Elleve flaggermusarter i Norge
Flaggermus tilhører jordas eldste dyregrupper, og det finnes mer enn 1450 arter. I Norge har vi elleve flaggermusarter hvor alle lever av insekter. Fire av artene er vurdert som truet i Norsk rødliste for arter 2021.
De fleste flaggermusartene i Norge holder til sør for Nordland. Nordflaggermus, vår vanligste art, yngler i Troms og er påvist helt opp til Finnmark.
Mennesker er den største trusselen
Europeiske flaggermus har to grunnleggende behov. Det ene er steder hvor de kan oppholde seg, som dagleier og dvalesteder, og det andre er tilgang på insekter. Alt som påvirker disse behovene har effekt på flaggermus.
Dyr som rovfugler, ugler, rev, mår og katt kan ta flaggermus, men mennesker er den største trusselen. Årsaken er at vi:
- bygger ned insektproduserende områder som våtmark, sumper, dammer og tjern
- ødelegger kantvegetasjon som både inneholder insekter og har funksjon som fluktlinje for flaggermus
- renoverer gamle bygninger, stenger gamle gruver og tuneller
- hugger løvskog, der mange insekter holder til, og gamle trær med hulrom
Flaggermus i hus
Få ville dyr er så knyttet til mennesker og kulturlandskap som flaggermus. De tilpasser seg nye miljøer og forutsetninger, bare behovene de har dekkes.
I Norge er flaggermus sterkt knyttet til bygninger og er spesielt avhengige av hus som ynglested. Noen flaggermusarter, som nordflaggermus, dvergflaggermus og skjegg- og skogflaggermus, bor ofte i hus og finner insekter i hager og rundt gatebelysning.
Flaggermusenes vanligste tilholdssteder er under takstein og pipebekledning, på loft og i trevegger, og hvor det ellers er sprekker slik at de kan komme til.
Flaggermus er ikke gnagere og gjør derfor normalt ingen skade når de oppholder seg i hus, verken på bygninger eller innbo. De bruker sprekker og hull som allerede finnes i huset for å komme seg inn.
Ulike tiltak kan gjøres for å få til et godt samboerskap eller for å få flaggermus til å foretrekke nye steder å bo, inkludert flaggermuskasser på husvegger eller lignende.
Behov for mer kunnskap
Kunnskapen om utviklingen i de norske bestandene, og hvilke trusler de ulike artene er utsatt for, er mangelfull, men en del kunnskap har vi.
Vi vet for eksempel at det er store variasjoner i levesett, som hvor de foretrekker å yngle og ha sine dagleier, og hvor de velger å beite og overvintre. Vi vet også hvor de flyr mellom disse områdene. Dette er faktorer som påvirker hvordan vi skal ta vare på de ulike artene.
Vi trenger mer kunnskap om hvordan de lever, hvordan de forskjellige artene bruker områder til forskjellig tid på året og hvor de er om vinteren. Det er også et stort gap mellom antall dyr vi kan observere om sommeren og det antallet vi finner om vinteren i Norge.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet er det nasjonale forvaltningsorganet for flaggermus i Norge.
Andre aktører
Statsforvalteren har det regionale ansvaret.
Norsk Zoologisk Forening hjelper til i spørsmål knyttet til flaggermus både når det gjelder tiltak for å ta vare på flaggermus, kunnskap generelt og rådgivning.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har flere forskningsprosjekter på flaggermus i Norge.
Internasjonale avtaler
Flaggermus er beskyttet i alle europeiske land, og det jobbes med å beskytte og forvalte oppholdssteder.
Det er derfor forbudt å drepe, skade eller fange flaggermus, eller holde dem i fangenskap.
Bonnkonvensjonen – Eurobats
Eurobats er avtalen for vern av europeiske bestander av flaggermus. Gjennom avtalen arbeider flere land for å identifisere viktige tiltak for å ta vare på flaggermus, kartlegge status og trender i ulike populasjoner og studere trekkmønster. Avtalens handlingsplan lister opp prioriterte tiltak.
Norge har vært medlem siden avtalen trådte i kraft i 1994.
Bernkonvensjonen og flaggermus
Norge har sluttet seg til Bernkonvensjonen. Konvensjonen ble opprettet i 1979, og den ble underskrevet av Norge i 1986. Formålet er å bevare ville arter av dyr og planter samt deres leveområder i Europa.
Konvensjonen innebærer fredning og beskyttelse av alle flaggermusarter i Norge.