Hogst

For å få tilgang på området som skal restaureres er ofte hogst første tiltak. Trær som har etablert seg etter grøfting skal fjernes, men trær som er eldre enn grøftene bør stå igjen. Levende fremmede treslag bør fjernes.

Felte trær kan brukes som bærelag for maskiner, forsterkning i demninger eller fyll i grøfter og uttakshull. Gran bør prioriteres som fyllmateriale i grøfter og uttakshull, deretter furu og til slutt bjørk.

Stubber skal kappes så nær bakken som mulig, men normalt ikke graves opp, da dette skader vegetasjonen. Trær og røtter som graves ned skal ikke stikke opp over overflaten.

Ved store skogmengder bør avvirkning og utkjøring planlegges på frossen mark. Der dette ikke er mulig kan lette maskiner og små lass redusere terrengskader.

Det skal ikke settes igjen flere trær enn at ønsket vannstand kan oppnås etter restaurering.

1.1.1.1     Hogst langs grøfter

Det ryddes normalt et belte på 3-5 meter på hver side av grøfta slik at gravemaskinen kan arbeide fritt. Hele grøftevollen skal ryddes.

Underskog ryddes først, deretter større trær. Hogst på barmark gir lavere stubber og er derfor å foretrekke.

1.1.1.2     Hogst på myrflata

Omfanget av hogst på myrflata avhenger av restaureringsmålet og hvordan myra var før grøfting. Tidligere åpne myrer bør normalt restaureres mot et åpent preg, mens myrer med naturlig tresetting kan beholde noe skog.

Døde eller særpregede trær kan stå igjen dersom de ikke hindrer restaureringen og ikke er fremmede treslag.

Manuell hogst er normalt mest skånsomt for myra.

1.1.1.3     Hogst i kantsoner

Grøfter i kantsoner bør som regel restaureres for å gjenopprette myras hydrologi. Dette kan kreve hogst av trær i kantsonen.

Ved kantsoner mot vassdrag gjelder egne regler, og inngrep er normalt søknadspliktige. Langs vassdrag kan det være hensiktsmessig å beholde løvtrær som er en naturlig del av kantvegetasjonen.