3. Kartlegging av myr for restaurering

Disse undersøkelsene gjøres for å få en bedre oversikt over den aktuelle myra, og for å samle informasjon som kan brukes når til å lage en plan for restaurering senere. Mange av undersøkelsene som gjøres er like de som gjøres i trinn 2, men resultatet blir mer nøyaktig. Dette er fordi man tar flere prøver, og er mer detaljert i informasjonen man samler. Hvordan disse undersøkelsene gjøres er beskrevet i dette kapittelet.

Dybdemål

For å lage en god plan må det tas gode mål av myra. Det må gjøres mål av myras størrelse, og det må gjøres dybdemål over hele myra for å få oversikt over hvor dyp myra er. Dette kan variere stort mellom forskjellige deler av myra, og det er derfor viktig at det gjøres mål jevnt utover. Dette kan også være med på å oppdage eventuell helning i grunnen på myra som ikke ble oppdaget ved trinn 2, og som kan ha stor påvirkning på hvordan restaurering gjennomføres.

Grøfter

I tillegg må grøftene kartlegges og befares. Det er viktig med en slik gjennomgang for å finne mulighetene for restaurering og tetting av grøfter. Dette er også viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke demninger som skal brukes ved forskjellige områder.

Andre interesser i området

Når man skal restaurere myr kan det hende at det er andre interesser i området som må tas hensyn til. Naturen brukes av mange, og ved restaurering vil det skje en stor endring av terrenget, i tillegg til at selve restaureringen ofte innebærer bruk av store maskiner og større inngrep. Dersom restaureringen er vellykket vil også vannstanden i myra øke, og dette kan være til endret erosjonsmønster eller oversvømmelse av nærliggende infrastruktur, spesielt dersom denne ble etablert etter at myra ble grøftet.

Kulturminner

Kulturminner kan forekomme på alle myrer, og spesielt i myr siden de kjemiske forholdene i myra bevarer organiske materiale og reduserer forråtnelse. Likevel er det spesielt på den utvalgte naturtypen slåttemyr man bør være spesielt påpasselig med kulturminner. Her står det ofte igjen hesjer og annet utstyr som ble benyttet under slått, av en slik alder at det er automatisk fredet over kulturminneloven.

Friluftsliv

Det kan være etablerte turstier eller skiløyper i området. Her kan det ble en konflikt der en etablert sti ikke lenger kan benyttes etter restaurering, eller at gjentakende ferdsel i området kan føre til markskader og redusere måloppnåelsen til restaureringen.

Jakt

Jakt og myrrestaurering kan komme i konflikt med hverandre på flere måter. Dersom arbeidene gjennomføres i jakttida, kan maskiner og folk forstyrre viltet. Restaurering kan også oversvømme jegeres vanlige traseer eller installasjoner. I tillegg kan myrrestaurering endre viltets bruk av området. Det mest sentrale her er å tidlig ta kontakt med lokale jaktlag og rettighetshavere og avklar eller vurder om tidspunkt for restaurering kan tilpasses jakta.

Kartlagte arter og naturtyper

Dersom det er gjennomført kartlegging på et område som skal restaureres er det viktig å ta hensyn til eventuelle truede arter og naturtyper. Det kan også være en viktig del av prioriteringsgrunnlaget for restaureringen, siden restaurering kan styrke livsgrunnlaget til arter som er avhengig av myr, og til ulike myrer som er prioriterte naturtyper.

Veier

Veier kan både påvirke myra og bli påvirket av myra. Dersom det er en vei i nærheten av myra som skal beholdes under restaureringen er dette viktig å ta hensyn til under planlegging og gjennomføring av restaurering. Det er viktig å ta hensyn til grøfter og vannstand på en slik måte at veien ikke blir oversvømt, men også slik at veien ikke blir skadet av et endret erosjonsmønster.

En vei kan også være et hinder for restaurering ved at den fungerer som en voll vannet ikke kan passere gjennom. Spesielt dersom den ligger midt i et myrområde. Det er i denne sammenhengen viktig å vite hvilken vei annet beveger seg, og det kan være mulig å finne måter vannet kan bevege seg under veien for å fortsette den naturlige bevegelsen i myra.

Trær

Det må lages en oversikt over mengden trær på myra, og om det eventuelt er nødvending å gjennomføre hogst. I så fall må dette avklares og planlegges på forhånd, siden hogst helst skal gjennomføres når det er tele, for enklere gjennomføring og for å minimere kjørespor. Det må også avtales med grunneier hva som skala gjøres med tømmeret og hogstavfall, og eventuelt hva overskuddsmidlene skal brukes til og hvem de tilfaller.

Økologisk verdi

I forkant av restaureringen bør det gjøres en vurdering av den økologiske verdien til myra. Det er flere faktorer som avgjør den økologiske verdien av myra. Det er svært relevant hvilken myrtype det er, siden noen myrtyper (slik som rikmyr og slåttemyr) er kjente for å være svært artsrike og derfor ha høy økologisk verdi.

I tillegg til økologisk verdi i form av artsrikdom og sjeldne naturtyper er også konnektivitet viktig for den økologiske verdien til et område. En mindre artsrik myr som sett alene ikke nødvendigvis har prioritet for restaurering kan likevel ha en stor økologisk verdi på grunn av konnektivitet til andre områder, og at restaurering av denne myra kan føre til at en art får et mye større område å bevege seg på, og at den motvirker kritiske flaskehalser for bestander.

Tilgjengelighet

Før restaureringen må det vurderes om myra er tilgjengelig for nødvendige maskiner og utstyr. Undersøk om det finnes egnede adkomstveier, og om trær, grøfter eller andre hindringer gjør det vanskelig å komme fram. Vurder også veienes bæreevne og hvilke maskiner som kan brukes uten å skade vei eller terreng.

Planlegg adkomsten med utgangspunkt i at vannstanden vil stige under og etter restaureringen. Økt vannstand kan redusere framkommeligheten og gjøre det vanskeligere å transportere maskiner og utstyr ut av området.