Datasettet om arter av nasjonal forvaltningsinteresse er en del av det offentlige kartgrunnlaget (DOK), og synliggjør hvilke arter som skal vektlegges i saksbehandling. Datasettet viser kartlagte forekomster av arter som Miljødirektoratet anser for å ha nasjonal forvaltningsinteresse.
Datasettet gir verdifull informasjon for blant annet den kommunale arealplanleggingen og annen planlegging av arealbruk. Samtidig gir datasettet føringer for hvilke arter vi bør prioritere å kartlegge.
Hva viser kartet?
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse er valgt ut etter åtte utvalgskriterier. Forekomster av arter som oppfyller disse kriteriene blir lagt inn i Artsdatabankens Artskart. Kartet oppdateres kontinuerlig med nye funn.
Observasjonene som er registrert på kartet skal innfri spesifikke kvalitetskrav for geografisk presisjon på data og registrert aktivitet.
Vær oppmerksom på at sensitive opplysninger, som hekkeplasser for rovfugl og hiområder for rovdyr, ikke er inkludert.
Å kartlegge arter av nasjonal forvaltningsinteresse er nødvendig for å oppfylle nasjonale miljømål, forvaltningsmål for arter og krav i lover om artsbeskyttelse og internasjonale avtaler som Bernkonvensjonen.
Datasettet er også knyttet til arter som dekkes av innsigelsesrundskrivet T-2/16 om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet, og andre viktige verktøy som Veilederen for konsekvensutredninger for klima og miljø. Begreper og grafikk i datasettet følger de samme retningslinjene som brukes i konsekvensutredninger for klima og miljø.
Hvordan tolke kartet?
Hvilke arter er inkludert?
Hvilke observasjoner er inkludert?
Funksjonen til datasettet om arter av nasjonal forvaltningsinteresse er først og fremst rettet mot arealforvaltning. For å gi arealforvaltere relevant og informativ data, er dataene filtrert på egenskapene presisjon og aktivitet.
Presisjon
I datasettet om arter av nasjonal forvaltningsinteresse er kun forekomster med tilfredsstillende presisjon inkludert, med tanke på å bruke dataene i arealforvaltning. Presisjonskravet varierer mellom artsgrupper, og derfor må artstabellen brukes for å se hvilke presisjonskrav som gjelder for en gitt art.
Presisjon er et mål på hvor nærme et oppgitt punkt er til observasjonen som ble gjort i felt. Dette betyr at punkt med lav presisjon (høyt antall meter) innebærer en usikkerhet knyttet til om punktet er satt på rett plass i forhold til hvor arten ble observert.
Merk, begrepet 'presisjon' brukes litt forskjellig ut fra formål og omstendigheter, og overlapper i dette tilfellet med begrepet 'nøyaktighet'.
Vær oppmerksom på at noen bruker presisjon feil når de rapporterer. For eksempel vil noen oppgi presisjon på ti meter, når de mener at ti meter rundt punktet er dekket av for eksempel en orkidé.
Aktivitet
I hovedsak vil datasettet kun vise funn hvor registrert aktivitet reflekterer at området brukes til eller reproduksjon, slik at arten i stor grad blir påvirket av arealpåvirkninger. For arter, slik som virvelløse arter, hvor slike atferder er særs vanskelig å skille, har man ikke aktivitetskrav.
For arter med krav om aktivitet, blir observasjoner hvor det ikke er registrert aktivitet utelukket. Aktivitetskravet varierer mellom artsgrupper, så du må se til artstabellen for å se hvile aktiviteter som inkluderes for en gitt art.
Vær oppmerksom på at aktiviteter som 'overflygende' eller 'forflytting' ikke er inkludert. Dette kan være viktig informasjon for svært store arealplaner slik som KVU og nasjonale planlegginger, slik som nasjonal ramme for vindkraft. Her kan aktiviteter som 'forflytting' kan reflektere viktige trekkruter.
Andre kartlag
Under følger kartlag som også er inkludert i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse, men som i seg selv ikke nødvendigvis inngår i alle arealplansaker. Disse er allikevel nyttige i andre sammenhenger for miljøforvaltningen.