Sammendrag
Slåttemark er semi-naturlig eng med gras- og urterik vegetasjon som er betinga av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Naturtypen omfatter også slåttemark med spredte trær, såkalte lauvenger.
Slåttemark er en kritisk trua naturtype i Norge. Den viktigste negative påvirkningsfaktoren er endra arealbruk, først og fremst ved at den tradisjonelle bruken med høsting av fôrressurser fra disse arealene opphører. Slåttemark ble i 2011 en utvalgt naturtype, som en av de første naturtypene gitt denne statusen med hjemmel i naturmangfoldloven.
For å oppfylle internasjonale forpliktelser, mål og forpliktelser i nasjonalt lovverk og nasjonale mål for naturmangfold, ble en nasjonal handlingsplan for slåttemark etablert allerede i 2009.
I 2023 er om lag 9000 daa fordelt på 1000 lokaliteter i langsiktig videreført skjøtsel for bevaring som resultat av tiltak i handlingsplanen. Innsatsen så langt bidrar til å ta vare på et betydelig utvalg enkeltlokaliteter. Dette er likevel ikke tilstrekkelig til å ivareta nasjonal utbredelse og variasjon av naturtypen og tilhørende artsmangfold på sikt. Om også skjøtsel på dagens nivå opphører, og uten noen videre tiltak, vil konsekvensen bli at slåttemark som naturtype, og trolig noe av det tilhørende artsmangfoldet, over tid går tapt fra Norge. Handlingsplanen videreføres derfor fram til 2037.
Det overordna målet i denne handlingsplanen er at naturtypen slåttemark ivaretas nasjonalt innenfor hele det naturlige utbredelsesområdet og at utviklingen bedres. Dette innebærer at utbredelse og forekomst av slåttemark i Norge, og tilstanden på arealene, bedres nok til at naturtypen blir klassifisert som mindre trua ved rødlistevurdering av naturtyper fram mot 2037.
Fire tematiske delmål skal bidra til å nå det overordna målet: langsiktig skjøtsel og restaurering i hele landet, effektivt samarbeid og organisering, god kunnskap og dokumentasjon, og god veiledning og formidling.
Handlingsplanen gir prioriterte tiltak for å nå hvert av de fire delmålene. Videre omtales virkemidler som vil være sentrale i gjennomføringen av planen, organisering av arbeidet og samordning på tvers.
Publisering av nye rødlistevurderinger av trua naturtyper vil være sentrale tidspunkter for å vurdere måloppnåelse for handlingsplanen. I tilknytning til rødlistevurderingene vil måloppnåelse og avstand til oppsatte mål evalueres underveis i handlingsplanperioden, og samla måloppnåelse i planperioden vil evalueres i sluttåret 2037.
Hay meadows
Habitat type = naturtype
Hay meadows are semi-natural meadows with high occurrence of grasses and herbs, highly dependent on upkeep through scything or mowing. The habitat type also includes hay meadows with deciduous trees. Hay meadow is a critically endangered habitat type in Norway. The biggest threat is land-use change, especially through ceasing traditional upkeep and use of harvested vegetation for hay, as such cease leads to overgrowth. Hay meadow was in 2011 one of the first habitats to be chosen by the Norwegian government as a selected habitat type.
The national action plan for hay meadows was established in 2009 to aid national duties and laws, as well as to reach goals and commitments in international conventions. This action plan is revised in this document. As of 2023, there is approximately 9000 daa hay meadows distributed over 1000 locations in long-term continued management with mowing or scything as a measure in the action plan. However, this is not sufficient to long term take care of the habitat type and its accompanying biodiversity within its whole natural range in Norway. If mowing and scything at the level it is today stops and no new measures are implemented, the consequence will be that hay meadows and their biodiversity will be lost. The action plan is therefore being continued to 2037.
The overarching goal of the action plan is to, long term, take care of the habitat type hay meadow within its whole natural range in Norway, while at the same time bettering its status. This means that the spread and occurrence of hay meadows in Norway, as well as their quality, need to be improved enough to make the habitat type classified as less threatened on the Red list assessment for nature types before 2037. Four thematic sub-goals will help reach the overarching goal: long-term management and restauration throughout the country, effective collaboration and organization, good knowledge and documentation, and good guidance and communication.
The action plan provides prioritized measures to reach each of the four sub-goals. Furthermore, central tools and techniques for implementing the plan, organizing work and collaboration across sectors are discussed.
The publication of new red lists for endangered habitat types will be important to assess target achievement and quality for the action plan. Target achievement and distance to the set goals will be assessed throughout the plan period, and overall target achievement will be evaluated in 2037.
