4. Juridiske og økonomiske virkemidler

Det finnes en rekke juridiske og økonomiske virkemidler for å utløse de identifiserte tiltakene. Tiltakene i handlingsplanen gjennomføres innenfor til enhver tid gjeldende budsjettrammer hos forvaltningen.

4.1 Utenfor verneområder

Arbeidet med åpen grunnlendt kalkmark skjer i forlengelse av Oppfølgingsplan for trua natur. Dette innebærer at de fleste tiltakene har forankring i tverrsektorielle planer, jf. kap. 2.1, slik at de fleste offentlige myndigheter er forpliktet til å følge opp tiltakene i handlingsplanen.

Sentrale juridiske virkemidler i miljøforvaltningen som benyttes i handlingsplanoppfølgingen er:

• Naturmangfoldloven Kap. II – allmenne bestemmelser om bærekraftig bruk.
• Naturmangfoldloven Kap. VI – utvalgte naturtyper
• Forskrift om utvalgte naturtyper, jf. kap. 3.1
• Forskrift om fremmede organismer (hensyn til lokaliteter)
• Forskrift om utsetting av fremmede treslag (hensyn til lokaliteter)

Utenfor verneområder finnes det i dag flere finansieringskilder:

• Driftsmidler i miljøforvaltningen (organisering/forvaltningsmodell)
• Tilskuddsordninger – tiltak for trua arter, trua naturtyper, tiltak i UKL-områder, tiltak mot fremmede organismer, tiltak for ville pollinerende insekt.

Videre legger de identifiserte virkemidlene føringer for hvordan organisering av arbeidet bør foregå.

Åpen grunnlendt kalkmark er en naturtype av svært begrenset utbredelse og det er kompetansekrevende skjøtsel som skal gjennomføres. For åpen grunnlendt kalkmark er det foreløpig stor usikkerhet knyttet til muligheter for gjennomføring av skjøtsel og kvalitet ved gjennomført arbeid i forekomster utenfor verneområder.

For åpen grunnlendt kalkmark er det behov for forutsigbar og planlagt skjøtsel og det kan ikke forventes at dette gjennomføres utelukkende av frivillige med støtte fra tilskuddsordninger.

Videre utgjør bekjempelse av fremmede arter en betydelig del av kostnaden. For å nå angitt måloppnåelse må dette tiltaket iverksettes så raskt som mulig. Det foreslås det at en i større grad også benytter Statsforvalterens behovsinnmelding for tiltak hos Miljødirektoratet. Dette vil sikre en god styringseffektivitet for gjennomføring av aktuelle tiltak.

Utvalgt naturtype

Alle sektorer er pålagt å ta de særlige hensynene i arealforvaltningen som er knytta til at åpen grunnlendt kalkmark har juridisk status som utvalgt naturtype. Sektormyndighetene er også forplikta til å ta hensyn til utvalgte naturtyper i sin tilskuddsforvaltning, jf. naturmangfoldloven § 53.

Ulike sektorer bidrar gjennom sitt sektoransvar for miljø, til å ivareta naturtypen med langsiktig skjøtsel og ivaretagelse av egne arealer. Hvor mye ulike sektorer kan bidra til å nå forvaltningsmålet for åpen grunnlendt kalkmark som naturtype, bestemmes både av hvilke arealer sektorene forvalter, forholdet til nasjonale mål på sektorens ansvarsfelt og de til enhver tid økonomiske rammene prioritert til denne typen miljøtiltak.

Plan- og bygningsloven

Åpen grunnlendt kalkmark er en naturtype med svært begrenset utbredelse, hvor nedbygging og arealendringer er en pågående påvirkningsfaktor for naturtypen.

Ettersom åpen grunnlendt kalkmark er en utvalgt naturtype ligger mye av handlingsrommet for å styre påvirkningsfaktorene hos kommunene. Kommunen er viktig som planmyndighet. I rollen som planmyndighet legger kommunen ikke bare føringene, men de har også ansvar for å formidle hva disse føringene innebærer for interessenter. Interessenter vil være de som må informeres om begrensninger planer utgjør, og organisasjoner som kan være interessert i å gjennomføre tiltak.

Videre vil kommunene være viktig med omsyn til pressområder hvor kommunen som planmyndighet skal følge opp og håndheve areal- og reguleringsplaner. Disse legger rammene for aktiviteter som kan endre på tilstanden, slik som friluftsliv og hva som er tillatt av utbygging. For eksempel kan reguleringsplan legge inn bestemmelser som forhindrer etablering av plen og reduserer omfang av tilrettelegging slik som hellelagte gangveier. 

Strengere håndheving av strandsonen, jf. Sivilombudsmannens undersøkelser, er nødvendig for å forhindre ytterligere arealtap. Videre vil en rekke tiltak regnes som ‘vesentlig terrenginngrep’ (f.eks. etablering av kunstig sandstrand, utfylling, planering), og dermed kreve egen dispensasjonsbehandling, jf. PBL § 20-1 k.

Forskrift om fremmede organismer

Flere av de identifiserte problemartene i åpen grunnlendt kalkmark er regulert og/eller forbudt etter Forskrift om fremmede organismer. Kommunen sin rolle som forurensningsmyndighet innebærer også oppfølging og informasjonsformidling knyttet til håndtering av hageavfall, og dertil påvirkningsfaktoren fremmede arter.

4.2 Innenfor verneområder

Innenfor verneområder er forvaltningsmyndigheten ansvarlig for gjennomføring av skjøtsel, og kostnader dekkes over budsjettpost for tiltak i verneområder. Videre vil man innenfor verneområder jobbe i henhold til:

• Verneforskrifter
• Forvaltningsplaner/skjøtselsplaner for verneområder
• Midler til tiltak i verneområder (restaurerings- og skjøtselstiltak)
• Overvåking knyttet til tiltak, inkludert bevaringsmål