Dverggåsa er en av Norges mest truede fugler
Ved starten av 1900-tallet var dverggåsa vidt utbredt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Siden da har antallet fugler gått kraftig tilbake. Fra starten av forrige århundre bidro jakt til at den tallrike dvergåsbestanden ble kraftig redusert.
I dag forekommer dverggåsa overveiende i Nord-Sibir, men fortsatt hekker noen få par i Finnmark.
Dverggåsa er truet globalt, og internasjonalt har den status som sårbar. I Norge er dverggåsa oppført som kritisk truet på rødlista for arter.
Flere forhold påvirker dverggåsa både i hekkeområdet i Norge og langs trekkruta.
- Dverggåsa påvirkes av forstyrrelser i hekkeområdet (for eksempel rødrev).
- Viktige rasteområder langs trekkruta endres av mennesker.
- Det foregår også ulovlig jakt langs store deler av trekkruta.
- Etter et godt hekkeår i 2023 ble 2024 ett mer normalår for dverggåsa. Fra 83 unger i 2023 ble det observert 28 unger i 2024 fra 10 ulike kull. Den årlige reproduksjonen varierer mye, og i 2020 kom én unge på vingene, fire i 2021 og sju i 2022.
- Forrige toppår for dverggåsa var i 2015 da 74 unger ble observert. I 2018 og 2019 kom til sammen 62 unger på vingene.
- 2024 var det 35. året med sammenhengende overvåking.
- 3 nye dverggås ble i 2024 påsatt gps-gsm halsbånd. Disse fikk navnene Frøken Kerkini (oppkalt etter overvintringsområdet i nordlige Hellas), Nyfrøkna og Ildgutt. Frøken Kerkini ble fulgt på sitt myte trekk østover mot Tajmyrhalvøya. På høsten trakk hun i retning overvintringsområdet via Kazakhstan og øst-Tyrkia, hvor hun sannsynligvis ble skutt seint i oktober.
Overvåking og tilrettelegging
Aktiviteter som påvirker dverggåsa, følges helt fra hekkeområdet i Norge, langs trekkrutene og i overvintringsområdene i Hellas. Dette skjer gjennom samarbeid mellom flere land.
I Norge har vi jobbet i flere tiår for å bevare dverggåsa. Dverggåsa har fått en egen handlingsplan og ifølge naturmangfoldloven skal den få et styrket vern, fordi den har blitt valgt ut til å være en prioritert art.
I arbeidet har det vært viktig å tilrettelegge for arten på rasteområder både om våren, høsten og i hekkeperioden. Gjennom Miljødirektoratet har Birdlife fått ansvaret for å overvåke dverggåsa i Norge.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for forvaltningen av dverggås.
Vi samarbeider tett med Birdlife, som kartlegger endringer i bestanden og gir råd om tiltak i Norge og internasjonalt.