4. Virkemidler for å nå målene
4.1 Juridiske og økonomiske virkemidler
Sentrale juridiske og økonomiske virkemidler i miljøforvaltningen som benyttes i oppfølgingen av handlingsplan for slåttemark er:
- Naturmangfoldloven – spes. Kap II (allminnelige bestemmelser om berekraftig bruk) og Kap VI (om utvalgte naturtyper) (hensyn til lokaliteter)
- Forskrift om utvalgte naturtyper (hensyn til lokaliteter)
- Forskrift om fremmede organismer (hensyn til lokaliteter)
- Forskrift om utsetting av fremmede treslag (hensyn til lokaliteter)
- Driftsmidler i miljøforvaltningen (organisering/forvaltningsmodell)
- Tilskuddsordninger for naturmangfoldstiltak – som tiltak for trua naturtyper og trua arter, ville pollinerende insekter, verdifulle kulturlandskap (restaurering og skjøtsel)
- Forskrift og tilskuddsordning for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (ivaretakelse, restaurering og skjøtsel)
I tillegg benyttes egne tiltaksmidler til skjøtsel av slåttemark i noen verneområder. Denne handlingsplanen for slåttemark styrer imidlertid ikke prioriteringer hos forvaltningsmyndighet for verneområdene.
Andre sektorer bidrar med virkemidler til både å ivareta nødvendige hensyn og å utløse skjøtselsinnsats i slåttemark. Tilskuddsordninger i jordbruket (RMP og SMIL) bidrar ellers med den største sektorinnsatsen på skjøtsel. Også andre sektorer (bl.a. forsvar og samferdsel) bidrar med økonomi til skjøtselsinnsats på egne arealer med forekomst av slåttemark.
4.2 Organisering av arbeidet med handlingsplanen
Temaet er presentert under delmål 2 om effektiv organisering for å nå målet om tilstrekkelig slåttemark i skjøtsel.
Både Miljødirektoratet sin gjennomgang av virkemidler for å ivareta skjøtselsbetinga natur (2019) og kunnskapsgrunnlaget for slåttemark med oppsummering av resultater og erfaringer fra første handlingsplanperiode (Svalheim 2022) vektlegger den systematiske forvaltningsmodellen som ble valgt for dette arbeidet om en sentral suksessfaktor.
Modellen organiserer gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanen i et systematisk samarbeid mellom grunneiere/drivere, forvaltning og fagmiljø.
I flere fylker samordnes oppfølgingen av flere av de trua, skjøtselsbetinga naturtypene (slåttemark, slåttemyr, kystlynghei, naturbeitemark) innenfor denne forvaltningsmodellen. Dette gir både effektiviseringsgevinst i forvaltningen og bidrar til kvalitet i arbeidet.
Hovedkomponentene til forvaltningsmodellen er illustrert i figuren i kapittel 1.4.
I flere fylker samordnes oppfølgingen av flere av de trua, skjøtselsbetinga naturtypene (slåttemark, slåttemyr, kystlynghei, naturbeitemark) innenfor denne forvaltningsmodellen. Dette gir både effektiviseringsgevinst i forvaltningen og bidrar til kvalitet i arbeidet.
