. Ved restaurering skal grøftevollene normalt fjernes og jevnes ut som en del av arbeidet med å tilbakeføre terrenget til en mer naturlig tilstand.

Massene fra grøftevollene kan brukes som fyll i grøfter ved undergraving eller som fyll i uttakshull. Torv fra grøftevoller er ofte oksidert og nedbrutt etter mange år med tilgang på luft. Slike masser er dårlig egnet til å holde tilbake vann og skal derfor ikke brukes i demninger eller andre konstruksjoner som skal holde tilbake vann.

1.1.1.2     Bruk av torvmasser i restaureringen

Konstruksjoner som demninger og plugger skal bygges av torv som kan formes og holde formen etter komprimering. Denne torva hentes normalt fra katotelmen, det vannmettede laget under den levende overflaten.

Bruk egnede torvmasser til konstruksjoner, og bruk nedbrutte masser som fyll der det ikke stilles krav til tetthet.

1.1.1.3     Uttakshull

Uttakshull brukes til å hente torv til demninger og andre restaureringstiltak. Plassering og form på uttakshull er viktig for å unngå nye hydrologiske problemer.

Uttakshull skal ligge oppstrøms demningen eller grøfta det arbeides med og ligge så langt unna tiltaket at vann ikke ledes gjennom uttakshullet. De skal ha slake kanter av hensyn til sikkerhet og naturlig terrengform, og være maksimalt 75cm dype. Etter bruk skal de fylles med overskuddsmasser.

Dersom det finnes toppvegetasjon, skal denne legges tilbake over uttakshullet. Dersom vegetasjon mangler, kan kvist legges på toppen for å legge til rette for etablering av torvmoser.

1.1.1.4     Toppvegetasjon

Toppvegetasjonen omfatter alle levende planter i overflaten, inkludert torvmoser, starr, lyng og annen vegetasjon. Denne skal tas vare på under restaureringsarbeidet og legges tilbake etterpå.

Vegetasjon fra våte områder bør brukes på våte flater, mens vegetasjon fra tørrere grøftevoller egner seg bedre på demninger og andre opphøyde konstruksjoner.

Dersom toppvegetasjonen ikke strekker til, skal den prioriteres i demninger og konstruksjoner, deretter restaurerte grøfter og til slutt til uttakshull.

Det er som hovedregel bedre å dekke bar torv med tilgjengelig vegetasjon enn å la torva ligge ubeskyttet. Vegetasjonsdekket reduserer erosjon, begrenser nedbrytning og bidrar til raskere revegetering.