For grunneiere og andre som har et økologisk funksjonsområde for en prioritert art på eiendommen sin, kan det være nyttig å få klarhet i hva de kan og ikke kan gjøre i området.
Disse kan inngå avtale med forvaltningsmyndigheten som avklarer hvilke aktiviteter som er tillatt og ikke innenfor det økologiske funksjonsområdet.
En slik grunneieravtale åpner også for å tillate tiltak som ikke fullt ut tar hensyn til artens økologiske funksjonsområde.
En avtale må bygge på frivillighet fra grunneiers/rettighetshavers side.
Reglene for hva som er tillatt i forskjellige økologiske funksjonsområder for samme art kan variere. Hva som er tillatt, avhenger av områdets karakter og hvordan området brukes eller ønskes brukt.
Målet er å tilpasse forvaltningen til hvert område, og kun ha restriksjoner på aktiviteter som skader eller ødelegger arten i det aktuelle området.
Når avtalen utarbeides, bør du ta hensyn til trusler og påvirkningsfaktorer som er nevnt i kunnskapsgrunnlaget for arten (som rødlista for arter, handlingsplaner eller faggrunnlag), og til relevante tiltak som er nevnt der eller i lokale skjøtselsplaner. Du må også gjøre nødvendige tilpasninger basert på lokal kunnskap og forhold for å sikre en presis og forutsigbar forvaltning av arten.
Innhold i en grunneieravtale
Naturmangfoldloven og forskriftene om prioriterte arter setter visse rammer for innholdet i en grunneieravtale om bruk av økologisk funksjonsområde.
Avtalen kan ikke være i strid med forskriften
Avtalen kan ikke tillate aktiviteter som er forbudt etter § 4 tredje ledd.
Eksempel:
- I en avtale om bruken i et økologisk funksjomsråde for rød skogfrue, kan man ikke tillate «utbygging, vegbygging, kalkbrudd, flatehogst, skogplanting, sprøyting og gjødsling».
Avtalen kan ikke tillate uttak, skade eller ødeleggelse av arten, jf. § 3.
Eksempler på aktiviteter som er i strid med § 3 vil være
- masseuttak i en lokalitet med elvesandjeger
- utfylling med flis eller masse som begraver en forekomst av rød skogfrue
- sprøyting med et kjemisk bekjempelsesmiddel av en lokalitet med rød skogfrue
- uttak, skade eller ødeleggelse av vertsplanten smørbukk i det økologiske funksjonsområdet for klippeblåvinge
- punktutslipp i en innsjø med en prioritert vannplante som er sårbar for næringsavrenning.
For å kunne gjennomføre handlinger som er forbudt etter § 3 og § 4 tredje ledd, må det søkes om og gis dispensasjon.
<lenke – behandle søknad om dispensasjon>
Aktiviteter som kan inngå i avtalen
Med unntak av begrensningene nevnt over, åpner forskriften for å tillate visse aktiviteter som påvirker den økologiske funksjonen som området har for arten, gjennom en grunneieravtale.
Det generelle forbudet mot bruk som ikke er nøytralt eller positivt for artens økologiske funksjonsområde, gjelder dermed ikke for aktiviteter som er regulert i en slik avtale.
Eksempel:
- Det kan inngås avtale om begrenset hogst i et økologisk funksjonsområde for rød skogfrue, selv om dette kan føre til at det blir økt næringsinnhold i jorda, og dermed økt vekst av konkurrerende planter.
- Det vil imidlertid ikke kunne inngås avtale om flatehogst eller skogplanting, jf. forskriften § 4 andre ledd tredje punktum.
Andre eksempler på handlinger/bruk som det etter en nærmere vurdering kan inngås avtale om, er:
- planting av trær og busker til prydformål og mindre gravetiltak i et økologisk funksjonsområde for klippeblåvinge
- oppføring av mindre tilbygg, brygger og kaianlegg i et økologisk funksjonsområde for klippeblåvinge
- anlegging av tursti/kanalisering av ferdsel i økologiske funksjonsområder for dverggås, klippeblåvinge, rød skogfrue og elvesandjeger
Avtalen vil også kunne presisere rammene for bruk som kan være akseptabel i mindre omfang, men som kan være skadelig når påvirkningen blir mer omfattende, for eksempel beitetrykk i et økologisk funksjonsområde for en kulturbetinget karplante.
Sett vilkår i avtalen
Hvis avtalen tillater bruk som ikke fullt ut tar hensyn til artens økologiske funksjonsområde, gir den i praksis tillatelse til handlinger som ellers ville krevd dispensasjon etter forskriften § 8. Som ved dispensasjoner, bør slike avtaler inneholde vilkår som begrenser skadevirkningene av den tillatte bruken.
Vilkårene må ikke være strengere enn de som forvaltningsmyndigheten kan sette ved en dispensasjon. Eksempler på slike vilkår finnes under punkt 3.7.5.
Hvis grunneieren eller rettighetshaveren ikke vil inngå avtale med slike vilkår, må de søke om dispensasjon på vanlig måte.
Dispensasjon fra avtalen
Grunneier eller rettighetshaver kan søke om dispensasjon for handlinger som er forbudt etter avtalen, eller fra vilkår som er satt i avtalen for å begrense skadevirkningene av tillatt bruk.
Lenke behandle søknad om dispensasjon
Endring og opphør av avtalen
En avtale kan avsluttes av begge parter hvis prioriteringen av arten opphører, i henhold til naturmangfoldloven § 23 fjerde ledd.
Partene kan også kreve at avtalen endres eller avsluttes hvis det skjer noe utenfor deres kontroll som vesentlig påvirker artens bestand i området. For eksempel hvis arten forsvinner på grunn av ytre påvirkninger.
Brudd på avtalen, altså bruk som strider mot avtalens innhold, inkludert vilkår for å begrense skadevirkninger, skal behandles som brudd på § 4 andre ledd andre punktum.
Les mer om oppfølging av overtredelser her: <lenke steg 2>
Avtalen er tidsbegrenset og gjelder kun for den grunneieren eller rettighetshaveren som har inngått den. Hvis eiendomsretten til området overdras, opphører avtalen automatisk.
Mal for avtale