2. Forundersøkelse av aktuelle myrområder

Etter å gå gjennom kapittel 1 sitter man igjen med flere myrområder som er drenerte. Det er ikke alle disse myrene som nødvendigvis er aktuelle for restaurering. Det må gjøres undersøkelser for å konkludere om det et relevant prosjekt å gå videre med. Dette kapittelet beskriver hvordan man kan gjennomføre slike undersøkelser. Det går også gjennom elementer som er viktige å ta høyde for når man skal konkludere med om et prosjekt er relevant eller ikke.

Ved skrivebordet

Det første som gjøres er å undersøke kart for området. Dette er fordi det gir mye kunnskap om området, og er et viktig kunnskapsgrunnlag å ta med seg før man drar ut i området. Da vil man ha et bilde av hva det er viktig å se nærmere på, og hvilke hensyn som er viktige å ta i dette området. Det kan være nyttig å fylle ut en tabell slik som denne:

Etter å ha gjort de første undersøkelsene ved skrivebordet og er klar for å gå ut i felt bør man, dersom det er aktuelt, ta kontakt med grunneier å informere om at man skal ut i felt. Selv om dette ikke er en plikt, kan det være en fordel å tidlig etablere et positivt forhold til en eventuell grunneier for at restaureringen blir en positiv opplevelse for alle involverte.

Befaring i felt

Etter å ha besvart de første spørsmålene ved skrivebordet, og kanskje laget seg noen nye spørsmål, er det på tide å gå i felt. Dette er både for å besvare de spørsmålene det ikke er mulig å besvare ved skrivebordet, men også for å gjøre feltbekreftelse av de undersøkelsene man allerede har gjort. I felt kan det også være lurt å følge en tabell slik som denne:

Prioritering

Enn så lenge er det gode finansieringsmuligheter for myrrestaurering, men dette kan endre seg, og det er derfor viktig å ha en oversikt over hvilke områder som er prioritert. Dersom det er aktuelt å restaurere myra og det er lagt en god plan, kan man søke om midler for å få den restaurert, men det er ingen garanti for tilskudd. Det er derfor viktig å gå videre med realiserbare prosjekter.

Det finnes langt flere grøftede myrer enn det er mulig å restaurere samtidig. For å få størst mulig effekt av ressursene som brukes, bør restaureringen rettes mot områdene som gir størst samlet nytte for naturmangfold, klima og økologiske funksjoner. Plan for restaurering av våtmark legger til grunn tre likestilte mål: reduserte klimagassutslipp, klimatilpasning og bedret økologisk tilstand.

Myrer med høye naturverdier bør prioriteres først. Dette gjelder særlig truede og rødlistede myrtyper som rikmyr, slåttemyr og typisk høgmyr. Rikmyrer er blant de mest artsrike myrtypene i Norge og huser mange sjeldne arter. Også myrer som er viktige leveområder for truede eller rødlistede arter bør gis høy prioritet.

Ved prioritering er det viktig å se myra i sammenheng med landskapet rundt. Restaurering av myrer som binder sammen naturområder eller inngår i større våtmarkskomplekser kan styrke den økologiske sammenhengen i landskapet og gjøre naturen mer robust mot klimaendringer. Konnektivitet bør derfor være en viktig del av vurderingen.

Potensialet for å redusere klimagassutslipp bør også vektlegges. Myrer med dype torvlag og fungerende grøfter har ofte store utslipp som følge av drenering. Restaurering av slike områder kan redusere nedbrytingen av torv og bevare store karbonlagre. Myrer med dype grøfter og betydelige gjenværende torvmasser bør derfor prioriteres høyere enn områder der grøftene har mistet mye av sin effekt.

Myrer i verneområder eller Ramsarområder bør også prioriteres høyt. Disse områdene er allerede identifisert som spesielt verdifulle, og restaurering kan bidra til å opprettholde eller forbedre naturverdiene som vernet skal ivareta.

Når naturverdier og forventet miljøgevinst er vurdert, bør kostnadseffektivitet og gjennomførbarhet inngå i den endelige prioriteringen. Prosjekter som gir stor miljøgevinst til relativt lave kostnader, bør normalt prioriteres foran prosjekter med tilsvarende gevinst og høyere kostnader. Samtidig bør restaurering ikke komme i konflikt med viktige jord- eller skogbruksinteresser, annen infrastruktur eller grunneiers ønsker for arealet. Restaurering gjennomføres i all hovedsak i områder som ikke har ført til produktiv skog eller jordbruksarealer.

Samlet sett bør restaurering prioriteres til myrer med høye naturverdier, stor betydning for økologisk sammenheng og stort potensial for å redusere klimagassutslipp. Deretter bør kostnadseffektivitet og praktisk gjennomførbarhet brukes til å velge mellom de mest aktuelle områdene. Dette gir størst samlet effekt av restaureringsarbeidet.