Et økologisk funksjonsområde er som oftest definert som artenes leveområde. For planter betyr dette artens voksested. For dyrene vil «leveområdet» inkludere områder de lever og forplanter seg, slik som elvebredder for elvesandjegeren og svaberg- og klippeområder for sommerfuglen klippeblåvinge.

Forskriftene konkretiserer nærmere hva slags type areal eller biotop som utgjør artens funksjonsområde.

Det er Statsforvalteren som skal avgrense og kartfeste økologiske funksjonsområder for de prioriterte artene de har i sitt område.

Det følger av nml. § 24 første ledd bokstav b, at det bare kan gis beskyttelse av økologiske funksjonsområder av mindre omfang. I forbindelse med prioritering av en art bør det likevel tilstrebes å definere det økologiske funksjonsområdet slik at det er stort nok til å oppfylle økologiske funksjoner som er viktige for overlevelse for arten. Hvor store slike områder kan være er det vanskelig å angi generelt, da det vil variere fra art til art og fra lokalitet til lokalitet.

Men alt areal som benyttes av den prioriterte må ikke nødvendigvis inngå i et økologisk funksjonsområde. Det kan være tilfeller der slike arealer bør holdes utenfor av ulike hensyn. F.eks. bør det unngås å ta med hager o.l.

Finn riktige arealer

Hvordan gå fram. Eksempler for ulike arter.

Grunneieravtale

Praktisk tilnærming.

Naturbase

Legge inn…